Etiske teorier
Pliktetikk: Et pliktetisk resonnement spør etter regler og prinsipper som f eks tjenesteyter er forpliktet mot. Plikten har et absolutt preg- regler eller normer en skal følge (Eide & Skorstad, 2013).
F eks du skal ikke lyve. Vi regner det som en plikt å snakke sant.
Konsekvensetikk: Et konsekvensetikk resonnement- Hva fører de ulike handlingsalternativene til? Det alternativet som gir de beste konsekvensene er det rette- for den enkelte, for en gruppe eller for samfunnet som helhet (Eide & Skorstad, 2013).
Sinnelagsetikk: Motivet for handling står sentralt i sinnelagsetikken. Det å ha et godt motiv anses i utgangspunktet som tilstrekkelig for å handle rett.
Vi mener at den handlingen vi utførte var riktig fordi vi fulgte vår samvittighet og viste en god vilje eller godt sinnelag.
Blir utfallet av en handling dårlig, trekker det ofte i formildende retning om vedkommende handlet i god tro og ville vel (Eide & Skorstad, 2013, Lingås, 2011).
Rettsvesenet- motivene bak og ikke bare handlingen
Straffeutmålingen vurderes på grunnlag av motivene som lå bak- uaktsomt drap kontra forsettelig drap
Jeg gjør så godt jeg kan.
Jeg vil bare ditt eget beste.
Jeg gjør dette fordi jeg er glad i deg.
Kritikk mot modellen?
Relasjonsetikk: Relasjonsetikk er en tilnærming til etiske spørsmål og moral praksis som setter forholdet mellom mennesker i sentrum. Den angir et perspektiv på moralske fenomener og moralsk praksis med utgangspunkt i relasjonene. Denne tilnærmingen innebærer at kravet om å opptre moralsk er et krav som ikke kan løsrives fra relasjonene til andre mennesker. hva er den etiske fordring i møtet med brukeren? Brukere er ofte sårbare. Ser jeg til at ingen misbruker makten i relasjonen? Sørger jeg for at brukerens nære relasjoner og nettverk ikke skades? (Knud E. Løgstrup).
Eks: Hva skal jeg være opptatt av: ikke diagnose, problemer, eller situasjoner – ikke mine normer eller verdier. Møte andre med ydmykhet og respekt. Motivet for handling står sentralt i sinnelagsetikken. Det å ha et godt motiv anses i utgangspunktet som tilstrekkelig for å handle rett. Vi mener at den handlingen vi utførte var riktig fordi vi fulgte vår samvittighet og viste en god vilje eller godt sinnelag. Blir utfallet av en handling dårlig, trekker det ofte i formildende retning om vedkommende handlet i god tro og ville vel (Eide & Skorstad, 2013, Lingås, 2011).
Eksempel
| Martin er 85 år og bor i eget hus. Når sykepleieren (Kari) kommer for å gi han medisinene, vil han heller slå av en prat enn å ta medisinene sine. Kari blir satt ut av spill. Hva gjør Kari?
Skal hun overtale han til å ta medisinene? Oppgave: |
Skorstad & Eide, (2013) hevder at pliktetisk resonnement spør etter regler og prinsipper, «Å knuse medisinene i syltetøyet vil stride mot pasientens selvbestemmelse og hva som er lovlig.
I følge sinnelags-etisk tenkning er det å ha et godt motiv i utgangspunktet tilstrekkelig for å handle rett (Skorstad & Eide, 2013).
Kari begrunner sine handlinger med at hun vil Martin vel, og hun utsetter derfor å gi han medisinene siden han heller ønsker å slå av en prat.
Konsekvens etisk tenkning spør etter det handlingsalternativet som gir den beste konsekvensen (Skorstad & Eide, 2013).
I tilfelle med Martin kan en også argumentere for å gi medisinene med en gang fordi det kan få katastrofale følger å utsette.
Hva ville du gjort?