Katolisismen

Peterskirken, som ligger sentralt i Vatikanstaten, er formelt sett et pavelig kapell.

17% av verdens befolkning er katolikker, noe som utgjør over halvparten av alle kristne i hele verden! De blir styrt av Paven som bor i en egen stat i Roma som heter Vatikanstaten. Det er verdens minste stat og har også talerett i alle FNs organer! Ifølge katolsk tradisjon ble kirken grunnlagt rundt år 35 da apostelen Peter ble innsatt som den første biskopen av Roma.

Styresett
Den katolske kirke operer med kun én leder, paven. Han styrer (til en viss grad) over alle katolikker i hele verden og er som nevnt statsoverhode i Vatikanstaten. Vatikanstaten er – som nevnt tidligere – også oppnevnt som egen stat. Les mer om Paven her.

Troslære
Troslæren til Den katolske kirke er den samme som de andre kristne retningene når det gjelder synet på Gud, Jesus som Guds sønn og den hellige ånd – såkalte treenigheten. Bibelen regnes som Guds åpenbaring, og det nye testamentet regnes som en fortelling om Jesus liv, og virke i evangeliene.

Riter
Riter i Katolisismen er hellige handlinger, og disse er viktige i Den katolske kirke. Man skiller mellom obligatoriske og frivillige riter, der de obligatoriske går på menneskets forhold til Gud, mens de frivillige går på Jomfru Maria og helgenkult.

Pave Frans

Eksempler på obligatoriske riter er søndagsmessen og skriftemål, mens eksempler på frivillige er rosenkransbønnen til Jomfru Maria. Søndagsmessen er det viktigste obligatoriske riten, men overgangsriter som markerer endring årets første gang som jul, påske og andre feiringer knyttet til Jesus, er også viktige innenfor Katolisismen. Man kan derfor se at tradisjoner er viktig. Et obligatorisk rituale må utføres av en pastor, mens frivillige kan utføres av den som selv ønsker.

Sakramenter
Sakrament betyr å gjøre noe hellig, og i Den katolske kirke er det syv forskjellige sakramenter:

  1. Nattverd
  2. Dåp
  3. Konfirmasjon
  4. Ekteskap
  5. Prestevielse
  6. Skriftemål
  7. Sykesalving

Sakramentene er viktige fordi de har en automatisk virkning som forandrer en persons forhold til Gud, noe som kalles nåde.

Jomfru Maria

Synet på helgener og Jomfru Maria
I den Katolske kirke har Jomfru Maria en særstilling. Helgenkult og Maria-dyrkelse går under de frivillige ritualene, og har vært en del av katolsk praksis siden urtiden. Helgenkult og dyrkelse av Jomfru Maria bygger på forestillingen om at relikvier (en hellig persons legeme som har vært i fysisk kontakt med en helgen) og helgener kan virke som kanaler for mirakler, og hjelpe de troende ved å be til Gud på deres vegne, med andre ord forbønn. Den katolske kirke ser på Jomfru Maria som et forbilde og betoner Jesu mor som en formidler mellom Jesus og de troende.

Forskjeller og likheter mellom Ortodoks og Katolsk tro

Forskjeller og likheter mellom ortodoks tro og katolisisme

Katolisisme og ortodoks kristendom er svært utbredt og ved første øyekast ikke alltid så lett å skille. Men likevel finnes det ulikheter og likheter mellom disse to retningene i kristendommen, slik som styresett, Den Hellige Ånd og kirkebygg.

Pave Frans med den økumeniske patriark Bartholomeu i Istanbul
Pave Frans med den økumeniske patriark Bartholomeu i Istanbul

Vi starter først med likheter mellom katolisisme og ortodoks tro.
De begge retningene tror på Gud og at han er skaperen av universet. De deler samme synet på Adam og Eva og deres syndefall. De er enige om at Jesus sto opp fra de døde og at  han er Guds sønn. I begge retningene spiller helgener en stor rolle. De mener også at Gud virker konkret gjennom sakramentene (slik som ekteskap, konfirmasjon og dåp).

I katolisismen derimot…
har Jomfru-Maria en særstilling. I ortodoks tro har hun kun helgen-status. I den katolske kirke har de kun en leder, paven. Dette er et autoritært styresett, hvor paven sitter til døden eller selv går av slik pave Benedikt 13 gjorde i 2013.

Vatikanet i Roma.
Vatikanet i Roma

Alle menn som bor sammen med Paven i Vatikanet, lever i absolutt sølibat. Julen feires 24-25. desember, og Jomfru-Maria har en heltestatus. I katolisismen utgår Den Hellige Ånd både i faderen og sønnen. Dette er forskjellig fra ortodoks tro. Denne forskjellen kalles skismaet som er grunnen til at de to retningene er skilt i dag.

Synet på Gud
Den katolske kirke ser på Paven som Guds stedfortreder på jorden, og kirken er et mellomledd mellom folket og Gud.

I den ortodokse kirke finner man ni patriarker i Konstantinopel (dagens Istanbul). Prestene kan være gift, men biskoper må være ugift. Ortodoksere mener Den Hellige Ånd utgår i faderen alene, noe som er essensielt. De feirer jul 6. januar. Det Ortodokse tro er mest utbredt i den østelige delen av Europa og Midtøsten (men det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker i Vest-Europa og Amerika).

I den Ortodokse kirken – som forøvrig kalles messe – er det kun korsang som er tolerert. En viktig forskjell fra Katolisisme er at istedenfor et overhode (Paven), har Den ortodoske kirke 9+ patriarker verden rundt (som nevnt ovenfor).

Ikoner
Ikoner er viktig i den ortodokse tro. Ikon menes med bilde, men er også mye mer enn bare et bilde. Den ortodokse kirke lærer at ikonet er fylt med guddommelig energi, en hellig forkynnelse i skjønnhet, form og farge. Motivene er hellige personer og helgener. Bildene skal ikke bare gjengi personene, men også vise noe av det guddommelige og hellige ved dem. Menneskene som er avbildet, skal minne troende på å gjøre gode gjerninger. Ikonene er som regel malt med gull bakgrunn. Gull er er Guds farge, og et symbol på ære, guddommelighet, makt og herlighet. Dåp og nattverd anses som de viktigste sakramentene.

Den ortodokse kirke har utspilt et mer passivt/fraværende spill i politikken. Men her er paven helt annerledes! Et raskt Google-søk viser en svært politisk pave: se selv her  (i søkefeltet skiver du «Paven».)

Oppsummering:

forskjeller og likheter mellom katolikk og ortodoks