Kortsvarsanalyse av «Shit Happens»

Korsvarsoppgave: «Shit Happens»

«Shit Happens» plakaten er produsert av den norske miljøorganisasjonen Natur og Ungdom. Deres budskap er å opplyse folk om at gruveselskapet Nordic Mining ønsker å bruke Førdefjorden som en avfallsplass og at dette kan få fatale konsekvenser for framtiden vår. Bildet som organisasjonen har benyttet seg av er nasjonalromantisk, med blåe fjorder og grønne enger. Dette viser til menneskets kjærlighet ovenfor naturen. Blå er en farge som virker beroligende og gir en harmonisk effekt, mens den grønne fargen kanskje viser til miljøvennlighet. Det er mange som ser Natur og Ungdom som en faglig og kompetanserik autoritet og reklamens utseende bidrar til at de får mer troverdighet, men det kommer helt an på mottakeren. For noen kan bildet virke uekte og svekke deres etosappell.

Overskriften tar nesten halve siden og fanger raskt leserens oppmerksomhet. Den er skrevet på engelsk, kanskje fordi det er mer imponerende med utenlandske ord enn norske. Ved å bruke «Shit Happens» som overskrift reduserer de situasjonens alvor ved å bruke ironi, men samtidig setter det søkelyset på våre holdninger og ansvar. «Norske fjorder er trua» forsterker budskapet deres. Under står en kort, informativ tekst om at dersom dette blir vedtatt kommer vi ikke lenger til å ha den flotte naturen vår, som vi ser så stolte av. Teksten er i sprekker, noe som representerer fjordområdet sin sårbarhet. Her krever de også om at miljødepartementet må avslå gruveselskapets forespørsel. Natur og Ungdom avslutter teksten sin ved å vise leseren til nettsider for informasjon og engasjement.

[Kilder: Plakaten Shit Happens av Natur og Ungdom.]

Kortsvarsanalyse av utdrag fra «Pan»

Analyse av utdrag fra ”Pan

 

Knut Hamsuns prosalyriske roman ”Pan” ble publisert i 1894. Romanen inneholder virkemidler som er typisk for nyromantikken og den tidlige modernismen, men hvordan kommer dette til uttrykk?

 

I det utdelte utdraget fra ”Pan” er Glahn på hytten sin og betrakter naturen, før Edvarda kommer på besøk. Temaet i utdraget er hengivenhet og kjærlighet, både overfor naturen og Edvarda, hvilket står i stil med datidens panteistiske syn blant mange forfattere.

I utdraget benytter Hamsun seg av en jeg-synsvinkel, som er et effektivt virkemiddel for å la leseren i større grad følge jeg-personens tanker og refleksjoner. Det ser man blant annet ved ”…store, hvite blomster utfoldet seg i skogen, deres arr står åpne, de ånder.”, hvor Hamsun bruker virkemidler som besjeling for å tydeliggjøre Glahns hengivenhet overfor naturen. I tråd med symbolismens fremvekst på 1890-tallet, benytter Hamsun seg av svært symboltunge beskrivelser og sterke ord, for eksempel ved ”mitt hjerte var fullt som av dunkel vin”, samt ved setningen ”…utslitt av lykke.”, hvor Hamsun benytter seg av personifisering.

Gjennom jegets indre monolog får leseren innblikk i Glahns tanker, noe som kjennetegner nyromantikken. Datidens forfattere la i større grad vekt på blant annet det psykologiske, mystiske og religiøse, noe som man blant annet ser i setningen ”Takk til min Gud, for hver lyngblomst jeg har sett…”. I tråd med Hamsuns andre tekster, blir kvinnen også her nesten beskrevet som noe guddommelig og mystisk, noe man ser ved det siste avsnittet.

 

Gjennom hele utdraget blir det tydelig at ”Pan” ble skrevet på 1890-tallet. Bruken av en jeg-synsvinkel, samt virkemidler som personifisering og besjeling gjør at Glahns kompliserte indre liv i stor grad kommer til uttrykk, noe som kjennetegner den tidlige modernismen og nyromantikken.

Kortsvarsoppgave av «Markens grøde»

Kortsvarsoppgave av et utdrag av Markens grøde skrevet av Knut Hamsun.

ENSOMHET

«Markens grøde» er skrevet av Knut Hamsun, og er et utdrag fra første kapittel av Markens grøde. Teksten er utgitt i 1917, og er språklig tilrettelagt. Teksten handler om en mann som er på leting i skogene og myrene. Teksten er skrevet i nyromantikken. Dette gjør at den har mange skildringer, kontraster og metaforer for å understreke tematikken og naturens skjønnhet.

 

Teksten tematiserer ensomhet. Hamsun skildrer en person som er på vandring gjennom skoger og mark alene: «(…) iallfall så kommer han der, et menneske midt i denne uhyre ensomhet.» Ensomhet blir en gjentagelse i teksten, noe som er med på å understreke hva som er vesentlig, nemlig ensomhet.

 

Hovedpersonen blir skildret ved bruk av adjektiv og plussord, som en sterk hardbarket mann: «mannen er sterk og grov», med arr i ansiktet og rødt jernskjegg. Han er en arbeidsmann. «Han går og går» blir gjentatt i teksten, noe som sier oss at han er på leting etter noe helt spesielt. Skogen og ensomheten fungerer som kontraster, noe som tydeliggjør ensomheten mannen opplever: «(…) så kommer han der, et menneske midt i denne uhyre ensomhet». Det er tydelig at mannen er på leting etter en fin plass i skogen hvor han kan bygge en hytte eller hus. Diktet kan dermed fungere som en hyllest til skogsarbeiderne. Synsvinkelen er autoral refererende, og det er brukt ytre personskildring. Dette gjør at teksten blir mystisk.

 

Gjennom skildringer, kontraster og metaforer får Knut Hamsun fram personens lengsel og naturens skjønnhet på en god måte, noe som er i tråd med nyromantikken.

Karakter: 5.

Diktanalyse av «Wenn nicht mehr»

Et eksempel på en diktanalyse i kortsvarsform.

Kortsvarsanalyse av Bjerkes, Andre’, Wenn nicht Mehr.

Diktet er fra 1800, noe som vil si at diktet er skrevet i begynnelsen av romantikken, og kan da bli tolket som et dikt som stiller seg kritisk til opplysningstidens idealer, som gikk ut på fornuften til individet, det å være opplyst og samfunnsbevisst. I første verselinje finner man følgende:

‘’ Når tall og formler ikke mer gir nøkkelen til alt som skjer … ‘’

Her kan man tolke diktet slik at opplysningstidens idealer ikke mer var løsningen på datidens problemer og holdninger, fordi diktet bruker tall og formler som en pekepinn mot fornuften. Symbolikken som blir brukt som et hjelpemiddel i diktet kommer tydelig frem i følgende verselinje:

‘’ … Når lys og skygge møtes i den ekte klarhets harmoni … ‘’

Dette kan være en mulig tolkning av hvordan opplysningstiden og romantikken kommer sammen for å skape en perfekt harmoni i samfunnet, men man kan også ta til etterretning at kunstsynet i romantikken dreide seg om sjelelivet og det usette, hvor man fører sammen lys, som et symbol på kjærlighet, og skygge, som et symbol på det usette og mystiske, som til sammen i ekte klarhets harmoni skaper en romantisk dramatikk blant folket som levde under romantikken. Diktet består av enderim, trolig fordi klangen gjør diktet mer lettlest, og vil kunne nå frem til flere mennesker.

Diktet består av en strofe, med 6 verselinjer, antageligvis for å kunne bruke få, men store ord.

Avslutningen på diktet omhandler det store livsbedraget som skal forsvinne hvis romantikkens idealer får styre folket på den «riktige» veien.

diktanalyse, kortsvar, eksempel på en diktanalyse, kortsvarsform

Hvordan skrive et kortsvar

Hvordan skrive et kortsvar?

Det å kunne skrive et kortsvar er utrolig viktig med tanke på at det er en obligatorisk oppgave både til bokmålseksamen og nynorskeksamen på VG3.

Hva er et kortsvar?

Kortsvaret er en strukturert og sammenhengende tekst som er skreven i et svært presist språk. Teksten er en mini-artikkel på omtrent 250 ord. Kortsvaret skal ha en linje som introduserer teksten, en hoveddel og en avsluttende setning (konklusjon).
Kortsvaret krever at du får sagt masse med få ord, at du bruker et godt fagspråk og legger fram meninger om teksten.

Det du skal gjøre er å skrive en kort tekst på 250 ord knyttet til en eller to tekster. Teksten eller tekstene du får utdelt er knyttet til et tekstvedlegg. Du skal lese det vedlegget, for å så peke på virkemidler eller tema som er brukt.

I slike oppgaver er det viktig å huske at oppgaven som regel har flere deler. Her blir du i begge oppgavene bedt om å gjøre greie for noen sentrale virkemidler i teksten. I tillegg skal du komme inn på hva slags funksjon de har. Det er viktig å svare på begge deler. Samtidig er det ikke en fullstendig analyse du blir bedt om å gjøre. Det står at du skal peke på noen virkemidler.

Dette sier sensorveiledningen om denne typen oppgaver:

Oppgåva er knytt til ein kort tekst […], og tekstforståing og kunnskap om tolking av tekst skal honorerast. Men kortsvaroppgåva ber om ei kortfatta utgreiing, ikkje om ei fullstendig litterær tolking. Sensorane må merke seg at oppgåva ber eksaminanden om å gjere greie for nokre sentrale verkemiddel.

Eksempler på hva kortsvarsoppgaven kan be deg om å gjøre:

  • Påvise noen sjangertrekk eller språklige virkemidler i en tekst og hvilken funksjon de har
  • Forklare argumentasjonen i en kort sakprosatekst
  • Peke på særtrekk i en eller to tekster
  • Sammenlikne form og/eller innhold i to korte tekster
  • Vise hvilke virkemidler som blir brukt for å karakterisere en litterær person

Under kan du se et tips til hvordan du kan sette opp din kortsvarsoppgave.

  1. Innledning
    I innledninga skal du kort presentere navn på teksten(e), forfatter og i hvilken litterær epoke teksten(e) ble utgitt. Pek også på temaet.
  2. Hoveddel
    I hoveddelen skal du starte å tolke. Her skal du peke på noen sentrale virkemidler som er brukt, og peke på funksjonen de har. Her er det viktig at du anvender fagspråk, skriver godt og kort. Du kan gjerne dele hoveddelen inn i to eller tre deler.
  3. Avslutning
    Her skal du kort oppsummere eller konkludere.

Til slutt må du lage en passende overskrift.


Eksempel på et kortsvar

Gjer greie for tema og nokre sentrale verkemiddel i ”Den korsfestede sier:” av Inger Hagerup. (Diktet står på side 417 i Spenn 3.)

Utdraget fra islendingesagaen er hentet fra Soga om Gunnlaug Ormstunge, som ble skrevet på 1200-tallet. Tegneseriestripen Aldo Monrad ble trykt i Aftenposten, 15. august 2009. De to tekstene har ulikt innhold og ulik fortellermåte.

I utdraget møter vi blant annet storhøvdingen Illuge og sønnen Gunnlaug. Familie, slektsrelasjoner og store hendelser, får stor plass i sagaen. Sagaen bruker referat, og forteller om personer og ting som har skjedd. Innholdet i sagaen flyter jevnt, og referatet brytes bare av at scener siteres. Kun det viktigste er med, og forfatterstemmen refererer det han har sett og fått fortalt. Utdraget representerer en fortellermåte som var vanlig for å bevare historie for ettertiden.

Tegneseriestripen representerer en annen fortellermåte, og gjennom scenisk fremstilling får leseren innblikk i hendelsen. Tankeboblen gir oss innblikk i tankene til en av hovedpersonene. Bildene i den sammensatte teksten, skildrer miljøet rundt, og fjerner muligheten for leseren til å danne seg et bilde av personene. Innholdet i tegneserien er mer dynamisk enn i sagaen, ved at det veksles mellom spørsmål, utrop og tanker.

Mens sagaen ser tilbake og viser personenes styrke og makt, forteller tegneserien om deres planer for fremtiden. Sagaen er fra en fjern fortid, mens tegneserien med biler og ”totusentallsironi”, kunne skjedd i dag. Siden tekstene er fra forskjellige tidsperioder og har ulik funksjon, er det naturlig at innholdet og fortellermåten er forskjellig. I begge tekstene fungerer det godt til sitt bruk. Sagaen bevarer historie for ettertiden, mens tegneserien er til underholdning og noen ganger også til ettertanke.

Karakter: 6

Kommentar fra lærer
Svaret har en god og hensiktsmessig struktur. Tekstvedleggene og tema for oppgaven presenteres i innledninga, og i avslutninga blir temaet nevnt igjen. De to tekstene er behandlet hver for seg i andre og tredje avsnitt. Svaret har også en god tittel.

Eleven knytter svaret sitt til de to tekstene når innhold og fortellemåte blir sammenlignet. Kunnskap om både sagalitteratur og tegneserier kommer fram gjennom bruk av et variert fagspråk. Eleven viser faglig sikkerhet gjennom de eksemplene som han/hun trekker fram.

Ordforråd og setningsoppbygging er variert, og ortografien er stort sett god.

Helhetsinntrykket er at eleven viser fagkunnskap og uttrykker den på en svært god og presis måte.

Se flere eksempler på kortsvarsoppgaver her.