Hva var Romerriket? Sammendrag om Romerriket.
Ca. 400 f. Kr.: Atens storhetstid går mot slutten. En ny stat overtar makten i Middelhavsområdet = Roma.
Roma oppstod ved at bønder som bodde ved et vadested over elva Tiber, slo seg sammen rundt en felles handelsplass som de kalte Forum.
Ca. 600 f.Kr.: Roma blir sentrum for handelen mellom folk ved kysten og innlandet. Romerne var en blanding av mange folkeslag med latin som felles språk.
509 f.Kr.: Roma blir en republikk ledet av to konsuler som styrte sammen i ett år. De var øverste hærførere i krig.
Fra 400-tallet f.Kr.: Romerne er i stadige konflikter med nabofolk på grunn av befolkningsøking og matmangel. Etter hvert ble krig en normaltilstand for den romerske bonden. Romerne gjorde krigsfanger til slaver. De holdt kontrollen ved å belønne, straffe og spille ulike folk opp mot hverandre.
Romerne erobret store områder – nåværende Italia og øyer i Middelhavet.
På 100-tallet f.Kr.: Romerne legger under seg Makedonia og de greske bystatene. Antallet slaver steg enormt. Kanskje var det like mange slaver som frie mennesker i Romerriket.
All rikdommen og jord som romerne erobret forsterket motsetningen mellom fattige og rike borgere, og allianser gjorde at ulike hærførere kjempet mot hverandre. Det var borgerkriger.
Kaos førte til krav om at èn sterk mann måtte ordne opp = Julius Cæsar.
49 f.Kr.: Cæsar tar makten og utnevner seg til diktator på livstid, men i 44 f.Kr. blir Cæsar drept på grunn av en sammensvergelse mot ham. Dette utløste nye borgerkriger i Romerriket.
30 f.Kr.: Oktavian, Cæsars adoptivsønn og arving, tar all makt i Romerriket. Senatet gav ham ærestittelen Augustus. Han var den øverste hærfører og den øverste religiøse leder. Senatet erklærte at Cæsar var guddommelig, og som hans sønn tok Augustus navnet Cæsar Divi Filius (Cæsar, den guddommeliges sønn). Dette navnet brukte også seinere herskere, og på den måten ble ordet keiser til. Augustus regnes dermed som Romerrikets første keiser.
14: Augustus dør. Roma har nå én million innbyggere.
De første 200 årene etter hans regjeringstid kalles Pax Romana – romerfreden – fordi det stort sett var fred innad i riket.
Romerne overtok de greske gudene og gav dem romerske navn: Zevs ble til Jupiter og Afrodite til Venus.
Da romerne erobret Egypt og størstedelen av Midtøsten ble nye gudinner (Isis og Magna Mater) populære i Roma fordi prestene deres lovet tilhengerne evig liv.
Likevel ble disse religionene utkonkurrert av en helt ny religion – kristendommen.
Kristendommen ble svært populær fordi den var åpen for alle – fattig og rik, menn og kvinner, slaver og fri, jøder og greker.
Men kristne ble også upopulære fordi de hevdet at deres gud var den eneste og andres guder var djevler og demoner.
Romerriket når sin største utstrekning under keiser Trajans styringstid (98 – 117).
Etter hvert ble Romerriket så stort at det ble vanskelig å forsvare, spesielt da de ble angrepet av germanske folk i nord. På slutten av 200-tallet var det også indre splittelser og borgerkrig.
Tidlig på 300-tallet: Flere keiseremner kjemper om makten. I England utropte soldatene hærføreren Konstantin til keiser. Han invaderte Italia og seiret i et avgjørende slag mot sin siste utfordrer. Før slaget skal Konstantin ha hatt syn som gjorde han sikker på at det var den kristne guden som hadde gitt ham seier.
325: Konstantin innkaller et stort kirkemøte i byen Nikea i det nåværende Tyrkia for å forene ulike kristne retninger. Striden stod om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd kunne likestilles. Et klart flertall slo fast treenigheten som kirkens rette lære.
Konstantin favoriserte de kristne, som utgjorde ca. 10 % av befolkningen, men ulike religioner kunne leve side om side i riket.
330: Konstantin grunnlegger en ny hovedstad for å komme nærmere de rikeste, hellenistiske delene av riket. Han gav byen navnet Konstantinopel.
392: Keiser Teodosius gjør kristendommen til statsreligion i Romerriket. Det får store konsekvenser: Keiseren beslagla alle rikdommene som var samlet i de gamle religionenes templer. Teatre og idrettsleker ble forbudt. Filosofiske skoler ble stengt. Kvinner ble
utelukket fra stillinger som prester.
395: Riket blir delt i en østlig, hellenistisk-gresk del og en vestlig, latinsk del med hver sin keiser. Kort tid etter dette begynte den vestlige delen å gå i oppløsning.
410: Germanske folk inntar Roma og plyndrer byen.
476: En germansk høvding avsetter den siste vestromerske keiseren.
Årsakene til vestromerrikets sammenbrudd er nok en kombinasjon av ytre og indre årsaker:
1) Presset fra germanerne førte på 200-tallet til økte skatter for å finansiere hæren. Folk i byene ble særlig skattlagt, og rikfolk flyttet da ut til storgods som nærmest ble selvforsynte.
2) Noen peker også på at den kristne kirken fikk store jordeiendommer som den ikke betalte skatt av fordi den fikk jorda i gave mot å sikre giverne frelse.
Mangel på inntekter til den sentrale keisermakten førte til en indre oppløsning som svekket riket.
Det som utløste sammenbruddet av Romerriket var folkevandringene på 400-tallet:
Hunerne, et asiatisk rytterfolk, presset på germanerne fra øst. Dette førte igjen til at germanske hærførere erobret stadig større deler av Romerriket.
Årsaken til at Østromerriket (Bysants) ikke gikk i oppløsning var nok at det var sterkere både når det gjaldt folketall, antall byer og økonomi. Østromerske keisere klarte å få full kontroll over kirken og skatteinntektene. Dermed kunne de opprettholde en sterk hær som kunne stå imot press utenfra. Østromerriket, fortsatte å eksistere i nesten tusen år etter Vestromerrikets fall.