Modernismen og postmodernismen- reaksjoner mot samfunnsendringene
Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Innenfor litteraturen har begrepet modernisme to betydninger. Den ene betydningen henviser til modernismen som en litterær epoke som hadde sin storhetstid mellom 1890-1970. Den andre betydninger henviser til bestemte litteraturer som har spesielle litterære trekk. Modernismen var kjennetegnet av et eksperimentelt skrivespråk og et samfunn som var preget av voksende byer og fremmedgjøring av samfunnet.
Postmodernismen er en litterær periode som dukket opp som en kontrast til modernismen. Som litterær periode fikk postmodernismen sitt gjennombrudd på 1960-tallet, men det fantes litterære verk med postmoderne kjennetegn før dette. Denne litterære perioden er kjennetegnet ved økende selvbevissthet, ironi og selvbevissthet.
Modernismen – en reaksjon mot raske samfunnsendringer
Selve begrepet modernismen er hentet fra adjektivet «moderne». At noe er moderne betyr at det hører til samtiden. På bakgrunn av begrepets direkte betydning kan vi sette spørsmålstegn ved om dette blir et litt misvisende begrep for en hel litterær epoke? Var ikke all kunst og litteratur moderne i sin samtid?
Men det er ikke tilfeldig at ordet moderne får tillagt en -isme. På 1900-tallet bryter nemlig litteraturen, musikkstilen og billedkunst så radikalt med tidligere, flere 100 år gamle tradisjoner at vi virkelig kan snakke om en ny, moderne kunst.
Modernismen var, som andre litterære epoker, en reaksjon på tidigere epoker, men det var også en reaksjon på de raske samfunnsendringene som 1900-tallet var preget av. For eksempel ble Romantikken forbundet med nærmest en falsk inderlighet, og realismen ble forbundet med overfladiske skildringer av ting som var kjedelig og opplagt. Den nye, moderne litteraturen søkte etter å ha et dypere og mer ekte forhold til virkeligheten. Det var spesielt den mer sjeldne, gjemte og indre virkeligheten som modernistiske kunstnere ønsket å skildre og formidle.
Andre kjennetegn på litteratur og kunstverk som tilhører modernismen er at de er preget av en ny, rask urbanisering og andre raske samfunnsendringer samt en storsatsning på teknologi som har gitt verkene en ny stemning og livsfølelse som skilte seg kraftig ut fra andre litterære og kunstneriske verker. Samtidig blir verkene som er barn av modernismen tolket som utfordrende, vanskelige og hensynsløse overfor de eldre tradisjonene. Angst, fremmedgjøring, bortkommenhet, ensomhet og frigjøring er andre klassiske kjennetegn på modernismen litteratur og kunst.
Forvridd modernistisk litteratur?
Modernistisk litteratur framsto både i sin egen samtid og i dag som forvridd, sjokkerende og ubegripelig. Siden modernistiske forfattere var mer opptatt av å skildre en «ny virkelighet» ble også sjangerstilen helt annerledes og uvant for menneskene som leste verkene. Et godt eksempel på dette er at modernistisk litteratur ikke fulgte en klar kronologi, men brøt den opp og at tematikken, fortellerstemmen, handlingene og personskildringen nærmest ble oppløst ved at den ikke fulgte en klar eller tydelig linje fra begynnelsen til slutten. Med andre ord så var selve historien ofte ikke sammenhengende. Forfatterne var mer opptatt av å beskrive og få frem forskjellige perspektiver, følelser og stemninger.
Kjente litterære verk fra modernismen er James Joyces roman «Ulysses» som utkom i 1922. Joyce var en irsk forfatter og han var en sentral frontfigur for modernismens litterære eksperiment. Andre kjente verker er romanen «Prosessen» av Franz Kafkas og «Seks personer søker en forfatter» av Luigi Pirandellos. I Norge er det spesielt Knut Hamsuns «Sult» som er et kjent modernistisk verk, og «Sult» står fortsatt i norsk pensumlitteratur.
Utover slutten av 1900-tallet ble modernismen blandet med mer av den tradisjonelle realismen, og romantikkens ideer kom også tilbake. I tillegg blandet den rådende popkulturen seg med modernismen og som resultat ble modernismen endret, og dens storhetstid var slutt rundt 1970-tallet.
Postmodernismen – et oppgjør mot modernismen
Rundt 1960-tallet blir litteratur samt musikk og billedkunst preget av nye ideer, idealer og tendenser. Disse nye transendensene ble til postmodernismen. Postmodernismen var som alle andre litterære epoker et oppgjør mot sin forgjenger. Dette oppgjøret var spesielt rettet mot hvordan modernistiske verker formidlet budskapet sitt. Postmoderne litteratur er mer muntert enn modernistisk litteratur ved at forfatterne gir verket et mer frodig og lekent uttrykk.
Klassiske kjennetegn ved postmoderne litteratur og kunst er bruken av ironi og kombinasjonen av nye og gamle tradisjoner samt en blanding av massekultur og høykultur. Den postmoderne litteraturen forholder seg også mye mer avslappet til regler, forfatterens rolle, sjangerstilen og hvordan virkeligheten bør beskrives.
Thomas Pynchon og Umberto Eco er forfattere som har og har hatt stor betydning for den postmoderne litteraturen. I Norge blir Jan Kjærstads «Homo falsus» trukket frem som et godt eksempel på postmoderne litteratur. Ved årtusenskiftet har en ny generasjon med forfattere og tenkere utviklet den postmoderne kulturen videre, deriblant Dave Eggers som er en berømt amerikansk forfatter.
En reaksjon på mediesamfunnet
Den postmoderne litteraturen kan også tolkes som en reaksjon mot raske samfunnsendringer, men med ekstra vekt på det nye mediesamfunnet som omringer oss 24 timer i døgnet. Noen postmoderne forfattere stiller seg positive til mediesamfunnet og alle mulighetene dette bringer oss, mens andre forfattere har stilt seg kritiske til hvordan dette påvirker oss og vår hverdag. Med konstant tilgang på ulik informasjon, hvordan skal vi klare å skille det som er viktig fra det som ikke er viktig?
I dag snakker vi ikke lenger om en glanstid for postmodernismen, men ideene postmodernismen bygget på og utviklet har hatt stor betydning for dagens litteratur.
Kilder Skei, Hans H. (2019). Modernisme - litteratur. Hentet fra: https://snl.no/modernisme_-_litteratur Solbakken, Heidi Mobekk (2019). Modernisme. Hentet fra: https://ndla.no/subjects/subject:38/topic:1:60576/resource:1:82739 Nyhus, Jorunn Øveland (2019). Postmodernisme. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:19/topic:1:186579/topic:1:82739/resource:1:82932 Skei, Hans H. (2019). Postmodernisme – litteratur. Hentet fra:https://snl.no/postmodernisme_-_litteratur