Stikkord: eksamen

Hvordan få toppkarakter på eksamen

Hvordan få toppkarakter på eksamen
Emma Thorsen Foto: privat

Hvordan få toppkarakter på eksamen:

Eksamen er en egen karakter på vitnemålet, og blir derfor for mange viktig å prestere så bra som mulig på. Det kan være vanskelig å vite hva som skal til for å oppnå toppkarakter på eksamen. Jeg har intervjuet Emma Thorstensen som gikk ut av videregående med 12 seksere på vitnemålet,

hvor hele tre av disse var eksamenskarakterer. Emma avslører hvordan hun forberedte seg til eksamen og hvordan hun klarte å prestere så bra.


Vil du si at du var motivert på skolen? (Likte du å lese og gjøre skolearbeid?)

Både og, tror jeg. Motivasjonen svinte veldig. Jeg likte veldig godt å lese når jeg fikk sitte helt i fred med det, men jeg var sjeldent engasjert i timene. Jeg gjorde ganske lite lekser, og bare det jeg absolutt måtte. 

Hva var motivasjonen din? Hadde du ambisjoner (som en spesifikk jobb eller studie), eller et genuint ønske om å lære?

Jeg hadde nok dessverre ikke et helt genuint ønske om å lære, egentlig. Motivasjonen min var mye drevet av konkurranse og jeg tror nok at jeg ville bevise at jeg kunne levere hver gang. Også har jeg alltid syns det har vært veldig tilfredsstillende å pugge og å forstå ting. 


Hvordan brukte du samarbeid med andre? Samarbeidet du med andre gjennom hele året eller kun ved eksamensforberedelser?

Jeg var aldri en del av en kollokvie-grupper eller lignende gjennom hele semesteret, fordi jeg alltid hang så langt etter alle de andre. Men jeg jobbet mye med andre når det kom til å forberede seg til prøver og eksamen. Da fant jeg noen få som jeg kunne lese og samarbeide godt med.
 

Hvor mange timer leste du og gjorde skolearbeid hjemme/utenom skoletid i løpet av uken?

Det kan aldri ha vært mer enn en time eller to om dagen. Det ble ofte bare mange timer- super speed rett før en prøve eller eksamen, men jeg var veldig dårlig på å lese hver dag hele semesteret. 


Var det forskjell på hvor mye tid du brukte på hvert fag?

Ja, absolutt! Noen fag, som biologi og filosofi, interesserte meg veldig. Disse fagene arbeidet jeg mye med og satt meg virkelig inn i det jeg leste. Det hjalp selvfølgelig at jeg hadde veldig gode lærere i disse fagene. Mens i andre fag som jeg ikke synes var noe spennende ble det mye mindre lesing. 


Var du i fysisk aktivitet og levde et relativt sunt liv mens du gikk på videregående? 

Ja, det vil jeg si. Jeg drev en del med jogging, og sykla absolutt over alt. Jeg passet også på at jeg hadde et sunt og variert kosthold, slik at jeg fikk i meg det jeg trengte av næringsstoffer og vitaminer. Jeg hadde også et normalt søvnmønster og passet på at jeg fikk nok søvn.

Har dette hatt noen betydning for skoleprestasjonene dine?

Ja, det tror jeg absolutt har hatt en positiv effekt for prestasjonene mine på skolen. Selv om jeg ofte ikke klarte å sitte stille, og kikket mye ut vinduet, tegna osv. i timene, så tror jeg at uten riktig kosthold og mosjon hadde jeg vært veldig mye mer sliten og helt sikkert mer trist og ufokusert. Da hadde jeg nok aldri klart å prestere på den måten eller få det vitnemålet som jeg gjorde uten nok søvn eller aktivitet. 


Det er naturlig at man gir litt ekstra innsats i tiden før eksamen. Vil du si at du benyttet deg av skippertak, eller jobbet du jevnt med pensum gjennom hele skoleåret? Og hvilken betydning har dette hatt for dine skoleprestasjoner?

Jeg benyttet meg 100% av skippertak. Jeg husker at i starten av hvert skoleår tenkte jeg at jeg skulle jobbe litt jevnere gjennom semesteret, slik at jeg slapp de lange, tunge og stressende dagene rett før hver prøve eller eksamen. Dette klarte jeg aldri og det varte som regel bare en ukes tid. Så var det tilbake til gamle synder. 
Dette funket jo veldig bra for karakteren mine da, men dessverre husket jeg ikke så mye av pensum i etterkant. Kunnskapen og informasjonen lagret seg ikke ordentlig. 



Hvordan forberedte du deg til eksamen?

Før eksamen hadde jeg behov for et ordentlig system. For når jeg ikke hadde jobbet noe særlig gjennom hele året, så måtte jeg lære meg enorme mengder med informasjon på veldig kort tid. Jeg løste dette ved å dele alt pensum inn i kategorier og grupper. Jeg så på det som et stort kart på en måte. Dette funket for meg siden jeg har nok en veldig god hukommelse. Og ved å se for meg disse systemene jeg lagde under eksamen var det lettere å huske det jeg hadde lest. 


Hvordan brukte du lærere og evt. medstudenter i tiden før eksamen? 

Jeg hadde nok to lærer som reddet videregående for meg Jeg fikk til og med bytte klasse i tredjeklasse for å kunne samarbeide med lærere jeg visste kom til å dra meg opp. Disse to lærerne så meg og fikk meg så langt opp og frem som overhode mulig. Så jeg brukte lærerne masse til å få struktur og oversikt over fagene, og ikke minst så hjalp de meg med feed-back. Medstudenter var som nevnt tidligere bare til å lese med rett før en prøve eller eksamen. 

Leste du tidligere eksamensbesvarelser og/eller løste du tidligere eksamensoppgaver?

Ja, jeg gjorde begge deler. Jeg løste mage eksamensoppgaver fra tidligere år og samlet alle jeg kunne finne, og lagde meg et mønster av disse. Jeg fant ut av hva som oftest ble spurt om og pugget masse på dette i perioden før eksamen. 


Hva er ditt beste tips for å oppnå toppkarakter på eksamen? 

Oi, det var et vanskelig spørsmål. Jeg er nok ikke den beste å spørre om noe sånt fordi den teknikken jeg valgte på skolen funger nok ikke for de aller fleste. Jeg kjente kanskje bare et par til som gjorde det som meg. Men for meg så hjalp det å lage systemer, tankekart og ha orden på pensum og læreplanen. Det aller viktigste jeg kan anbefale er å lære seg å se ting i forhold til hverandre. Hvis man pugger hundre forskjellige temaer så kommer man aldri til å huske alt, men hvis man ser alt i sammenheng (som det som regel er i hvert fag) så blir det ofte lettere å huske ting.

Mine aller beste konkrete tips for å prestere bra på eksamen er:  

  • Finn ut hva som fungerer for deg.
  • Få oversikt over pensum og læreplanen så du vet hva du skal lære og kunne.
  • Lag gjerne tankekart og systemer til å sette deler av pensum opp mot hverandre. Sammenlign ting fra pensum kan gjøre det lettere å lære seg det ordentlig. 
  • Les tidligere eksamensoppgaver og besvarelser slik at du vet hva det kan bli spurt om, og hvordan du kan besvare eksamensoppgaven. 
  • Pass på å få nok søvn, og ta pauser innimellom slik at det ikke virker uoverkommelig.
  • Vær i fysisk aktivitet og ha et variert og næringsrikt kosthold. 
  • Allier deg med lærere. Spør om det er noe som er vanskelig eller uklart. Det er også lov å spørre om hva som forventes at man skal kunne til eksamen. 

Mange tror at man må arbeide mange timer hver dag for å oppnå toppkarakterer på videregående og på eksamen. Emma er et godt eksempel på at man ikke trenger å drukne i skolearbeid hver dag for å prestere bra på skolen. Teknikken til Emma fungerte kjempegodt for henne, men hun sier selv at dette ikke er for alle. Man må selv finne ut hva som fungerer for hver enkelt. Emmas redning ble en sunn livsstil, godt samarbeid med lærere og systematisering av pensum. Intervjuet med Emma viser at hvem som helst kan oppnå gode karakterer ved å finne ut av hva som fungerer for en selv. Man trenger heller ikke være super strukturert og motivert for å klare å prestere bra. Finn en fin balanse som fungerer for deg og test ut ulike strategier for å huske pensum, så er man på god vei mot en god karakter på eksamen. 

Slik lykkes du med eksamen

Hvordan gjøre det bra på eksamen?

Eksamensperioden er stressende og spennende for både skoleelever og studenter. Eksamen er din endelige vurdering i et fag, og for mange studenter er eksamen den eneste vurderingen de får i et bestemt fag. Gode karakterer blir stadig viktigere i utdanningsløpet, spesielt hvis du ønsker å komme inn på høyere utdannelse, og her spiller eksamenskarakteren en viktig nøkkelrolle.

De aller fleste av oss blir både nervøse og stresset før vi skal avgi en eksamen, og skrekken for alle er å få jernteppe. Hvordan skal du klare å ignorere nervene og oppnå best mulig eksamensresultat? Hvordan skal du generelt oppnå gode resultater på eksamen?

Her får du noen nyttige tips og råd!

Bruk skippertakene!

Skippertak blir ofte frarådet, men ny forskning viser at skippertak kan lønne seg. Årsaken er at de fleste av oss får gjort mye på kort tid, spesielt når vi kjenner på ønsket og presset om å gjøre det bra på eksamen. Det betyr midlertidig ikke at du skal utsette all lesing og studering til tiden rett før eksamen. Å lese jevnt er fortsatt helt grunnleggende for å tilegne seg kunnskap og dermed gjøre det bra på eksamen, men leser du jevnt og bruker skippertaksmetoden kan du oppnå et bedre eksamensresultat.

Skippertaksmetoden består av hovedstrategiene «toppfokus», «topplæring» og «topprestasjon».  Disse strategiene skal hjelpe deg med å få gjort mest mulig studering på kort tid, lese effektivt og raskt, hvordan du kan lære smartere og lagre kunnskapen i langtidshukommelsen, og kanskje det aller viktigste – hvordan du får en mestringsfølelse og kan benytte deg av det på eksamensdagen.

Trikset er å jobbe smartere. Da er det viktig å vite hvordan du lærer best, hvilken studieteknikk som fungerer for deg og at du eliminerer distraksjoner som sosiale medier, som stjeler oppmerksomhet og tid fra deg.

Gjør deg kjent med kravene som stilles

Både karakteren C og A eller 4 og 6 regnes som gode karakterer, men det er allikevel stor forskjell mellom dem. Ønsker du å få en toppkarakter på eksamen er det lurt å gjøre seg kjent med hvilke krav du må tilfredsstille. Da vet du også hva du må jobbe mot.

En toppkarakter krever at du har god kunnskap om faget, kan skille ut hva som er viktig og hva som er mindre relevant, kan drøfte hovedtemaene i faget og viser selvstendighet. Godt språk og god oppbygging av eksamensoppgaven teller også positivt. Her vil du få mye igjen for å jobbe jevnt med lesing og skoleoppgaver. Et godt tips er å prøve å løse tidlige eksamensoppgaver. Da vil du få en pekepinn på hvordan du ligger an i faget og hva du kan forvente deg på eksamensdagen.

Motivasjon og samarbeid

Motivasjon er alltid grunnleggende for å gjøre det bra. Synes du det er tungt og kjedelig å lese til eksamen kan du motivere deg med hvor mye du vil få igjen for en god karakter. Gode karakterer åpner mange dører.

Et annet godt tips er å lese og pugge sammen med venner. Da kan dere hjelpe hverandre med å forstå deler av stoffet dere synes er vanskelig, og teste kunnskapsnivået til hverandre.

Lykke til med eksamen!

Eksamenssvar sosialkunnskap vår 2016

TEMA: VELFERD, SOSIALISERING OG SAMLIV

I denne oppgaven skal vi ta føre oss dagens samlivsformer og drøfte hvordan velferden er med på å endre familiemønsteret. Først skal vi begynne med å definere sentrale begrep som velferd, samlivsformer og familie. Deretter skal vi se på endringer i samfunnet som kan forklare sammenhengen mellom velferd, samlivsformer og familien som sosial institusjon.

 

En sosial institusjon kan defineres som en sosial praksis – en måte eller metode – og et sett med normer som regulerer den måten samfunnsmedlemmer løser viktige oppgaver på.[1] Familien er en sosial institusjon. De første normene og verdiene vi lærer som barn lærer vi av familien. Det kan være i en såkalt kjernefamilie, eller kun av far eller mor som enebarn, to likekjønnede foreldre eller en sammensatt familie, altså mor og har barn med tidligere partnere, men igjen har felles barn. Selv om begrepet familie kan brukes om flere ulike familieformer, er det viktig å se på familien som en stabil måte å løse sosialiseringsoppdraget på. Derfor kan vi si at familien er en sosial institusjon.

 

Begrepet velferd brukes i mange sammenhenger. Vi kan si at velferd er en indikator på hvor stor grad vi får dekket våre materielle behov. Men velferd involverer også sosiale og psykologiske forhold, som er vanskelig å måle i penger. Norge er et velferdssamfunn der vi har en stat som skal sikre oss at de materielle behov er dekket, slik som skolegang og sykehus, men det er også viktig å ha de psykologiske behovene dekket, slik som muligheter til å bruke egne evner og det å ha venner og familie. En slik måte å forstå begrepet velferd på kan man kritisere fordi det er vanskelig å måle nøyaktige mellommenneskelige relasjoner og kjærlighetsbehov. Den kjærligheten som kjennes godt nok for ett menneske, kan oppleves som for lite for en annen.

 

I følge Esping-Andersens tre velferdsmodeller er den norske stat en sosialdemokratisk velferdsmodell. Staten griper stadig mer inn i markedet, og det gis universelle ytelser til alle, uavhengig av hvor man har jobbet og hvor mye man har tjent opp. Det norske velferdssystemet ble for alvor innført etter 2. verdenskrig, men aner tilbake til tidlig på 1900-tallet. Målet var å sikre alle innbyggere et økonomisk sikkerhetsnett. Med innføringen av folketrygden i 1967 ble den norske velferdsstat en virkelig realitet. I eksamensvedleggene kan man se at velferdsstaten gir flere skilsmisser og fører til flere samboerskap. Før i tiden var skilsmisser elitens privilegium,[2] men nå har muligheten for å klare seg uten en ektefelle blitt større og mer rettferdig fordelt mellom samfunnslagene. Utviklingen av velferdsstaten og den moderne økonomiske strukturen har åpnet denne muligheten for folk flest, og det finnes en mye større åpenhet for at hvert individ skal kunne bestemme over seg selv.

 

Før giftet man seg for å sikre økonomisk trygghet. Nå som det er vanlig at begge parter er i et forhold, kan man se på Maslows behovspyramide for å forstå ekteskap i dag. Kjærlighet er et av behovene i Maslows modell. De fleste unge voksne opplever at foreldrenes kjærlighet ikke lenger dekker behovet. Man kan oppnå trygghet, annerkjennelse og selvrealisering når man møter «den store kjærligheten». Et samliv basert på kjærlighet, som også ivaretar flere av behovene vi har nevnt, vil være i tråd med Maslows teori. Likevel må man være kritisk til Maslows behovspyramide. Mange av disse behovene behøver ikke å være rangert på den måten, og de kan oppstå uavhengige av hverandre. Velger man partner basert på kjærlighet, vil det føles tomt når kjærligheten tidvis er borte, og samlivsbrudd kan framstå som en utvei.

 

En artikkel fra forskning.no viser at de som har skilte foreldre, viser klare tegn på angst og depresjon.[3] Skilsmisser er med andre ord hverken bra for samfunnet eller individet. Isaiah Berlin viser i sin teori at man både har negativ og positiv frihet i et samfunn. Negativ frihet er individets frihet fra autoriteter, innblanding og tvang. Folk skal ha frihet til å etterstrebe sine mål på egne måter. Positive friheter handler om hva man er fri til å gjøre. Man kan dermed diskutere om friheten til å skille seg er en god ting hvis man ser på artikkelen fra forskning.no (fotnote 3), men noen kan også mene at retten til skilsmisse skal veie høyere.

 

Samlivsformene våre har endret seg i den senere tid. I de tradisjonelle familiene har samhandlingen mellom mann og kvinne endret seg fra husmor på 1950-tallet til komplementære kjønnsroller. Kvinnens rettigheter har også økt når kvinnen selv kom seg ut i arbeidslivet. I eksamenshefte kan man lese at Ellingsæter mener velferdsstaten legger til rette for at der er økonomisk grunnlag for kjernefamiliehushold. «Dersom kvinnen i familien tjener like mye eller mer enn mannen, fordeler de arbeidsoppgavene i hjemmet mer likestilt.» (Eksamenshefte side 10). Hun peker også på at dersom mannen tjener mest, tenderer de mer mot tradisjonelle mønstre. Ellingsæter mener også det er viktig å utjevne inntektene mellom menn og kvinner, fordi det ligger en økonomisk rasjonalitet under der. Norge er et egalitært samfunn. Det betyr at det er relativt små forskjeller mellom innbyggerne. Men hvis man skal se på argumentasjonen til Ellingsæter, vil det være et problem i lengre tid. Et samfunn med store klasseskiller vil være et demokratisk problem der vi får permanente underklasser som ikke har like muligheter som middelklassen eller de øverste i samfunnet. Andre vil kanskje se på slike forskjeller som en nødvendighet fordi næringslivet må akseptere og forsvare at folk lønnes forskjellig, slik at også deres organisasjoner kan være godt egnet for konkurranse fra billige produksjoner i andre land.

 

På 1950-tallet hadde vi den «perfekte» familie der far jobbet, og mor stelte i huset hjemme. Slik er det – som nevnt – ikke lenger. Kvinner arbeider for fullt i arbeidslivet sammen med menn. Dette fører til at en del av primærsosialiseringen fra mor er borte, og har blitt erstattet av barnehager. I 1975 var det sju prosent som gikk i barnehage, i dag er tallet over 90%[4]. Dette er en dramatisk forandring i måten barn vokser opp på. Man gikk fra å være hjemme med mor, til å vokse opp i et samfunn det ulike mennesker og ulike kulturer er en naturlig del av hverdagen, noe barnehagen kan være med å bidra til å øke forståelsen for. Dette viser oss at velferdsstaten er med på å forandre hvordan vi vanligvis oppdrar våre barn. Barnehagen har som mål å være en trygg plass, som er sikret av et omfattende regelverk. Likevel vil barnehagen for noen ikke føles som trygg. Foreldrene, eller de som vanligvis er der for å tilfredsstille trygghetsbehovet i Maslows behovshierarki, kan ikke uten videre erstattes av noen andre.

 

I vedlegget til eksamenshefte kan man lese at den største endringen i samlivet i dag er framveksten av samboerskap. I et samboerskap er ikke partnere knyttet opp til hverandre økonomisk, som de ville vært i et forhold. Det er heller ikke tilrettelagt på samme måte til separasjonstid og parterapi som det er i et ekteskap hvis forholdet skulle ta slutt. Denne endringen viser oss at vi er mye mer økonomisk stabile og klarer oss alene, og ikke har behov for den tryggheten som før. Likevel vil to personer som bor sammen med barn, fortsatt være en sosial institusjon på samme måte som i et ekteskap, fordi man fortsatt opprettholder læringen av normer til nye samfunnsmedlemmer.

 

Konservative stemmer vil mene at samboerskap ikke er bra for barnet, fordi det kan føre til ustabilitet når rollene blir for symmetriske. Sosiologen Beck-Gernsheim beskriver et globalt samfunn med stor grad av individualisering. Et hovedspørsmål hun har forsøkt å forstå, er hva som skjer med familie og samliv når ingen løsninger er forutbestemt som den rette, med faste ritualer. Ekteskapets samfunnsoppdrag er i hovedsak å rekruttere nye samfunnsmedlemmer og sørge for primærsosialiseringen. Det er i familien nye borgere får lære grunnleggende normer, verdier og ferdigheter og får dekket viktige behov som mat, klær og omsorg. Viser endringen med samboerskap at kvinner og menn får for mye frihet til å velge selv? Det normale kjærlighetskaoset har Gernsheim kalt det. Man kan nesten si at samfunnet har sluppet litt taket i oss, og det meste er opp til enkeltindividet. Et kjent samfunnsproblem er at det fødes for få barn i Norge i dag til at befolkningsnivået kan bestå. Beck-Gernsheims teori kan være en medvirkende faktor til nettopp dette.

Velferden vår har endret våre familieformer som vi egentlig kjenner den og over til nye, eksperimentelle samlivsformer. Fra tidlig 1900-tallet hadde vi symmetriske kjønnsroller i en storfamilie, til 1950-tallet da vi fikk den «perfekte» familie med en husmor og far som jobbet. I dag er situasjonen annerledes. Vi har fått komplementære kjønnsroller, og vi ser en økende tendens til samboerskap. Dette kan vi forklare ved å se på den økte levestandarden vi har fått – vi er ikke like avhengige av to forsørgere som før. Vi har også blitt mer frigjorte og sekulariserte, der er sosialt akseptert å skille seg i dagens samfunn. Noen kritikere vil hevde at den sosiale institusjonen som vi kjenner vil dø ut, mens tilhengere mener at det er en stabiliseringsmotor, fordi du har en større grad av likebehandling og anerkjennelse av ulike former for familier.[5] Hva framtiden vil vise, er det ikke lett å spå, men en ting er sikkert; vi mennesker er gode til å tilpasse oss.

 

Kilder

Anne Grønlie, L. G. (2014). FOKUS Sosialkunnskap. Oslo: Aschehoug.

Stangeland, S. (2016, 05 25). Kva gjer ei skilsmisse med barnas psykiske helse? Hentet fra Forskning.no: http://forskning.no/helse-depresjon-barn-og-ungdom-psykologi-sosiale-relasjoner/2008/02/kva-gjer-ei-skilsmisse-med-barnas-psykiske-helse/

Utdanningsdirektoratet. (2016, 05 26). Eksamen. SAM3016 Sosialkunnskap, ss. 6-10.

Utdanningsdirektoratet. (2016, 05 25). Forberedelse. SAM3016 Sosialkunnskap, ss. 5-6.

 

 

[1] FOKUS Sosialkunnskap Aschehoug «definisjon av institusjon» side 13

[2] Sam 3016 vedlegg 1 «Velferdsstaten gir flere skilsmisser»

[3] Forskning.no 26.05.16 «Kva gjer ei skilsmisse med barnas psykiske helse» http://forskning.no/helsedepresjonbarnogungdompsykologisosialerelasjoner/

2008/02/kvagjereiskilsmissemed

[4] FOKUS Sosialkunnskap Aschehoug side 42 «Barnehage»

[5] Udir eksamenshefte «Folk flest er familie» side 9

Hvordan lykkes på norsk eksamen

Hvordan lykkes man best mulig på eksamen? Studieweb.no gir deg de beste tipsene for å lykkes best mulig på eksamen i norsk!

Begynner du å føle at du kanskje skulle lest litt mer på modernismen tidligere i vinter, og fulgt litt nøyere med når faglærer gikk igjennom retorisk analyse midt i russefeiringen?

Fortvil ikke! Studieweb er her, og vi er klare for å hjelpe alle til eksamen! Under følger våre beste tips til hvordan du lykkes på eksamen:

  • Legg deg tidlig kvelden før. Spis en god frokost og ta med deg en skikkelig god niste. Pakk alt du trenger kvelden før. Det siste du trenger på eksamen er enda mer stress!
  • Les oppgaven nøye. Og da mener vi skikkelig nøye! Få med deg hva oppgaven egentlig spør etter
    -Hva slags spørsmål stilles det i oppgaven?
    -Hvilke opplysninger er det gitt i oppgavekommentaren?
  • Les vedleggene nøye. Stryk under med markeringspenn på viktige punkter. Prøv å tenk igjennom temaet i tekstene
  • Bruk gode kilder. Ha med deg læreboka og notater du har laget selv, eller fått av faglærer
  • Les deg opp på studieteknikker. Vi har et eget innlegg om hvordan du mestrer fagstoffet best mulig

Repeter fagstoffet!

Det kan være lurt å starte allerede nå med å repetere det du ikke er så sikker på. Under følger det flere gode linker som du burde kikke på før eksamen. Her på Studieweb finner du også flere eksempler på analyser og kortsvar. Det kan være til god hjelp å se hvordan andre har løst oppgavene.

Skrivemodeller:

Litteraturhistorie (kan være lurt med en viss oversikt, men litteraturhistorien er mest aktuell til muntlig eksamen):

Se også et eksempel på hvordan man kan løse en eksamensoppgave i norsk fra 2016.

Er det noe du lurer på? Noe som virker uklart? Send inn spørsmålet til oss via kommentarfeltet under. Vi skal gjøre vårt beste for å hjelpe deg med norsk eksamen!