Eksempel på en novelle

Bokhyllen

Hun ser seg selv i det lange speilet. Bokhyllen bak henne er lys grå og har ingen bøker. Den likner på henne. Blek og naken. Øynene beveger seg langsomt fra føttene til magen og fra magen til ansiktet. Hun tar et skritt nærmere. Hun er så nærme seg selv som ingen annen person har vært før. Hendene hennes berører pannen og hun gransker de små arrene der. Over til nesen. Den er altfor stor, tenker hun. Hun presser to fingre forsiktig rundt nesetippen og ser for seg hvordan den ville sett ut om den hadde vært mindre. Så tar hun ett skritt tilbake og lukker øynene i håp om at noe er forandret når hun lukker dem opp igjen. Men huden hennes er fortsatt som den hvite bokhyllen. Håret hennes er svart som svartkråkens fjær. Det er langt. Hun kunne laget mange fine frisyrer med det, hadde det bare vært tjukkere og mindre flisete. Fregnedrysset over nesen minner henne om skitne regndråper. Ikke er hun høy og ikke er hun tynn. Brystene burde vært større og det burde også rumpa vært.

Moren hennes forteller ofte at hun er vakker, men det er løgn. For hun er ikke slik en jente på 17 år skal være. Sånne som henne skal ha en perfekt kropp, et perfekt utseende, perfekte tenner og ha det perfekte håret. Det har hun sett i motebladene. Et par Det Nye ligger på pulten hennes og hun tar et av dem opp. Hun blar i det og finner fram til motesidene, der en haug av vakre modeller poserer i vårens it-plagg. De har synlige ribben, solbrun hud, flat mage og sunt, tjukt, lyst hår. Jentene har milelange ben og helt fettfri, glatt hud. Hvorfor er hun ikke født slik? Hvem har bestemt at disse modellene er de rette skjønnhetsidealene?

Hun ser seg selv i speilet igjen. Tenker over hva som egentlig er perfekt og hvem som egentlig er perfekte. Et buldrende sinne i henne bygger seg opp. Ingen kan bestemme hva og hvem som er perfekte. Ikke en gang modellbyråene kan bestemme det. Sinne i henne vil ut. Det må ut, for hun orker ikke mer. Hun skriker. Det føles befriende. Hun føler en varm gysning strømme gjennom kroppen. Morgensolen skinner inn gjennom vinduet og treffer ansiktet hennes. Hun er fortsatt ikke flekkfri i ansiktet, men det gir henne en utstråling og en glød. Hva andre sier og mener har ingen betydning for henne lenger. Hun har gitt slipp på mindreverdighetstankene og endelig føler hun seg vakker. I speilet ser hun en jente med svart hår, skinnende som kråkesølv. Huden hennes er som den hvite nysnøen. Blek, men nydelig. Bokhyllen bak henne er tom og grå. Den ligner ikke på henne.

Hvordan analysere en novelle

Hvordan skrive en novelleanalyse? Hvordan analysere en tekst?

Å analysere en novelle, eller analysere en tekst, er veldig mye arbeid. Novelleanalyse kommer som oppgave i både skriftlig og muntlig norsk eksamen, studieforberedende eller påbygg. For å bli god til å skrive novelleanalyser gjelder det og bruke god tid, lete godt etter virkemidler, og å skaffe seg en god oversikt. Man blir ikke sekserkandidat over natten! Før vi begynner på hvordan man analyserer en novelle, skal vi se på hva som er forventet av en karakter 5 analyse:

Eleven har svart på alle delene av oppgaven. Analysen har hensiktsmessig struktur. Eleven sammenligner de to tekstene både når det gjelder fortellemåte og innhold, og gjør rede for språklige virkemidler. Svaret har en klar tematisk sammenheng og tydelig struktur. Det retoriske begrepsapparatet blir brukt på en relevant måte, og eleven gjør presist og oversiktlig rede for språklige virkemidler og viser hvordan de fungerer i teksten. Språket er godt, med et stort og variert ordforråd og varierte setningskonstruksjoner, uten formelle feil. Alt i alt viser eleven svært god kompetanse i faget. Svaret har fått karakteren 5.

MOTIV, TEMA OG BUDSKAP

Før du begynner med analysen er det viktig at du kan alle virkemidler i en analyse.

Når du skal begynne å analysere en novelle kan du stille deg følgende spørsmål:

  • Hva er det denne teksten handler om?
  • Hvordan kommer dette fram?
  • Hva vil forfatteren med teksten sin?Videre skal vi se på åtte punkter som du skal svare på i analysen – så her er det bare å sette i gang!

MOTIV, TEMA OG BUDSKAP
Disse ordenene kan være vanskelige å skille, men når vi går nærmere inn på dem, kan vi se at de har forskjellig betydning.
Med motiv mener vi med det en tekst handler om i det ytre og konkrete. Sammenlikner vi en tekst med et fotografi, er motivet det vi kan se på bildet; en situasjon, en opplevelse eller et inntrykk som kan danne utgangspunkt for ei fortelling eller et dikt. Eksempel på dette kan være mobbing, vennskap eller kjærlighet. Du kan begynne med å besvare hvilket motiv som gjelder for din novelle.

Tema: Når vi snakker om tema, mener vi det teksten handler om på en dypere plan. Vi må se de ulike momentene i teksten i sammenheng for å kunne slå fast hva teksten egentlig handler om. Her kan det være lurt å lese litt mellom linjene. Eksempel er novella blues, den novella tematiserer menneskers forvridde menneskesyn, rasisme og overfladiskhet. Hva tematiserer din novelle?

Budskap: De fleste tekster har et klart budskap til leserne. En forfatter har ofte noe på hjertet som personen ønsker å få ut. I novella at drepe et barn ønsker forfatteren at flere skal kjøre forsiktig i trafiken. Forfatteren i novella blues ønsker å få slutt på fordommer. Hva tror du forfatteren ønsker å få ut i din novelle?

Hva tror du denne konflikten handler om?

HANDLING OG KONFLIKT
Det er vanligvis en eller flere konflikter som danner utgangspunktet for novella. I noveller konsentrer forfatteren seg vanligvis for én konflikt. Men i for eksempel islendingsagaer finner vi flere konflikter. Hvilken gjennomgående konflikt som utgjør handlinga finner du i din novelle?

Handling: I noveller finner vi som regel en handling. I en fortellende tekst er det dermed mer vanlig med flere. Ofte finnes det ei hovedhandling og ei eller flere sidehandlinger. Sidehandlinger foregår gjerne på andre steder og til andre tidspunkt enn hovedhandlinga, og de kan spenne over et kortere eller lengre tidsrom. Handling er det personene gjør!

Sidehandlinger bidrar gjerne til å kaste lys over hovedhandlinga. De kan utdype et motiv eller fungere som kontrast eller alternativ, og på den måten setter de et tema i perspektiv.

KOMPOSISJON
Komposisjon er noe av det beste du skal se på i analysen din! Her skal vi blant annet se på oppbygning, innledning, kronologi, retrospeksjon, frampek, gjentakelse, parallele handlinger, rammefortelling og spenningsoppbygning!
Hvordan er teksten bygd opp? I komposisjonen ser vi på hvordan novella er satt sammen, eller bygd opp. Her behøver du ikke å besvare alle punktene, kun de som er relevante for din novelle.

Åpning: Hvordan starter novella? Hvis du ikke husker de forskjellige måtene en novelle kan starte på, kan du repetere det her.

Kronologi, retrospeksjon eller frampek? En handling kan være framstilt kronologisk. Det betyr at novella går sin gang fra start til slutt. Islendingsagaer er alltid kronologiske. I romaner derimot er det normalt at en novelle er skrevet i retrospeksjon. Det vil si at kronologien brytes med tilbakeblikk (retrospeksjon). Hendelsene fra fortida som løftes fram, kaster lys over personer og konflikter. Retrospeksjon er et viktig spenningsskapende element, fortida kan for eksempel rulles opp litt etter litt etter hvert som handlinga beveger seg framover på nåtidsplanet. Denne teknikken vet ikke minst kriminalforfattere å utnytte.

Gjentakelse: Et vanlig virkemiddel i litteraturen er gjentakelse. Det er ikke bare enkeltord og setninger som kan bli gjentatt i en tekst. Også handlinger og motiver blir ofte gjentatt i forskjellige varianter, og vi kan finne personer som har like egenskaper eller som handler likt.

Parallelle handlinger: Mange tekster er komponert slik at fortellinga beveger seg fram og tilbake mellom parallelle handlinger. Forfatteren bruker da en slags kryssklippingsteknikk som minner om den vi finner i film. Et slikt komposisjonsmønster kan blant annet brukes til å bygge opp spenning i en tekst.

Rammefortelling: I en tekst med to eller flere handlinger kan ei av handlingene danne ramma om den eller de andre slik at vi får ei såkalt rammefortelling. Rammefortellinger kan ofte åpne med en presentasjon av en forteller, som så begynner å fortelle den «egentlige» historien.

En krimbok bruker frampek for å øke spenningen

Setningsoppbygning: Spenning er et relativt vidt begrep som ikke bare har med ytre dramatikk å gjøre. Spenning kan også bety intensitet eller tilspissing av indre konflikter. Forfatteren må uansett ha en plan for å skape spenning i teksten sin. Mange episke tekster er komponert slik at de i grove trekk følger denne spenningskurva:

  • Teksten starter med en eksposisjon eller ei åpning der sentrale personer blir presentert.
  • Ganske raskt får leseren vite hva som er konflikten i teksten, og vi er over i hoveddelen der det skjer ei konfliktopptrapping eller tilspissing.
  • Spenninga stiger fram mot et høydepunkt (klimaks) og blir utløst.
  • Siste del av spenningskurva kalles avtoning eller løsning. Her roer handlinga seg før teksten avsluttes.

REFERAT, SCENE OG SKILDRING
Hvis handlinga er sammenfallende og gjenfortellende, kaller vi det refererende. Forfatteren kan også skildre viktige hendelser i større detalj og gjengi replikker og dialoger direkte. Det siste kalles scenisk framstilling fordi det minner om måten handlinga utspiller seg på i et drama. Scenisk framstilling bidrar også til spenning.
Skildringen er hvordan personene i novella blir skildret. Er de høye, lave, redde eller svake? Nesten alle tekster har en kort skildring av personer, miljø, steder og omgivelser. Dette må med i analysen din!

FORTELLERTEMPO
Hvordan blir novella di fortalt? Er den rask eller treg? Hvis fortelleren bruker få ord på å beskrive hendelser, sier vi fortellertempoet er raskt. Bruker han dermed lang tid, er det et langt fortellertempo. I islendingsagaer er tempoet raskt, fordi fortelleren gjenforteller hendelser med kun noen få ord.

SYNSVINKEL
Er fortelleren førsteperson eller tredjeperson? Når fortelleren er førsteperson, er fortelleren en jeg-person. Han er enten hovedperson, eller en biperson i novella. I tredjeperson er fortelleren autoral. Han gjengir kun det han ser. Fortelleren blir som en flue på veggen. Han deltar ikke i handlinga!
Allvitende forteller? En forteller som gir oss innblikk i hva personene tenker, og som kan kommentere og vurdere det personene gjør, kaller vi allvitende. En allvitende forteller bestemmer suverent hva vi som lesere skal få vite. En autoral forteller kan også følge en person nesten som en skygge og la denne personen ha synsvinkelen hele veien (den usynlige forteller).

PERSONSKILDRING
Hvem handler novella om? Og hvordan blir disse skildret av fortelleren? Dette må med i analysen din! En person kan bli skildret på flere måter. Vi skal nå se på disse begrepene. I episk dikting skiller vi mellom direkte, og indirekte skildring. Når en person blir skildret direkte, får vi servert opplysninger om personen direkte. Blir han skildret indirekte, må vi lese mellom linjene og fange opp informasjon i dialogene. Hvordan blir din hovedperson skildret?
Statisk og dynamisk. Når du analyserer personskildringen, setter sensor pris på om du peker på om de er statiske eller dynamiske. En statisk karakter endrer seg ikke gjenom hele novella. En dynamisk endrer seg. Walter White i Breaking Bad er svært dynamisk!

MILJØSKILDRING
Siste punkt i analysen din. Godt jobba!
Med miljø i skjønnlitterære tekster mener vi både det sosiale miljøet som personene tilhører, og omgivelsene der handlinga finner sted. I en analyse av miljøet kan det for eksempel være naturlig å si noe om

Oslo er et bymiljø
  • tidsperioden handlinga er lagt til
  • samfunnsforhold og arbeidsliv
  • naturgeografiske omgivelser
  • interiør

Hva slags funksjon miljøskildringa har i en tekst, varierer. I naturalistisk litteratur for eksempel tar miljøskildringa ganske mye plass, og omgivelsene er gjerne beskrevet ned til minste detalj. De naturalistiske forfatterne skrev etter et ideal om å gjengi virkeligheten så nøyaktig og objektivt som mulig, blant annet for at framstillinga skulle virke mest mulig troverdig. Hvordan  er miljøet i novella di?

KONKLUSJON
Her trengs det ikke noe analysering. Her skal du peke på de viktigste funnene dine og besvare din problemstilling i åpningen hvis du har en.

Masse lykke til!

Les også: Hvordan skrive en novelle, hvordan skrive en artikkel.

Se et eksempel på en novelleanalyse her.

Virkemidler brukt i Blues av Jan Kjærstad

Obs. Det er viktig at du har kunnskap over alle virkemidler før du bruker denne listen.
Virkemidler brukt i novellen Blues av Jan Kjærstad.

•Personkarakteristikk
Jenta: selvsikker, pen, ung, urban, ser ned på enkle Norge, og skryter av livet i Paris, behersker t-banen, tar feil bane i lille Norge (2 ganger), tar feil av personene, paradoks!, avvisning av en kunnskapsrik og interesant kunstner, dynamisk, nedlatende, fordomsfull til og ta en innsikt, kunnskapsløs.
Eldre mann: Jøde/signøyer, slitte klær, blå hender, kunnskapsrik, konsentrasjonsleir, selvmord, utadvent, god på kunsthistorie, alluderer til bibelen, innviterer til nattverd, god, flerdimensjonal, dynamisk? (begrunn hvorfor han assosiaseres med Jesus).
Gutt: arisk, kjekk, atletisk, smilet av mannen som forteller at han har vært i konsentrasjonsleir, nazist og rasist.

•Fortellerteknikk
Ekstern forfatter, delvis allvitende, ytre forkusering på den eldre mannen og gutten, indre forkusering på jenta, objektiv forteller.

•Språk
Blues (knyttes til slave, undertrykkelse og rasisme), blå (kald farge, kaldt samfunn, Picassos blå periode, hendene til mannen er frosne og blå, klærne til gutten er blå).  Blåfargen blir en metafor på det kalde samfunnet.

Samfunnet er rått, kaldt og dystert.
Blues er en sørgmodig musikk og det er en metafor på de undertryktes sorg.
Knivsåret konnoterer til vold, undergrunn –> bilde på undergrunnen til menneskeheten. Vei valg, retning i livet, det å være på rett eller feil spor.
Odelsrunde –> nazistsymbol. Blå atmosfære – rødfargen(metafor) Røde vogner, røde lys, rødt sår, rødvin =symbol på blod, død, kjærlighet. Det røde blir en kontrast til det blåe som knyttes til uteliggerens død.

•Vekt
Verdien til mennesket blir veid og målt (metafor).
Mene, mene tekel – allusjon, advarsel 1 om en endelig dom.
Advarsel 2: skilt.
Advarsel 3: mannens bekymring.
Dystopi= tviler på menneskeheten, framtiden ser mørk ut. Nattverden blir alludert til Da Vincis maleri.
Likt på maleriet: En god mann inngir et måltid. Døden venter ham. Noen skal foræde ham. Felles måltid: ost, loff, seks flasker vin. Mennesker som er samlet på en benk.
Ulikt: mannen og måltidet avsises.
Likt: mannen blir forådt og sannsynligvis dør.
Avvist på grunn av fordommer og rasehat. Dette kan kobles til Jesus fordi han var jøde, den som ga oppreisning til de underfrykte.

Kronologisk tilbakeblikk, frampek/advarsel= jenta er på feil spor.
Konflikt: fordommer vs virkelighet,
Vendepunkt: Jenta er på feil spor, innsikt i egne fordommer, hun har tatt feil, finner ut av hvem gutten egentlig er, skjønner mer hvem mannen er.  Dette er også et høydepunkt.
Tempoet er en blanding av normal og sakte. Showing. Avslutningen er åpen, avklarende avslutning.

Hvordan skrive en novelle

Hvordan skrive en novelle.

Å skrive en novelle kan være noe av det vanskeligste du blir bedt om å gjøre i norskfaget. Vanskelig er det, men umulig – det er det ikke!
Novelle er en skjønnlitterær sjanger og skrivemåten er annerledes enn i sakprosa. Forfattere skriver på ulike måter, derfor vanskelig å gi en nøyaktig oppskrift på hvordan man skriver en novelle. Det er på grunn av dette at mange finner novellesjangeren vanskelig og krevende. Under følger noen generelle kjennetegn på en novelle. Les dem før du starter med skrivingen!

Hvordan skrive en novelle
Tankekart er lurt å lage underveis!
Foto: Naturfag.no

Hva kjennetegner en novelle?
1. Kort tidsrom
2. In medias res
3. Spenningskurve
4. Få personer
5. Slutten er gjerne åpen
6. Lese mellom linjene
7. Gi små hint til hva som kommer til å skje videre
8. Konflikten topper seg opp mot slutten, til alt brått snur (spenningstopp)
9. Overraskende slutt
10. Intens og kortfatta stoff
11. Kontraster
12. Gjentagelser

Du som går på videregående/ungdomsskole vil flere ganger igjennom utdanningsløpet få i oppgave å skrive en novelle, og for å skrive en vellykket novelle må man først forstå hva en novelle er. En novelle er en form for fortelling, og er gjerne kortfattet med flere konkrete kjennetegn.

En velskrevet novelle vil ha samtlige av disse trekkene:

  • En novelle har sjeldent en innledning eller noen spesiell åpning, men man åpner som regel med en situasjon eller en konkret hendelse (pangstart)
  • En novelle har alltid en konflikt som er hovedtemaet rundt handlingen i novellen
  • En novelle skal ha en spenningstopp som historien bygger seg opp mot (relatert til konflikten), og en novelle vil ofte avsluttes etter at høydepunktet er nådd
  • En novelle har gjerne få hovedpersoner og ikke for mange miljøskildringer. Man fatter seg som regel i korthet og har en intens handling

Man kan ta seg mange friheter når man skriver en novelle, forutsatt at man følger de fire punktene ovenfor. Du bestemmer selv om du vil skrive i «Jeg»-form eller i tredjeperson (han/henne). En novelle kan handle om hva som helst – det dreier seg om å formidle en spennende historie på en intensiv måte.

Handling, ikke fortelling
En novelle er ikke en gjenfortelling av noe som har skjedd. Det er en skildring av selve handlingen. I en novelle skal du gjøre handling, personer og miljø levende for leseren.

Valg av synsvinkel
Den synsvinkelen du velger, er avgjørende for måten du skriver novella på. Skal fortelleren selv delta i handlingen, må du velge en personal synsvinkel. Da må du gjengi handlingen slik en av personene opplever den. Står fortelleren utenfor handlingen, blir synsvinkelen autoral.

Personskildring
En novelle har personer, og du vil være interessert i å få fram personens ytre og indre egenskaper for leseren. Dersom du presenterer egenskapene til personene dine direkte for leseren, blir fortelleren i novellen svært synlig. Ønsker du en mer usynlig forteller, kan du la personene avsløre seg selv ved det de sier, og det de gjør. I skildinger kan en legge vekt på karakteristiske særtrekk. Her kan du se et eksempel på en personskildring.

Her følger videre noen konkrete tips til hvordan du skriver en vellykket novelle.

  1. Ha en konkret situasjon/konflikt som novellen skal handle om, og innled teksten med å introdusere leseren for denne. Unngå for mange detaljer
  2. Bruk korte setninger mens du bygger opp konflikten mot spenningstoppen
  3. Vær raus med adjektivene (beskrivelsene) når du beskriver personene og deres karakterer slik at du får leseren til å skape sitt eget bilde av situasjonen
  4. En vellykket novelle er dramatisk og avslutter gjerne med et brak. Se for deg en god film – leseren skal sitte igjen som et spørsmålstegn og tenke «hva skjedde egentlig nå?»

Lykke til!
Se også eksempel på novelle her.