Stikkord: hva er folkestyre

Hva er et demokrati?

Demokratiet er en styreform hvor innbyggerne i en stat sitter med makten, og bestemmer gjennom valg hvem som skal representere dem og styre politisk. Folket kan også aktivt være med på å utforme en stats politikk. Selve ordet demokrati er satt sammen av de to greske ordene «demos», som betyr folk, og «kratos», som betyr styre, og betyr folkestyre.

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Demokratiet som styreform står i kontrast til andre politiske styreformer, som for eksempel et enevelde eller et oligarki, hvor henholdsvis en person eller en liten gruppe med mennesker sitter med all makten. Hvordan kommer folkets politiske vilje gjennom i et demokratisk land, og hvilke kriterier må være oppfylt for at et land skal kunne kalle seg et demokrati?

Demokratiets lange historie

Før vi svarer på spørsmålene stilt over, skal vi komme med en rask gjennomgang på hvordan demokratiet vokste frem som politisk styreform med det særegne trekket at makten skulle ligge hos folket. Antikkens Hellas (1000 f.kr – Kristus fødsel) regnes som demokratiets vugge, men innbyggere som hadde politiske rettigheter var svært få. Kvinner, slaver, utlendinger, eiendomsløse og menn under 20 år var stengt ute.

Det har gått over 2330 år siden demokratiet i Athen forsvant, og det ikke bare tid som skiller dagens moderne demokratier fra fortidens svært begrensede demokratier. Ideen om et representativt demokrati hvor valgte representanter til å ta kollektive beslutninger for dem ble født fordi opplysningsfilosofer og folket generelt var lei av vanstyret til eneveldige herskere. Jean-Jacques Rousseau kom med begrepet «folkesuverenitetsprinsippet» i Samfunnspakten i 1762. Det gikk utpå at den legitime makten stammet fra folket selv og ikke en hersker alene. Statsrettsfilosofen Charles Montesquieu er kjent for prinsippet om den tredelte makten. Den tredelte makten handler om å motvirke maktmisbruk ved å balansere den og fordele den hos en dømmende, en lovgivende og en utøvende makt.

På 1800-tallet falt eneveldene i mange europeiske land inkludert Norge til fordel for gryende demokratier. Noe av årsaken var etterdønningene av Den franske – og amerikanske revolusjonen. I dag lever vi i et samfunn hvor demokratiet er ankret i Grunnloven, og hvor ideene om folkesuverenitet, maktfordeling, frihet og likhet er bygget inn i institusjonene som styrer samfunnet vårt.

Les også: Den franske revolusjon, den amerikanske revolusjon

Hvilke land kan kalle seg demokratier?

Demokrati har nærmest blitt et honnørord de siste 50 årene. De aller fleste stater kaller seg selv demokratiske, men i 2019 var det ifølge demokratiindeksen til tidsskriftet The Economist bare 22 land, deriblant de nordiske landene, som ble klassifisert som fullstendige demokratier. Hvilke kriterier må være oppfylt før en stat med rette kan kalle seg et demokrati?

Det viktigste i et demokrati er at styret må basere seg på demokratiske regler og institusjoner som faktisk fungerer, og at de demokratiske rettighetene blir respektert av de som sitter med makten (det er for eksempel en del ikke-demokratiske land som har valg, men hvor valgresultatet blir manipulert eller hvor befolkningen bare kan stemme på et parti).

• De viktigste demokratiske institusjonene er parlament, regjering og domstol, også kalt den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.
• Det må være regler for hvilke styringsorganer som kan bestemme hva. Parlamentet eller Stortinget vedtar lover, mens domstolen skal dømme etter disse lovene. Det kalles gjerne for maktfordelingsprinsippet. I et demokratisk styre skal det også være regler som fastslår hvor stort flertall en må ha for å kunne utarbeide nye lover og regler. Dette er maktfordelingsprinsippet i praksis.
• Demokratiske rettigheter er stemmerett, likestilling, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. Hvis disse rettighetene blir innskrenket vil det gjeldene landet bli mindre demokratisk, og forsvinner de helt vil også demokratiet fordufte til fordel for en autoritær styreform.

Demokratiet i Norge

Norge, sammen med det de andre nordiske landene, regnes som de mest demokratiske landene i verden. Norge er det vi kaller et representativt demokrati, som betyr at befolkningen stemmer frem representanter som fatter kollektive beslutninger på deres vegne (det motsatte er direkte demokrati hvor innbyggerne stemte direkte på saker som i antikkens Hellas). De viktigste kjennetegnene ved det norske demokratiet er:

• Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett ved Stortingsvalget og fylkes- og kommunevalget som avholdes hvert fjerde år. Innvandrere har stemmerett ved kommunevalgene etter at de har bodd i Norge i tre år.
• Vi har rett til å få innsyn i hvordan folkevalgte politikkere styrer landet, og hva resultatene og konsekvensene av ulike politiske vedtak er. Åpenhet er et viktig prinsipp i demokratiet. Mye av denne informasjonen får vi gjennom mediene. Det statseide kringkastingsselskapet NRK kommer for eksempel daglig med nyheter om den sittende regjerings politikk, konsekvensene av dem og politiske vedtak som ligger til behandling.
• Alle kan ytre sin mening offentlig om politiske saker, og komme med innspill, forslag og kritikk på hvordan landet blir styrt. Det som kalles ytringsfrihet. Man kan også påvirke politikken ved å delta i organisasjoner og partier. Det er organisasjonsfriheten. Som ungdom kan du være med i politiske partiers ungdomsorganisasjoner. Da vil du for eksempel ha muligheten til å rette søkelyset mot en sak du interesserer deg for og som du ønsker at moderpartiet skal ta med seg videre i partiprogrammet.

Det norske demokratiet er forankret i Grunnlovens paragraf 49, som heter: «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget». Det er det vi gjør når vi stemmer frem våre representanter. Til sammen skal det velges 169 representanter fra hele landet, og disse representantene tilhører ulike partier. Når man vet hvor mange representanter hvert enkelt parti får på Stortinget, avgjøres det deretter hvem som skal sitte i regjering. Ofte er det slik at partiene med flertallet på Stortinget danner regjering. Regjeringen har makt til å utøve politikk så lenge de har tillit i Stortinget (Nasjonalforsamlingen). Dagens Solberg-regjering ble til under valget i 2013, og videreført etter valget i 2017. Opprinnelig var det de fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti som dannet regjeringen. Til sammen hadde disse partiene fått flest mandater (96) på Stortinget og partiene inngikk en samarbeidsavtale om hvordan stillingene i regjeringen skulle fordeles og gjennomføres.

Hvordan påvirke i et demokrati?

Det viktigste i et demokrati er at befolkningen har mulighet og deltar aktivt i samfunnet. Vi har allerede sett at dette kan gjøres gjennom å stemme ved valg, ytre seg offentlig om politiske saker og organisere seg. Gjennom å stemme, bruke ytringsfriheten og organisasjonsfriheten forteller vi myndighetene hvilke politiske saker som er viktige for oss og hvordan vi ønsker at landet skal bli styrt.

Mange miljøorganisasjoner, for eksempel, er aktive med å bruke demonstrasjoner som et virkemiddel til å få frem deres syn på hvordan myndighetene bør ivareta klima og miljø. Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom har for eksempel ofte demonstrert mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne saken har de sammen med flere andre organisasjoner og partier vunnet flere ganger.

I dagens høyteknologiske samfunn er det også enklere å påvirke politisk gjennom internett. Underskriftkampanjer blir stadig mer brukt for å legge press på myndighetene, og for å få frem en bestemt sak. Fordelen med underskriftkampanjer er at det er en enkel måte for alle å ytre sin mening på uten at det koster dem mye.

Hva er demokratiets utfordringer?

Selv om demokratiet blir regnet som idealstyreformen, og det har foregått en demokratiseringsprosess de siste 50 årene er demokratiets posisjon på langt nær befestet. Både globale og nasjonale utfordringer har gjort at demokratiet i seg selv har fått noen alvorlige tilbakefall. Supermakten USA blir for eksempel ikke i dag regnet som 100 % demokratisk blant annet fordi elitene dominerer i landets politiske maktsentre. For eksempel kreves det enorme pengesummer å kunne stille som presidentkandidat og drive valgkamp i USA. De enorme pengesummene stenger ute flertallet av den amerikanske befolkningen fra å kunne stille. Dette til tross for at alle amerikanske borgere over 35 år, ifølge Grunnloven, skal kunne stille til presidentvalg.

Det er bare nasjonalstaten i seg selv som regnes som demokratiske eller ikke-demokratiske (eller et sted midt imellom).  Nasjonale utfordringer kan gi alvorlige slag mot demokratiet og dets legitimitet dersom de ikke løses. Eksempler på dette er når befolkningen i et land stemmer frem politikkere som ikke anerkjenner demokratiet. Det har blitt en økende trend i Europa. Hva kan andre nasjonalstater gjøre for å forhindre eller sette en stopper for at demokratiet blir valgt bort? Og er det greit at andre nasjonalstater går mot flertallet i en annen nasjonalstat? Hva sier i så fall det om de demokratiske prinsippene som bygger på flertallsviljen?

I Norge har det vært et økende problem siden 1960-tallet at stadig færre stemmer ved valg. Dette gjelder spesielt for fylkesvalgene og kommunevalgene hvor valgoppslutningen er jevnt fallende. Utfordringen med dette er at våre politiske institusjoner over tid kan forvitre fordi tilliten blir borte. Skulle troen på demokratiske institusjoner forsvinne er faren at beslutninger og vedtak blir flyttet over fra demokratisk behandling og til særorganisasjoner og aksjoner hvor kanskje et mindretall får presset viljen sin gjennom.

Selv om demokratiet er noe som angår nasjonalstatene, møter også denne styreformen globale utfordringer. Globale spørsmål om terrorisme, global oppvarming og ustabile økonomier er eksempler som vanskelig lar seg løses i fellesskap, og hvor selvstendige nasjonalstater vanskelig lar seg komme til enighet. Dette kan sette spørsmålstegn ved demokratiets legitimitet. Når stater allikevel kommer til enighet, finnes det ikke noe internasjonalt maktapparat som kan sørge for at hver enkelt stat innfrir sine forpliktelser. Dette kan igjen føre til at internasjonale organisasjoner som EU mister sin legitimitet, og slike organisasjoner har vært viktige for å bygge opp demokratier i mange land.

• Anbefalt videre lesning: Hva er pluralisme? Hva er makt?

Litteraturliste:

Hovde, Kjell-Olav, Svensson, Palle og Thorsen, Dag Einar (2019). Demokrati. Hentet fra: https://snl.no/demokrati

Svendsen, Lars (2020). Hva er demokrati? Hentet fra: https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-demokrati

Risnes, Ragnhild Johanne (2017). Demokratiet gjennom tidene. Hentet fra: https://putsj.no/artikkel/demokrati-gjennom-tidene

Ebdrup, Niels (2011). Det gamle Athen ga oss ikke demokratiet. Hentet fra: https://forskning.no/historie/det-gamle-athen-ga-oss-ikke-demokratiet/801838

Vårdal, Leonhard (2020). Demokratiets utfordringer. Hentet fra: https://ndla.no/subject:3/topic:1:168542/topic:1:56226/resource:1:18059?filters=urn:filter:19dae192-699d-488f-8218-d81535ce3ae3

Molnes, Geir (2016). Ekspert om den enorme pengebruken i USAs presidentvalg: – Uheldig. Hentet fra: https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/Xg92Gr/ekspert-om-den-enorme-pengebruken-i-usas-presidentvalg-uheldig

Garvik, Olav, Aspøy, Arild og Tjernshaugen, Andreas (2020). Regjeringen Solberg. Hentet fra: https://snl.no/Regjeringen_Solberg