Steinalderen er betegnelsen på en forhistorisk tid da menneskene brukte stein som sitt hovedredskap, i tillegg til tre, horn og ben. Det er en periode som streker seg over mange tusen år, 9500-1700 f.kr, og som blir delt inn i den eldre steinalderen (9500-4000 f.kr) og den yngre steinalderen (4000-1700 f.kr). I Norge varte steinalderen fra 12000-1800 f.kr.
Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Kronologisk spenner steinalderen over en veldig lang periode i menneskenes historie, og det verdt å ha i bakhodet at steinalderen endte ulikt fra kontinent til kontinent, og sivilisasjon til sivilisasjon. Når steinalderen opphørte avhenger av når de ulike sivilisasjonene tok i bruk nye edelmetaller. I Midtøsten, for eksempel, endte steinalderen for 5000 år siden, men i Sør-Afrika var edelmetaller ukjente som redskaper fram til 1500-tallet.
Rent kulturelt blir steinalderen delt inn i en paleolittisk periode, mesolittisk periode og en neolittisk periode. Den paleolittiske perioden er den første fasen, og omfatter tiden fra da de første steinredskapene ble tatt i bruk til den siste istiden forsvant for 12000 år siden. Den mesolittiske perioden er den andre fasen og er mer å regne som en mellomperiode. Istiden var borte og jordkloden og samfunnene ble rammet av store klimaendringer som resulterte i massive endringer i vegetasjon og dyreliv. Den neolittiske perioden er den siste fasen og karakteriseres av husdyravl og jordbruk, og hvor bruken av redskaper ble mer spesialisert.
Den eldre steinalderen, 9500-4000 f.kr
For flere millioner år siden fant en av våre forfedre ut at det var lurt å bruke stein til redskapene sine, og vips; så befinner menneskene seg i den eldre steinalderen. De første steinaldermenneskene bodde ganske så greit i store og solide hytter, og en hytte kunne være hjem for flere generasjoner. Hyttene var bygget av tømmerstokker og dekket med torv. Inne i hytten var det et ildsted hvor familien var samlet for å holde varmen, og for å lage maten sin.
Når menneskene skulle ut å reise bodde de i skinntelt, men det var også vanlig at de søkte ly og tilflukt i huler. Det er oppdaget mange enestående hulemalerier fra den eldre steinalderen. Hulemaleriene forteller oss mye om hvordan fortidens mennesker hadde det.
For våre første forfedre var politikk, religion og familieliv uadskillelig. Det var storviltjakten som var den viktigste politiske institusjonen. Du kunne ikke påvirke samfunnet du levde i før du var anerkjent som en vellykket jeger. Støttespillere som kunne hjelpe deg opp rangstigen var like viktig den gang som det er i dag, og allierte fikk du kun om du i tillegg var generøs og delte byttet ditt.
Allierte på hjemmebane var viktig, men en måtte også sikre vennskapsbånd med stormenn fra andre regioner. Uten disse vennskapsbåndene kunne det bli vanskelig, for ikke å snakke om farlig, å skaffe seg nødvendige varer samt potensielle ektefeller. Slike vennskapsbånd mellom flere mektige stormenn bandt sammen store regioner.
Det er hulemaleriene som forteller oss at det var storviltet som var kilden til makt i fortidens jegersamfunn. En stormann identifiserte seg med elgoksen ved å kle seg i dets skinn, og på hulemaleriene er også elgoksen ble menneskeliggjort ved at mennesket identifiserte seg med oksen. Det er også funnet store gevirer i gravene til mektige mennesker.
Den yngre steinalderen, 4000 – 1700 f.kr
Den siste istiden hadde enorm påvirkning på samfunnet fortidens mennesker levde i, og da isen forsvant for 12000 år siden var det en mellomperiode i steinaldermenneskenes samfunnsliv og kultur. Denne mellomperioden ble erstattet av den neolittiske perioden, bedre kjent som den yngre steinalder.
Det som preger den yngre steinalderen er husdyravl og jordbruk. Det at menneskene gikk fra å være jegere til å bli bønder har preget levesettene våre og samfunnene helt fram til i dag. Jordbruket gjorde menneskene mer bofaste, ble den viktigste kilden for å skaffe seg og familien mat og var fram til moderne tid den viktigste økonomiske enheten. Det menneskene trengte produserte man på gården sin, og et eventuelt overskudd kunne man bruke som byttemiddel mot andre varer. Domestisering og kultivering av husdyr og matplanter ble først vanlig i Midtøsten, og senere Asia, Afrika og Amerika. Hvorfor ble jegerne bønder? Dette er et tema som er mye diskutert, men det er antatt at menneskene begynte å dyrke jorden for å ha en mer forutsigbar tilgang på mat. En annen viktig faktor kan ha vært demografi, at en økning i befolkningstallet satte mer press på ressursene og at dette førte til at menneskene måtte tenke ut nye måter å skaffe nok mat på.
Jordbruket førte til at menneskene begynte å leve på en ny måte, og dette resulterte i omveltninger i samfunnet – både teknologisk og kulturelt. Det ble etablert nye kommunikasjonsveier, og lenger sjøreiser ble vanlig. Redskapene gikk fra å være laget av stein til metall, og menneskene ble bofaste og bygde langhus istedenfor hytter.
Samfunnet under den yngre steinalderen ble mer lagdelt og hierarkisk, dette kan vi se utfra endringer i gravskikk. Graver fra eldre steinalder inneholder ingen gjenstander som kan fortelle nåtiden om eventuelle forskjeller mellom mennesker, men fra yngre steinalder har arkeologene oppdaget graver som inneholder ulike gjenstander som våpen. Forskjellen i gravgjenstander har blitt tolket som et tegn på økte sosiale forskjeller mellom mennesker av høy – og lav status.
Endringene i samfunnets hierarki sammenfaller med at jordbruket ble innført. En teori er at gårdene ga menneskene ulik tilgang på naturressurser. En som eide en gård med gode vekstbetingelser og rik tilgang på naturressurser hadde mye større sannsynlighet for å produsere et overskudd enn de som hadde fattigere levekår. Overskuddet kunne han bruke til å bytte til seg luksusvarer, og på den tiden, hvor penger ikke eksisterte, var luksusvarer en kilde til prestisje og makt.
Steinalderen i Norge
I Norge begynte ikke steinalderen før de første menneskene ankom etter at den siste isen forsvant, og koloniseringsbølgen kom fra Vest-Europa gjennom Danmark og den svenske vestkysten. De første «nordmennene» levde av jakt og fangst. Jordbruket ble innført i Norge og resten av Skandinavia i den neolittiske perioden. I Norge oppsto nok jordbruket rundt Oslofjorden, mens det langs kysten og i Nord-Norge fortsatt ble drevet med tradisjonell jakt og fangst lenge etter at jordbruket var vanlig.
Vi vet enda ikke med sikkerhet hvordan jordbruket kom til Norge. Foreløpig har gjenstandene fra denne perioden bydd på flere spørsmål enn svar. Var bønder og fangstfolk ulike folkegrupper, fordrev bøndene fangstfolket da de vandret inn i fortidens Norge?
Nyere forskning mener å ha oppdaget gårdslignende samfunn i Norge før nye folkegrupper kom, men at det var innvandrerne som brakte med seg nye kunnskaper, teknologi, kultur og skikker. Den nyeste teorien går ut på at jordbruket ble innført i Norge to ganger. Den første gangen av allerede etablerte jegere og fangstfolk, men at et hardt og karrig klima samt kunnskapsmangel gjorde at de ga opp. Det var innvandrere fra Klokkebegerkulturen (betegnelse på mennesker som levde i Vest – og Sør-Europa i overgangen mellom steinalderen og bronsealderen) som etablere jordbruket på nytt i Norge, og da var denne formen for bosetning og matproduksjon kommet for å bli.
Kilder: Hagen, Anders (2019). Klokkebegerkulturen. Hentet fra: https://snl.no/klokkebegerkulturen Hagen, Anders (2019). Steinalderen. Hentet fra: https://snl.no/Steinalderen Kjørstad, Elise (2018). Steinalderen: de første jordbrukerne i Norge «ga opp» etter kort tid. Hentet fra: https://forskning.no/steinalder/steinalderen-de-forste-jordbrukerne-i-norge-ga-opp-etter-kort-tid/1265557 Prescott, Christoffer (2019). Jordbruket – en ny levemåte. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/mennesker/0214-jordbruk-en-ny-levemate.html Prescott, Christoffer (2019). Omveltninger av samfunnet. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/makt-og-politikk/0211-omveltning-av-samfunnet.html Prescott, Christoffer (2019). Høvdingdømmer vokser fram. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/makt-og-politikk/0210-hovdingdommer-vokser-fram.html Prescott, Christoffer (2019). Nye teknologier. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/teknologi-og-okonomi/0207-nye-teknologier.html Glørstad, Håkon (2019). De første som kom. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/mennesker/0101-de-forste-som-kom.html Glørstad, Håkon (2019). Steinalderpolitikk. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/makt-og-politikk/0110-steinalderpolitikk.html