Hvordan skrive en artikkel?
Å skrive en artikkel kan være vanskelig og krevende. Heldigvis finnes det mange tips og veiledninger som gjør skrivingen enklere. Før du begynner med skrivingen: Finn gode kilder etter hva du ønsker å skrive om. Det er viktig med gode kilder for å bygge gode påstander og argumenter. Bruk gjerne noe annet en kun Wikipedia eller daria. Vær kildekritisk! Les oppgaven du fikk av læreren din flere ganger. Organiser! Hva du vil begynne med først?
Når dette er gjennomført kan skrivingen begynne. Det første du skal gjøre er å skrive innledningen. Typiske trekk for en innledning er at den skal presentere temaet (hva du skal diskutere) på en ryddig og oversiktlig måte. Gjerne litt kortfattet.
Du kan også ha med hva artikkelen skal handle om, da gjerne et lite sammendrag.

Innledning
Innledningens kjennetegn er at den skal påvirke leseren til å lese videre. Den skal vise hva du skal diskutere, og hva du har tenkt til å gjøre i «det følgende».
Det er flere måter du kan begynne din innledning på. Du kan skrive:
- En historisk innledning
Her gir du et historisk riss av emnet. Det er en informativ innledning som nærmer seg leksikon sjangeren. Her må årstall og dato nevnes. - Komparativ innledning
Du sammenligner tekster, begivenheter, ting osv. Du må finne fordeler, ulemper. Ulikheter og likheter. - Scenisk, fortellende innledning
Du skriver fortellende. Dette minner om en novelle, hvor språket gjerne er skildrende. - Dagsaktuell innledning
Du bruker oppdatert informasjon. Husk at her må du bruke og oppgi gode kilder. - Definisjons-innledning
Du forklarer hvordan du vil skrive innledningen din. Du kan avklare begreper og forklare hva du legger i dem. - Spørsmåls-innledning
Du stiller retoriske og åpne spørsmål.
En innledning skal heller ikke være for lang. Du kan gjerne legge inn hint til hva som skal skje videre i artikkelen slik at leseren ønsker å lese videre.
Hoveddel
I hoveddelen skal fakta presenteres! Standpunkter og påstander skal begrunnes mot hverandre. Her er det viktig at du har funnet deg noen gode kilder, jo bedre påstander og argumenter, jo bedre artikkel!
Du kan begynne med et avsnitt med en temasetning/påstandssetning: ungdom bruker mye penger på merkeklær, blir det sagt. Resten av avsnittet bruker du til å underbygge denne påstanden med flere holdbare og relevante argumenter – såkalt utdyping.
Argumentene utdyper påstandene, enten som en forklaring, en årsak, en begrunnelse, en presisering eller et eksempel. Et eksempel på utdyping av påstandssetningen ovenfor kan du se her:
Når en er ung, er det mange som ikke har funnet sin egen klesstil. Det kan være vanskeligere å skille seg ut med feil klær. Derfor velger mange å ha de samme klærne som flertallet bruker. Forskning viser (her må du ha sikre kilder) at «alle andre» bruker dyre merkeklær som koster mer enn klær fra kjedebutikker. Det er summen av argumentene som danner et resonnement. Det å lage disposisjon med temasetning og utdyping av den.
Å bruke temasetning og utdyping som disposisjon for artikkelen kan være en fin måte å skape struktur i teksten din på. Begynn med å formulere mange temasetninger (påstander) til emnet. Nummerer dem deretter i den rekkefølgen du synes er mest logisk. Skriv så stikkord til hver temasetning. De skal senere bygges ut til fyldige begrunnelser.
Strykemarkører
Det fins flere ord som tydeliggjør innholdet i teksten din. Vi kaller dem strykemarkører.
I hoveddelen kan det være fornuftig å innarbeide slike. Det gjør teksten variert, strukturert og lesevennlig. Eksempler på styrkemarkører kan være:
På den ene/andre siden, først og fremst, derfor, i tillegg til, følgelig, i motsetning til, på bakgrunn av, for det første/andre/tredje…
Å vise til eksempler
Det er lett å bli for generell når man skriver artikkel. Dersom du bruker helt konkrete eksempler blir stoffet enklere å forstå og du viser at du eier stoffet på en god måte. Det er viktig å vise til konkrete eksempler som utdyper påstanden og gjør utsagnet troverdig. Også her blir det viktige med gode kilder og innarbeidede argumenter.
Avslutning
Det som er viktig for avslutningen er at den skal markere sluttpunktet. Her skal du komme med en god konklusjon på problemstillingen.
Vi skal se på tre mulige avslutninger.
- Sirkelkomposisjon
Du avslutter teksten på samme måte som du åpnet den. Startet du med en påstand, blir det naturlig at du begynner avslutningen ved å besvare påstanden fra innledningen.
Valgte du en fortellende innledning avslutter du også fortellende.
Teksten begynner altså på samme sted som den startet. Litt som en sirkel. - Svar eller sammendrag
Stilte du et spørsmål i innledningen, kan du besvare det i avslutningen.
Du kan også skrive et sammendrag av de viktigste argumente du brukte. Da er det viktig at du ikke bruker samme ord for ofte eller repeterer teksten fra innledningen. - Å peke framover
Avslutt med at du spår framtiden over temaet ditt.
I en avslutning skal du ikke
Introdusere et nytt emne eller påstand!
Repetere tekst som allerede er brukt i artikkelen.
Starte artikkelen med et spørsmål som ikke besvares i avslutningen.
Før du leverer…
Du skal ha en hvis formell stil på teksten din. Ikke bruk utropstegn, forkortelser, sammentrekninger, slangord der det ikke hører hjemme!
Se over grammatikken din. Spesielt den du vet du sliter med til vanlig.
Se på stavingen din og ortografien.
Variér ordet du starter setningen med.
Ikke gjenta deg selv.
En god oppgave kjennetegnes av at:
-
- Alle spørsmål som reises, er besvart eller belyst
-
- Leseren forstår hvor forfatteren vil til enhver tid
-
- Alt som er redegjort for, har en funksjon
-
- Teorien brukes til å analysere (tolke) data
-
- Metodekapitlet er konkret
-
- Drøftingen bringer sammen empiri, teori og metode
-
- Funnene kommer til sin rett
- Konklusjonen følger av det som er sagt
Sist av alt: Lykke til med skrivingen!
Les også: hvordan skrive en novelle, artikkeltips fra NDLA.