Vikingtiden

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

En oversikt over vikingtiden

Året er 789. Tre skip kom seilende inn og la seg ved havnen. Kongens representanter red ned og forsøkte å overtale de om bord til å besøke Kongens hall, men de ble hogd ned. Dette var de første skipene med vikinger som kom til England.

De aller fleste av oss lærer at vikingtiden begynte i 793, da vikingene angrep klostret på Lindisfarne. Dette angrepet er langt mer berømt enn det jeg fortalte om innledningsvis. Vikingtiden er en periode som spenner seg fra midten av 700-tallet og til 1050-1100-tallet. Denne perioden er definert av at vikinger drev med en utstrakt og systematisert plyndring og krigføring på hjemmebane og ute i Europa.

Ved inngangen til 800-tallet besto Skandinavia av en rekke forskjellige småkongedømmer med både løse og faste militære – og politiske allianser. På den tiden var Norge ikke et samlet rike, men folk var likevel bundet sammen av en felles kultur, språk og religion.

Vikingene angriper!

De første vikingangrepene i vest var rettet mot forsvarsløse kirker, klostre, handelssentre og landsbyer som lå langs kysten. Vikingene var på jakt etter kirkegods, slaver og andre luksusvarer de kunne bringe med seg hjem. Det var først mye senere at vikingene dro på tokt etter nye bosetninger.

Det er flere faktorer vi må se på for å finne en forklaring på hvorfor vikingene begynte å plyndre ut i Europa. Før det første var det befolkningsoverskudd i Norden som gjorde at flere kunne løsrive seg fra gårdsarbeid. Bruken av slaver var også utbredt og hadde betydning for dette. For det andre var skipsteknologien unik på den tiden, og den gjorde at vikingene kunne angripe raskt for å så trekke seg like fort tilbake. For det tredje var det konstante maktkamper mellom høvdinger og andre småkonger som gjorde at de trengte både makt og ressurser.

Vikingene drev ikke bare med plyndring, det foregikk også en utstrakt og fredelig handel med andre land.

Livet på gården

Gården var helt essensiell i vikingenes samfunn. Det var der familiene både bodde og arbeidet. Menneskene på gården produserte selv det de skulle leve av, og overskuddet gikk til handel eller byttehandel. Den ulike tilgangen på naturressurser gjorde at vikingene spesialiserte gårdsdriften sin. I Nord-Norge, for eksempel, spesialiserte man seg på fiske, mens Jæren, Østlandet og Trøndelag var rene drømmeplassen for korndyrking. Husdyrhold var også en viktig del av gårdsbruket.

Gården var også en sentral plass for såkalt gårdskult. Da samlet man seg og gjorde blot til de norrøne gudene. Dette for å blant annet sikre gode avlinger.

Norges første konge?

Ifølge mytene er Harald Hårfagre den første kongen i Norge. Han var konge fra 865-933, og i realiteten var han en småkonge som hadde sitt senter knyttet til Vestfold. Skal vi tro legendene og sagaene var det han som startet prosessen med å samle Norge til et kongerike. Alle senere norske konger skal stamme fra Harald Hårfagre.

Harald Hårfagre var konge over Vestfold og Opplandene, og etter sin mor arvet han Sogn. Ifølge sagaene var han en brutal konge med store ambisjoner, og etter lange og harde kamper beseiret han høvdingene på Vestlandet. Denne historiske begivenheten er best kjent som slaget ved Hafrsfjorden i 885. Kontroll over Trøndelag fikk Harald Hårfagre ved å inngå et forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson.

Til tross for at Harald Hårfagre kom lenger enn noen tidligere småkonge i prosessen med å samle Norge, klarte han ikke å gjennomføre rikssamlingen. Etter hans død ble de erobrede områdene delt mellom sønnene hans.

Vikingene blir kristne

Norden hadde stor kontakt med resten av den kristne verden gjennom handel, så kristendommen var ingen ukjent religion da Olav den hellige vendte tilbake til Norge og fikk innført den katolske kirke sin lære som den offisielle religionen i 1020.

Årsaken til at Olav den hellige ønsket å gjøre Norge kristent var at kristendommen ville gi ham den legitimiteten han trengte for å være enekonge. Han kunne bruke kristendommen til å nedkjempe lokal motstand og samtidig ville den nye religion skape et nytt fellesskap som gjorde det lettere å være enehersker.

Innføringen av kristendommen hadde også videre betydning for rikssamlingen. Vikingperioden sin slutt samfaller med innføringen av kristendommen, og rundt denne tiden opphører også vikingtoktene.

Litteraturliste 

Hjardar, Kim (2017). Vikingenes verden (3.opplag). Oslo: Spartacus

Bandlien, Bjørn (2018). Harald Hårfagre. Hentet fra: https://snl.no/Harald_H%C3%A5rfagre

Sigurdsson, Jon Vidar og Pedersen, Unn (2017). Landet blir kristnet. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/religion-og-verdensbilder/0813-landet-blir-kristnet.html

Sigurdsson, Jon Vidar og Pedersen, Unn (2019). Den mangfoldige vikinggården. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/hus-og-hjem/0803-den-mangfoldige-vikingtidsgarden.html