Leonardo Da Vinci

Leonardo Da Vinci

Leonardo da Vinci var en ledende mann innenfor vitenskapen i den Italienske renessansen. Han var en mann med veldig mange talenter som ikke låste seg til å studere kun ett felt. Han ble født i ungrenessansen, nært en landsby som heter Vinci. Den ligger et lite stykke unna Firenze i Italia. Han kom til verden den 15. april 1452.

Bakgrunn
Faren til Leonardo var en anerkjent notar og advokat ved navn Piero da Vinci, mens moren var en bondejente ved navn Caterina. Sammen fikk de et barn utenfor ekteskap, som de kalte Leonardo. Like etter han ble født, flyttet faren hans til Vinci og giftet seg inn i en rik familie. Det er ikke så mye som er kjent om Leonardos fem første år, bortsett fra at han bodde i en landsby kalt Anchiano. Da Leonardo var seks år, flyttet han til faren og stemoren Albiera sitt hus i Vinci. Det var først da Leonardo ble 14 år, at faren satte han i lære hos en av de dyktigste kunstnerne på den tiden, en mann ved navn Andrea del Verrocchio. Han ble i lære hos Verrocchio til han var 20 år gammel, og lærte blant annet å male, tegne, lage skulpturer og metallkonstruksjoner. Leonardo åpnet etterhvert sitt eget verksted. Han var veldig flink i arbeidet sitt, ikke bare som maler, ingeniør og arkitekt, men også som billedhugger, geolog, biolog og zoolog. Han ble, som følge av hans ferdigheter, en veldig ettertraktet mann på den tiden.

Nattverd
I år 1482 fikk han et oppdrag av en rik italiensk familie om å lage en lyre i sølv. Denne skullerenessanse, nattverd gis bort til hertugen av Milan, som et tegn på fred. Men med denne lyren sendte Leonardo også et brev. I det brevet forklarte Leonardo om sine ferdigheter innen både malerkunsten og som ingeniør, og spurte hertugen om han kunne få jobbe hos ham ved hans hoff. Dette sa hertugen ja til, og dermed flyttet Leonardo til Milan. Han jobbet ved hoffet helt fram til 1499, og det var på den tiden at Leonardo lagde et av sine mest kjente mesterverker, “Nattverden”.

Men det er et annet av hans malerier som er mest kjent i dag, og det er selvsagt “Mona Lisa”, et portrett av en tilsynelatende normal, ung kvinne. Det er spekulasjoner om flere ting angående hvem denne kvinnen var, men det mest sannsynlige er at det var konen til en kjøpmann, som gav Leonardo et oppdrag om å male henne. Desverre for kjøpmannen følte ikke Leonardo at maleriet ble bra nok, så han ga det aldri videre. Han fortsatte derimot å arbeide med dette så lenge han levde, for å prøve å gjøre det perfekt. Bildet henger i dag på Louvre museet i Paris, godt beskyttet bak skuddsikkert glass.

Renessanse-mann
Leonardo da Vinci blir ofte kalt et geni. Hans talenter innenfor vitenskapen er ikke til å da vinci renessanseskubbe under en stol. Som mange av de ledende mennene i renessansetiden så han ikke på kunst og vitenskap som forskjellige ting, men som noe som hang sammen. Han tegnet anatomiske skisser som viste hvor organene lå, og senere den kjente tegningen “Den vitruviske mann” som er basert på det gylne snitt. Leonardo var opptatt av å lære. Han utforsket alle grenser for å finne nye oppdagelser. Det sies at han hadde over 13.000 sider med tekst om forskjellige notater og oppfinnelser. Han hadde blant annet regnet på hvordan man kunne bygge et fly, og det var hele 400 år før Wright brødrene kom med sine planer. Helikopter var også noe han tegnet på, eller som han kalte det “luftskrue”. Krigsmaskiner, plantestudier og flott arkitektur hadde han også skissert og tegnet ned i sine notatbøker.

Leonardo sine oppfinnelser og konstruksjoner var også med på å gjøre Europa mer industrialisert, og da spesielt innenfor det militære. I 1502 til 1503 reiste han til Roma og jobbet som militæringeniør for Pave Alexander VI sin uekte sønn, Cesare Borgia. De var den mektigste familien i Italia på den tiden. Katapulter, kanoner og musketter var konstruksjoner som Leonardo tegnet og produserte under sin tid hos Borgia. Men han var mest opptatt av forskning på denne tiden, selv om det var på dette tidspunktet at han startet på maleriet “Mona Lisa”. Han forsket også mye på lys, vann og bølger. Han trodde lyset ble fordelt på samme måte som bølger fra en stein som ble kastet i vannet. Han publiserte derimot aldri dette arbeidet fordi han ikke fikk skikkelig orden og kontroll på manuskriptet sitt.

Hans siste år
Året etter at den franske kongen gjenerobret Milano i 1515, ble Leonardo invitert til Frankrike. Han fikk bo i Clos Lucé, som var et herskapshus ved siden av slottet til kongen, og der fikk han fortsette arbeidet sitt. Leonardo takket ja til tilbudet og flyttet til Amboise. Han tok med seg maleriene han holdt på med, blant annet “Mona Lisa” og “Johannes Døperen”, og bodde der til han døde den 2. mai i 1519.

Mekaniske systemer som komplekse kraner, katapulter, et undersjøisk pusteapparat, arbeidsbenker og helikopter er bare noen få av tingene han fant opp, men til tross for de store vitenskapelige bidragene, blir han husket mest for sine malerier den dag i dag.

Renessansen – mennesket i sentrum

Renessanse betyr gjenfødelse og for renessansemennesket er det tankene, filosofien og menneskesynet fra antikkens Hellas og Roma som fødes på ny. 

I renessansen skjedde det en fornyelse innenfor billedkunst, skulptur, arkitektur og litteratur ved at italienske kunstnere lot seg inspirere av gresk og romersk kultur. Renessanse-kunsterne var, i likhet med humanistene, opptatt av det jordiske livet og det enkelte mennesket. Grunnen til at renessanseepoken startet, var fordi man ønsket å distansere seg fra «den mørke middelalder» og barbariet det representerte. Idealet i renessansen var kunst, kultur, filosofi og ikke minst de humanistiske tankegangene.

Renessansen var en epoke som oppsto i Italia rundt 1350-tallet etter middelalderen.

Filippo Lippo "Madonna med barnet. Et typisk renessanse-maleri.
Filippo Lippo «Madonna med barnet. Et typisk renessanse-maleri.

Den middelaldrende tankegangen om kirkekulturen og livssynet ble brutt i renessansen. Her sto mennesket i fokus med det idéer om at hvert enkelt individ har sin egen verdi. Disse tendensene ser vi tydelig i forfatterne. I fortellingene til Boccaccio og Chaucer møter vi enkeltindivider i komiske og ofte erotiske situasjoner. Forfatterne gjør ikke forskjell på kirkens menn og andre samfunnsklasser – dette var helt nytt i renessansen!

Det nye menneskesynet
I middelalderen hadde mennesket en gitt plass i verden av Gud. Alt var forutbestemt og man hadde liten frihet. Mennesket levde i rigide samfunnshierarkier og måtte ta til takke med sin stand som er «ønsket» av Gud. Alle tok del i et stort religiøst kollektivisme, det var altså ingen individualisme å finne. Kirka i middelalderen har et monopol på sannheten og den er ofte preget av trusler om livet etter døden. Man ble derfor fort et lett offer for maktmisbruk.

I renessansen var ikke Gud lenger i sentrum. Mennesket har overtatt fokuset og det er mennesker som gir verdi til hendelser og ting – ikke Gud! Det oppstod en ny bevisshet om individet: Tenkende, selvbevisst, kompleks: Et tenkende individ som stiller kritiske spørsmål. Mennesket blir brukt som midtpunkt og målestokk for alle ting. Et resultat av dette er humanisme.

Humanisme
Humanismen oppsto i renessansen. Humanistene studerer bibelen med vekt på at mennesket er skapt i Guds bilde. Humanistene godtar ikke nedarvet tankegods eller gamle maktforhold uten videre. Mennesket plasseres i universet og vitenskapsmenn (Nikolas Kopernikus) viser et heliosentrisk vedensbilde. Kirkas verdensbilde utfordres! En viktig humanist i renessansen er Hugo Grotius.

Santa_Maria_Novella
Santa Maria Novella kirken i Firenze.

Arkitekt i renessansen
Arkitekten i renessansen var tydelig preget av gjenfødelsen. Gamle søyler med buer kom igjen på moten. Arkitekten Leon Battista Alberti hadde stor betydning i renessansen. Han er blant annet kjent for å ha designet fasaden på kirken Santa Maria i Firenze. Den kirken viser tydelige buer og matematiske sirkler.

Kunst i renessansen
I middelalderen var det vanlig å avbilde overjordiske, hinsidige, himmelske visjoner, hellige personer, bibelske fortelleringer og helgener. Men i renessansen ble den vanlige verden prøvd avbildet. Motivene var fortsatt religiøse, men det virkelige mennesket settes i sentrum.

I middelalderen brukes det verdiperspektiv og todimensjonalitet. Derfor blir skjematisk bildeframstilling og romillusjonen helt uviktig, i tillegg er alle verkene anonyme.

I renessansen brukes det sentralperspektiv. Det skaper dybde og prespektiv, noe som framhever det menneskelige blikket.

«David» av Michelangelo. Ett av de største mesterverkene fra renessansen.

Jan van Eyck var en kunstner fra Nederland som vokste opp på 1400-tallet. I Nederland på denne tiden vokste det fram realistisk malerkunst som var fullstendig brudd med middelaldermaleriet. Maleriet «Giovanni Arnolfini og hans kone» av Jan van Eyck viser trolig et bryllup eller en forlovelsesermoni mellom to unge mennesker fra et borgerlig miljø. Å male portretter med et ikke-religiøst motiv var noe helt nytt i renessansen.

Begrepet renessansen ble til omtrent i 1860. Vi bruker det ofte som betegnelse for idestrømninger som brøt med det middelalderske livssyn og middelalderens kollektive kirkekultur. I kunsthistorien, derimot, bruker man begrepet renessanse om kulturstrømninger lenge før renessansen. Epokebegrepet renessansen kommer fra 1855 og ble lansert av den franske historikeren Jules Michelet, som samtidig dette året ga ut den syvende delen om den franske historien med tittelen Renaissance.

Michelangelos "Skapelse". Svært opptatt av kroppens proporsjoner. Mennesket er skapt i Guds bilde!
Michelangelos «Skapelse». Svært opptatt av kroppens proporsjoner. Mennesket er skapt i Guds bilde!

Renessanselitteratur
Giovanni Boccaccio (1313-1375) skriver Dekameronen. Svartedauden kommer til Firenze og ti unge adelsfolk rømmer fra byen, og underholder hverandre med historier. Historiene hander om utroskap, bedrag, sjalusi, kjærlighet og livets mangfold. Innholdet er verdslig og erotisk. Man anser Dekameronen som en forløper til moderne novellekunst.

Miguel de Carvantes (1547-1616) er mest kjent for sin humoristiske og satiriske roman Don Quijote. En adelsmann har forlest seg på riderromaner og greier ikke å skille mellom fantasi og virkelighet. Han tror han er en edel ridder som skal redde jomfruer i nød. Vi anser denne romanen som er forløper til moderne romanen.

William Shakespare (1564-1616) regnes som den største dramatikeren noensinne. De indre drivkreftene i mennesket får dramatisk liv. Kamp, intriger og politisk tenkespill. Shakespeare henter ofte stoff fra religiøse mysterispill og bibeldramatiseringer fra middelalderen.

Michel de Montaigne (1533-1592) regnes som essayets far. Han skriver tre underlige bøker om all verdens emner. Som en god humanist studerte han eldre tekster.

Renessansen i Norge
Siden vi var i union med Danmark, ble Danmark enerådende i det kirkelige og politiske liv. Vi har nesten ingen innflytelse av renessansen (det går 200 år før Norge får et trykkeri!). Vi har ingen nedskrevne skjønnlitteratur som vi kjenner, kun sakprosa og religiøs litteratur. Det norske språk lever videre i muntlig diktning og folkeviser.