Likheter og forskjeller mellom jødedommen og islam

Likheter og forskjeller mellom jødedommen og islam

Jødedommen er den aller eldste religionen av de tre monoteistiske religionene (jødedommen, kristendommen og islam). I Tanakh, som er den hebraiske bibelen, kan vi lese at jødenes historie begynte allerede tidlig i det andre årtusen før vår tidsregning. Det var Gud som inngikk en pakt med Abrahams etterkommere. Senere ble Jødenes leveregler og lover åpenbart for Moses av Gud, og skrevet ned av Moses selv i Mosebøkene. Det er denne historiske handlingen som gjør at jødedommen blir betraktet som en åpenbaringsreligion.

Islam er den yngste av de tre monoteistiske religionene, og er både en åpenbaringsreligion og en underkastelsesreligion. Islam sin historie begynte i løpet av det syvende århundret da engelen Jibril (også kjent som Gabriel) brakte åpenbaringer fra Allah (Gud) til profeten Muhammad. Den første profeten har derfor en helt sentral plass i religionen.

I begge de to religionene er forholdet mellom Gud/ Allah og de troende helt fundamentalt, men det er forholdet som blant annet praktiseres forskjellig.

Religiøs praksis og troslære

I islam er det de hellige skriftene i Koranen som danner grunnlaget for det sosiale livet, etikk, estetikk, rituelle plikter og selve trosgrunnlaget. Tekstene i Koranen består blant annet av åpenbaringene Muhammed fikk av Allah, og fram til profeten døde i 632. Etter hans død har fortellinger og beretninger om hans liv blitt skrevet ned og samlet i Koranen. Dette blir i islam kalt hadith, og betyr fortellinger.

Koranen sammen med hadith skal vise vei for det gode liv for muslimer. Noen av budskapene slår fast at det kun finnes en Gud, og at skaperverket er helt avhengig av ham. Tekstene gir både forpliktelser og forbud som har sosiale konsekvenser for muslimene, deriblant regler om ekteskap, skilsmisse, strafferett og arv. Sharia er muslimenes religiøse lov, og den skal følges slik de lærde tolker den. I dag er det i midlertidig stor forskjell i hvordan Sharia blir tolket og praktisert mellom ulike stater og retninger.

I jødedommen er også de hellige tekstene om jødenes begynnelse, forhold til Gud, tro og praksis, historie og kultur samlet i den hebraiske bibelen Tanakh, som danner grunnlaget for jødenes troslære. Bibelen er senere supplert med Talmud som gir en forklaring på bibeltekstene. I begge religionene er det altså i de hellige bøkene at de troende kan søke å finne svaret på det gode liv, men hva det gode liv innebærer og hvordan det skal praktiseres er ulikt for jøder og muslimer.

Jødedommen har utviklet seg i svært mange forskjellige retninger (islam har utviklet seg i to retninger) og innenfor disse retningene er det stor ulikhet og forståelse om hvordan levereglene som Bibelen gir skal følges og tolkes. For mange jøder, for eksempel, er jødedommen mer en kultur enn religion som markeres gjennom musikk, mat og helligdager. I andre jødiske retninger er det de lærde, ofte kalt rabbinere, som tolker Bibelen og som utformer ritualer. I disse jødiske retningene gir også Bibelen regler som påvirker jødenes liv både i hjemmet og i samfunnet for øvrig.

I motsetning til Islam finner man uansett hvilken retning jødene tilhører, ingen religiøse dogmer (læresetninger) som er felles for alle jøder, og som alle jøder må bekjenne seg til. Det sies at i jødedommen, i motsetning til Islam, eksisterer det heller ikke en enhetlig trosbekjennelse, men heller mange ulike oppfatninger på sentrale spørsmål.

Religiøse grunnforestillinger og trosbekjennelse

I jødedommen finner vi heller grunnforestillinger snarere enn en trosbekjennelse. Disse jødiske grunnforestillingene samler alle jøder uansett retning.

  • Troen på en, allmektig Gud er helt sentralt. Gud er kun en, og har ingen som er likeverdige.
  • Alle jøder tror at de tilhører et bestemt folkeslag, israelfolket, og hvor alle jøder kan føre sin historie tilbake til Abraham.
  • Det er Gud som har skapt og opprettholder hele universet. Gud har også en aktiv rolle, og han kan gripe direkte inn i historien for å belønne eller straffe. Den jødiske tro baserer seg på de rettigheter og forpliktelser som utgår fra pakten mellom Gud og menneskene.

I islam finner vi en mer enhetlig trosbekjennelse enn i jødedommen, men islamsk trosbekjennelse og jødiske grunnforestillinger bygger på noen like prinsipper. Den islamske trosbekjennelsen heter shahada:

  • Det finnes kun en Gud, og han er allmektig, allkjærlig og barmhjertig. I islam har også Allah en aktiv rolle, men han taler gjennom sine utvalgte profeter. Monoteismen er svært streng i islam, og flerguderi er den største synd.
  • Gud taler gjennom profetene, og det er Muhammed som er den viktigste profeten. I løpet av religionens historie har det vært 29 profeter og sendebud.
  • I islam tror man at engler spiller en viktig rolle, og de har ulike oppgaver.
  • Muslimene må tro på bøkene som er åpenbart av Allah, men de kan kun stole helt på Koranen.
  • Muslimer skal også tro på dommedag, hvor Allah vil dømme mennesker for sine gode og dårlige handlinger.
  • Muslimer skal også tro på skjebnen, men den er mer omstridt. Ikke alle troende er enig om at Allah har forutbestemt alt. Noen mener at Allah har utstyrt menneskene med fri vilje.
Kilder:

Groth, Bente (2019). Jødedom.Hentet fra: https://snl.no/j%C3%B8dedom

Vogt, Kari (2019). Islam. Hentet fra: https://snl.no/islam

Religioner (2017). Islam – en oversikt. Hentet fra: https://religioner.no/islam/islam-en-oversikt/#laere

Likheter og forskjeller mellom islam og kristendommen

Likheter og forskjeller mellom islam og kristendommen

Kristendommen og islam er to av tre verdensreligioner, men kristendommen er en eldre religion og har flere tilhengere en islam. Kristendommen oppsto i Israel i år 30. Den oppsto først i en jødisk sekt, men spredte seg raskt og ble med tiden en egen religion. Islam oppsto på Den arabiske halvøyen på 600-tallet da profeten Muhammad (570-632 e.Kr.) fikk åpenbaringer fra Gud gjennom engelen Jibril (i kristendommen er Jibril engelen Gabriel).

Begge verdensreligionene er monoteistiske. Det betyr at de kun anerkjenner en Gud/Allah, og det er forholdet mellom Gud og menneskene som er det essensielle. Religionene bygger sitt grunnlag på hellige skrifter og fortellinger som står i Bibelen for de kristne, og i Koranen for muslimene. Kristendommen og islam er såkalte åpenbaringsreligioner. Det betyr at de troende hevder at religionen eksisterer grunnet en åpenbaring gitt av en guddommelig kraft til menneskene, eller menneskenes representanter.

Abraham er en viktig person i begge religionene, og han er den eldste bibelske stamfaren og den aller første som bare anerkjente en Gud. I kristendommen blir Abraham tolket som den perfekte troende, og er et forbilde for de kristne. Jesus Kristus regnes som en direkte etterkommer av Abraham. I islam blir Abraham, eller Ibrahim, omtalt som «Guds venn». Han fikk åpenbaringen fra Allah før Muhammed og blir regnet som grunnleggeren av islam, og han blir sett på som arabernes stamfar.

Kristendommen og islam hviler på et felles grunnlag og vi finner mange likhetstrekk ved religionene, men likevel finner vi store forskjeller mellom religiøs praksis, sosial organisering og religiøs lære.

Den sosiale organiseringen

I kristendommen er kirken et viktig møtepunkt, men gjennom historien har kristendommen blitt splittet i ulike trosretninger og synet på kirken har endret seg. I katolisismen, for eksempel, finner vi et tydelig hierarki med paven som øverste leder. Paven blir sett på som Guds stedfortreder, og kirken er et viktig mellomledd mellom Guds himmelrike og vår verden. I protestantismen har man avvist dette, og protestantene mener at de kristne har en direkte tilknytting til Gud og at det ikke er betinget av deres forhold til kirken. Presten har likevel en viktig funksjon i blant annet gudstjenester og andre seremonier.

I islam er det moskeen som er et viktig samlepunkt for muslimene, men i islam eksiterer det ikke noen kirkelig organisering eller presteskap. Det finnes heller ikke noe klart skille mellom stat og religion, og det er en vanlig oppfattelse at alle skal være underlagt sharia, som er islamsk lov (islam er en lovreligion). Islam har også blitt splittet i ulike trosretninger, først og fremst mellom sunniislam og sjiaislam. I sunniislam har det historisk sett vært en kalif som har blitt sett på som den øverste lederen, men det er 95 år siden det fantes en felles anerkjent kalif. I sjiaislam er det imamen som har blitt tillagt denne viktige autoriteten.

Religiøs lære

Den islamske lære bygger på seks grunnleggende trossetninger. Den første og viktigste er troen på Allah som den absolutte enhet. Allah er menneskenes herre, og det finnes ingen som kan likestilles med Allah. Troen på engler er også viktig, de er overnaturlige skapninger skap av lys og de utfører oppgaver for Allah. Den tredje trosretningen er troen på bøkene. Muslimene skal tro på budskapet som bøkene gir, men det er kun Koranen de virkelig kan stole på. Troen på profetene er også helt essensiell fordi Allah taler gjennom dem. Muhammad er den viktigste profeten, men også Maria blir nevnt i Koranen som gjør at flere har diskutert om også hun kan sees på som en profet. De to siste trosretningene handler om at muslimene skal tro på dommedag og skjebnen. Troen på skjebnen handler om at Allah har forutbestemt alt, men dette er svært omdiskutert fordi det argumenteres for at mennesker har fri vilje.

Islamsk gudsforståelse skiller seg ut fra den kristne fordi den er strengere med sin monoteisme. I kristendommen tror man på den treenige Gud (Gud som skaperen, sønnen Jesus Kristus og Den hellige ånd). I den kristne lære er Jesus helt sentral. Han er frelseren som skal frelse menneskene fra sin arvesynd. En synd menneskene pådro seg da Adam og Eva ble kastet ut av Edens hage. Arvesynden skapte en kløft mellom Gud og menneskene. Inkarnasjonslæren, læren om at Gud inkarnerte seg som menneske i Jesus, er en akseptert lære av nært sagt alle kristne. Da Jesus ble hengt på korset, gjorde han bot for den menneskelige arvesynden og han skapte en bro mellom Gud og menneskene slik at menneskene kunne få evige liv i himmelriket. Blant de forskjellige kristne trosretningene er det ulike oppfatninger om mennesker kan frelse seg selv. Katolikker, for eksempel, legger vekt på handlinger.

Ritualer

Religiøse ritualer finner vi i både kristendommen og islam, men de er spesielt viktige i islam. For eksempel er det påbudt at muslimer skal be bønn fem ganger om dagen. Muslimene praktiserer også faste, det betyr at de må avstå fra å spise og drikke fra soloppgang til solnedgang i måneden kalt ramadan.

I kristendommen er det gudstjenesten som står i sentrum av det rituelle liv. I katolisismen finner vi også syv sakramenter, som er de viktigste ritualene. Dette er dåp, konfirmasjon, nattverd, ekteskap, bot, presteordinasjon og sykesalving.

Både kristen og muslimer kan reise ut på pilgrimsferder, men pilgrimsferdene har ulike mål.

 

Kilder:

Religioner (2017). Kristendommen – en oversikt. Hentet fra:https://religioner.no/laeringsressurser/fagartikler/kristendommen-en-oversikt/#laere

Religioner (2017). Islam – en oversikt. Hentet fra: https://religioner.no/islam/islam-en-oversikt/

Groth, Bente (2018). Abraham. Hentet fra: https://snl.no/Abraham#-I_kristendommen