Rettslære 1

Velkommen til våre rettslære sider!
Unknown

Denne siden er dedikert til rettslære programfag vg2. Her finner du som elev alle rettsemnene i faget, samt svarforslag på en rekke eksamensoppgaver. Alle våre sider er skrevet av kompetente medarbeidere.

Vi har dessverre ikke kapasitet til å endre paragrafer hvis de endres underveis på oppgave-besvarelser. Men konklusjonen på oppgavene vil alltid være korrekt. Fagsidene er selvfølgelig alltid oppdatert etter det nyeste lovverket.

Liste over rettsemnene:

Lykke til med læringen!

Rettigheter for arbeidsgiver og arbeidstaker

En arbeidsavtale innebærer en rekke plikter og rettigheter for arbeidsgiver og arbeidstaker.
Styringsretten = arbeidsgiverens rett til å ansette, si opp, kontrollere og lede.
Restkompetanse = arbeidsgiverens rett til å avgjøre alle spørsmål som ikke er regulert av lovverk, kollektive avtaler eller arbeidsavtalen.
Arbeidsplikten = En typisk trekk ved en arbeidsavtale er at arbeidstakeren stiller arbeidskraften sin til disposisjon til arbeidsgiveren i arbeidstiden.
Etter hovedregelen i arbeidsmiljøloven skal arbeid avvikles mellom 06.00 og 21.00.
Lojalitetsplikten = arbeidstakeren er forpliktet til å ivareta arbeidsgiverens interesser. En arbeidstaker kan fritt disponere fritiden, men ikke i direkte konkurranseforhold. Det er også visse begrensninger på den generelle ytringsfriheten. Arbeidsgiveren kan nekte arbeidstakerne å uttale seg på vegne av firmaet.
De typiske pliktene for en arbeidstaker er altså:
-arbeidsplikten
-Lojalitetsplikten
-Taushetsplikten

Gjennom ansettelsen får også arbeidsgiveren plikter. Arbeidsgiverens plikter er først og fremst: Lønnsplikt og omsorgsplikt.
Lønnsplikten.
Alle har rett på lønn. Har bedriften gått konkurs skal det som er igjen i boet dekkes til lønn. Videre opprettes det er lønnsgarantifond. Alle som er sykemeldte har rett på full lønn så lenge de er sykemeldte. I de første to ukene betaler arbeidsgiver. De neste betaler folketrygden (nav). Permittering = rett til lønn i en viss periode. Permisjon er fritak for arbeidsplikt. Ofte grunnet med sedvaner og sterke velferdsgrunner. En gravid arbeidstaker kan under svangerskapet ta ut permisjon inntil 12 uker. Etter fødsel – 6 uker. Far og mor har totalt rett til ett år.
Omsorgsplikten.
Arbeidsgiverens omsorgsplikt er regulert gjennom lov og tariffavtaler.
Arbeidsmiljøloven har som hovedformål å sikre:
-arbeidstakerne et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon.
-trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
-nødvendig opplæring.
Arbeidsmiljøloven formålsparagraf (§ 1-1) forteller oss at loven skal sikre et godt arbeidsmiljø. Aml. § 4-1 stiller minstekrav at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.

Strafferett

Hva handler strafferetten om?

Strafferetten handler om forbrytelse og straff, det vil si om straffbare handlinger og konsekvensene av å begå slike handlinger. Strafferetten handler først og fremst om hvilke handlinger som er straffbare, hvilke vilkår som må være oppfylt for at en person kan straffes og hvilke reaksjoner denne personen kan bli møtt hvis han/hun straffes.

Vi deler strafferetten inn i to deler. Alminnelig strafferett og spesiell strafferett.
I alminnelig strafferett finner vi reglene som er felles for de fleste straffebudene. Et straffebud er en regel som forteller oss at visse handlinger kan føre til straff. Her behandler grunnvilkårene for straff og hvilke reaksjoner personen kan bli møtt.

I spesiell strafferett behandler vi det enkelte straffebudet, for eksempel reglene om tyveri eller drap. For at en person kan straffes i spesiell strafferett alle vilkårene i den alminnelige strafferetten være oppfylt.

Generelle vilkår for at en person kan straffes.
Lovhjemmel. Det må foreligge et lovbrudd for at en person kan straffes.
Straffrihetsgrunner. Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunner.
Tilregnelighet. Vedkommende må kunne stå for sine handlinger. Les mer om tilregnelighet her.
Subjektiv skyld. Vedkommende(subjektet) må selv ha gjort handlingen.
Alle de fire hovedvilkårene må være oppfylt for at en person kan straffes.

 Nødrett og nødverge.
I mange oppgaver vil du møte på personer som hevder de handlet under nødretten. Når man handler under nødrett, blir handlefriheten vår utvidet. Et eksempel kan være en lede som som er på tur i skogen finner en hardt skadet person. Siutasjonen er livstruende, og vedkommende må til sykehuset. Legen finner en bil, dirker opp døren og kjører til sykehuset. Denne handlingen er ikke bare lovlig, men også helt straffri. For at en person kan pårope seg nødrett, må det foreligge en nødssituasjon. Det må foreligge særdeles betydelig interesseoversikt. Og dersom det foreligger flere handlingsalternativer, må det som medfører minst skade, velges.

Nødverge er når man bruker makt for å beskytte seg selv eller andre. For å lese mer om nødverge, se straffeloven § 18.

Hvordan løse oppgaver i strafferett (metode).
Når du skal løse oppgaver i strafferetten må du kunne drøfte alle vilkårene som foreligger for at en person kan straffes. I tillegg må du gå inn på de spesielle vilkår som foreligger i din oppgave.
1. Generelle vilkår. Kan personen straffes?
2. Lovhjemmel. Bryter vedkommende noen lover?
3. Foreligger det noen straffrihetsgrunner?
4. Er vedkommende tilregnelig?
5. Subjektiv skyld. Er det den tiltalte som har gjort lovbruddet?

Etter du har drøftet alle vilkårene, må du se på hva som er spesielt i din oppgave. Hva er lovbruddet, og hvilke(n) lov(er) er brutt? Drøft dem basert på informasjonen i oppgaven, og aktuelle lover.