Likheter og forskjeller mellom jødedommen og islam

Likheter og forskjeller mellom jødedommen og islam

Jødedommen er den aller eldste religionen av de tre monoteistiske religionene (jødedommen, kristendommen og islam). I Tanakh, som er den hebraiske bibelen, kan vi lese at jødenes historie begynte allerede tidlig i det andre årtusen før vår tidsregning. Det var Gud som inngikk en pakt med Abrahams etterkommere. Senere ble Jødenes leveregler og lover åpenbart for Moses av Gud, og skrevet ned av Moses selv i Mosebøkene. Det er denne historiske handlingen som gjør at jødedommen blir betraktet som en åpenbaringsreligion.

Islam er den yngste av de tre monoteistiske religionene, og er både en åpenbaringsreligion og en underkastelsesreligion. Islam sin historie begynte i løpet av det syvende århundret da engelen Jibril (også kjent som Gabriel) brakte åpenbaringer fra Allah (Gud) til profeten Muhammad. Den første profeten har derfor en helt sentral plass i religionen.

I begge de to religionene er forholdet mellom Gud/ Allah og de troende helt fundamentalt, men det er forholdet som blant annet praktiseres forskjellig.

Religiøs praksis og troslære

I islam er det de hellige skriftene i Koranen som danner grunnlaget for det sosiale livet, etikk, estetikk, rituelle plikter og selve trosgrunnlaget. Tekstene i Koranen består blant annet av åpenbaringene Muhammed fikk av Allah, og fram til profeten døde i 632. Etter hans død har fortellinger og beretninger om hans liv blitt skrevet ned og samlet i Koranen. Dette blir i islam kalt hadith, og betyr fortellinger.

Koranen sammen med hadith skal vise vei for det gode liv for muslimer. Noen av budskapene slår fast at det kun finnes en Gud, og at skaperverket er helt avhengig av ham. Tekstene gir både forpliktelser og forbud som har sosiale konsekvenser for muslimene, deriblant regler om ekteskap, skilsmisse, strafferett og arv. Sharia er muslimenes religiøse lov, og den skal følges slik de lærde tolker den. I dag er det i midlertidig stor forskjell i hvordan Sharia blir tolket og praktisert mellom ulike stater og retninger.

I jødedommen er også de hellige tekstene om jødenes begynnelse, forhold til Gud, tro og praksis, historie og kultur samlet i den hebraiske bibelen Tanakh, som danner grunnlaget for jødenes troslære. Bibelen er senere supplert med Talmud som gir en forklaring på bibeltekstene. I begge religionene er det altså i de hellige bøkene at de troende kan søke å finne svaret på det gode liv, men hva det gode liv innebærer og hvordan det skal praktiseres er ulikt for jøder og muslimer.

Jødedommen har utviklet seg i svært mange forskjellige retninger (islam har utviklet seg i to retninger) og innenfor disse retningene er det stor ulikhet og forståelse om hvordan levereglene som Bibelen gir skal følges og tolkes. For mange jøder, for eksempel, er jødedommen mer en kultur enn religion som markeres gjennom musikk, mat og helligdager. I andre jødiske retninger er det de lærde, ofte kalt rabbinere, som tolker Bibelen og som utformer ritualer. I disse jødiske retningene gir også Bibelen regler som påvirker jødenes liv både i hjemmet og i samfunnet for øvrig.

I motsetning til Islam finner man uansett hvilken retning jødene tilhører, ingen religiøse dogmer (læresetninger) som er felles for alle jøder, og som alle jøder må bekjenne seg til. Det sies at i jødedommen, i motsetning til Islam, eksisterer det heller ikke en enhetlig trosbekjennelse, men heller mange ulike oppfatninger på sentrale spørsmål.

Religiøse grunnforestillinger og trosbekjennelse

I jødedommen finner vi heller grunnforestillinger snarere enn en trosbekjennelse. Disse jødiske grunnforestillingene samler alle jøder uansett retning.

  • Troen på en, allmektig Gud er helt sentralt. Gud er kun en, og har ingen som er likeverdige.
  • Alle jøder tror at de tilhører et bestemt folkeslag, israelfolket, og hvor alle jøder kan føre sin historie tilbake til Abraham.
  • Det er Gud som har skapt og opprettholder hele universet. Gud har også en aktiv rolle, og han kan gripe direkte inn i historien for å belønne eller straffe. Den jødiske tro baserer seg på de rettigheter og forpliktelser som utgår fra pakten mellom Gud og menneskene.

I islam finner vi en mer enhetlig trosbekjennelse enn i jødedommen, men islamsk trosbekjennelse og jødiske grunnforestillinger bygger på noen like prinsipper. Den islamske trosbekjennelsen heter shahada:

  • Det finnes kun en Gud, og han er allmektig, allkjærlig og barmhjertig. I islam har også Allah en aktiv rolle, men han taler gjennom sine utvalgte profeter. Monoteismen er svært streng i islam, og flerguderi er den største synd.
  • Gud taler gjennom profetene, og det er Muhammed som er den viktigste profeten. I løpet av religionens historie har det vært 29 profeter og sendebud.
  • I islam tror man at engler spiller en viktig rolle, og de har ulike oppgaver.
  • Muslimene må tro på bøkene som er åpenbart av Allah, men de kan kun stole helt på Koranen.
  • Muslimer skal også tro på dommedag, hvor Allah vil dømme mennesker for sine gode og dårlige handlinger.
  • Muslimer skal også tro på skjebnen, men den er mer omstridt. Ikke alle troende er enig om at Allah har forutbestemt alt. Noen mener at Allah har utstyrt menneskene med fri vilje.
Kilder:

Groth, Bente (2019). Jødedom.Hentet fra: https://snl.no/j%C3%B8dedom

Vogt, Kari (2019). Islam. Hentet fra: https://snl.no/islam

Religioner (2017). Islam – en oversikt. Hentet fra: https://religioner.no/islam/islam-en-oversikt/#laere

Forskjeller og likheter mellom kristendommen og jødedommen

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Forskjeller og likheter mellom kristendommen og jødedommen

Jødedommen har sitt opphav og utspring fra Midtøsten, og er en av de eldste regionene vi har i dag. Ifølge tekstene i Den hebraiske bibel, kalt Tanakh, begynte jødenes historie med at Gud valgte ut Abraham, og at Gud og Abrahams etterkommere inngikk en pakt. Religionens lover og leveregler ble ifølge Mosebøkenes tekster åpenbart til Moses, og det er han som har skrevet dem ned for ettertiden. Jødedommen blir derfor sett på som en åpenbaringsreligion (at den troende får en meddelelse fra Gud).

Kristendommen som religion sprang ut fra jødedommen, og har sitt opphav i områder rundt dagens Israel. Ifølge historikere oppsto kristendommen blant en jødisk sekt i år 30. Det er troen på Jesus Kristus som er sentralt. I dag er kristendommen, i likhet med jødedommen, en av verdens største religioner.

Gud, Abraham og Messias rolle

Både jødedommen og kristendommen er monoteistiske religioner. Det betyr at de kun tror på en verdensskaper. I begge religionene er forholdet mellom menneskene og Gud et helt sentralt prinsipp, og grunnlaget for religionene finner vi i hellige skrifter. I jødedommen er det den hebraiske Bibelen som inneholder de hellige skriftene, og i kristendommen er det Bibelen som inneholder Guds ord. Når det kommer til den kristne Bibelen skiller vi mellom Det gamle og Det nye testamentet. Jøder og kristne har Det gamle testamentet til felles. Det er Det nye testamentet som skiller kristendommen fra jødedommen.

Det nye testamentet inneholder beretninger og fortellinger om Jesus liv og lære. Ifølge kristne er det Jesus fra Nasaret, Guds sønn som er Messias. De kristne tror at Gud gjenskapte seg som menneske i Jesus og at han ved å bli hengt på korset befridde skaperverket for ondskapen som menneskene hadde påført verden gjennom syndefallet. Jesus knyttet verden sammen med Guds himmelrike. I kristendommen snakker man derfor om en treenig Gud. Gud er Faderen, Jesus Kristus og Den hellige ånd.

Jøder tror ikke på en treenig Gud. Det helt sentrale i jødedommen er at Gud kun er én guddom. Jødene er heller ikke enige med de kristne i at det var Jesus fra Nasaret som var Messias, de tror ikke at Messias har kommet enda. I jødedommen venter de på at Gud skal sende ned en frelser, men de vet ikke hva eller hvem Messias vil være. Messias-skikkelsen har fått ulik betydning opp gjennom historien i ulike jødiske trosretninger, men de er alle enige om at frelseren vil være noe eller noen helt spesiell som vil befri det jødiske folket fra undertrykkelse. I senere jødisk tradisjon blir også Messias knyttet til et løfte som Gud ga kong David om at kongens etterkommere skulle få være konger i Israel til evig tid.

Kristendommen og jødedommen regnes som en abrahamittisk religion. I åndelig forstand sees disse religionene på som etterkommere av Abraham. Abraham skal ha vært den aller første som bare anerkjente en Gud. Han er derfor den eldste av de bibelske stamfedrene og ifølge første Mosebok stamfar til flere folkeslag. Hos jødene hylles Abraham for å være det jødiske folkets stamfar, og for pakten han inngikk med Gud. I kristendommen er Abraham det perfekte eksemplet på et rettroende menneske, og kristne anser seg for å være de rette etterkommerne av Abraham.

Sosial organisering

I jødedommen er det synagogen som er et felles møtepunkt, og stedet der jødene samles til bønn, gudstjenester og studier. I kristendommen er det kirken som er et viktig samlingssted. Det er prestene som formidler bibelens innhold. Kirkens oppbygging og rolle har ulik betydning i de forskjellige kristne trosretningene. I jødedommen mistet prestene sin rolle i år 70 da templet ble ødelagt. I dag er det kun noen få som mener å være tilknyttet de gamle prestefamiliene. Istedenfor er det en rabbiner, en jødisk lærer, som tradisjonelt holder en preken ved store gudstjenester.

Ritualer og høytider

Ritualer og høytider spiller en viktig rolle i begge religionene. I kristendommen er det gudstjenesten som står i sentrum av det rituelle liv. Her formidles det kristne budskapet. De viktigste kristne ritualene kalles sakramenter. I katolisismen er det syv sakramenter, men i protestantismen mente de at det kun var dåpen og nattverd som hadde grunnlag i Bibelen.

I jødedommen blir ritualene delt i to; de som følger årets gang og de som følger livets gang. Høytider er de som følger årets gang, mens viktige overganger i et menneskets liv feires av ritualer som følger livets gang. Den jødiske Bar mitzva (budets sønn) eller Bat mitzva (budets datter) har mye til felles med den kristne konfirmasjonen. Begge feires i ungdomsårene og med en stor familiefest. I den kristne konfirmasjonen skal konfirmantene bekrefte trosbekjennelsen, mens i den jødiske bar mitzva må han forplikte seg til å ta en aktiv del i det religiøse liv. For jentene er det en markering om at hun er etisk ansvarlig.

Bønn er et viktig ritual i både kristendommen og jødedommen. Bønn er den viktigste måten de troende kan kommunisere med Gud på, men i jødedommen skal jødiske menn be tre ganger om dagen og dekke til hodet som symbol på rett sinnelag.

Høytidene er forskjellige i jødedommen og kristendommen. I kristendommen følger man kirkeåret hvor feiring av høytidene faller inn under et kirkeår. Jul, påske og pinse er de viktigste høytidene. Julen feires til minne om Kristi fødsel, i påsken feires budskapet om Jesus død og oppstandelse og pinsen feires til minne om Den hellige ånds komme og kirkens grunnleggelse.

Påsken er også en høytid i jødedommen, men den skiller seg ut fra den kristne påsken. Påskefeiringen kalles pesach, og feires til minne om utferden fra Egypt. Andre viktige høytider er Nyttårsfesten, Forsoningsdagen, Shavuot og Løvhyttefesten. I kristendommen er de fleste høytidene knyttet opp til Jesus, men i jødedommen er de ulike høytidene til ære og minne for verdens skapelse, forsoning med venner, familie og Gud, Moses og takknemlighet for jordens rikdommer.

Kilder:

Religioner (2017) Kristendommen – en oversikt. Hentet fra:https://religioner.no/laeringsressurser/fagartikler/kristendommen-en-oversikt/#religious

Religioner (2017). Jødedommen – en oversikt. Hentet fra: https://religioner.no/laeringsressurser/fagartikler/jodedommen-fagartikler/jodedommen-en-oversikt/#sosial

Elstad, Hallgeir & Rasmussen, Tarald (2018). Kristendom. Hentet fra:https://snl.no/kristendom

Groth, Bente (2018). Jødedom. Hentet fra:https://snl.no/j%C3%B8dedom

Groth, Bente (2018). Messias – i jødedommen. Hentet fra: https://snl.no/Messias_-_i_j%C3%B8dedommen

Saers, Clemens & Zakariassen, Eivind Sehested (2018). Jødedom – høytider og helligdager. Hentet fra: https://ndla.no/nb/node/190844?fag=185100