Et eksempel på en retorisk analyse av «Du må ikke zzz»
Oppgave: Analyser teksten ved hjelp av omgrep fra retorikken. Kommenter hovedsynet.
LIKEGYLDIGHET
«Du må ikke zzz» er et leserinnlegg publisert i Aftenpostens meningsorgan «Si;D». Avsenderen er Fredrik Haga (21) som er student ved Norges Handelshøyskole. Teksten er ment som svar til et tidligere leserinnlegg skrevet av Adrian Stålesen (18) i samme avis.
Teksten handler om dagens elever sin likegyldighet til nyhetsbildet, og hvor viktig gamle tekster er for forståelsen av verden i dag.
Overskriften «Du må ikke zzz» vekker interesse. Man får allusjoner til Arnulf Øverlands kjente dikt «Du må ikke sove» fra 1937. Overskriften er modernisert: Sove er byttet ut med zzz, dette gjør at man vil lese videre. Teksten er ekspressiv. Forfatterens holdninger til emnet er sentralt allerede i innledningen: «En stund mens jeg gikk på videregående tenkte jeg selv litt som Adrian, men innså etter hvert hvilke nyttige verktøy en får gjennom denne delen av norskpensumet på VGS». Pronomenet Jeg er gjennomgående i teksten, noe som er med på å gjøre teksten ekspressiv sammen med tekstens personlige preg: «Jeg er overbevist om (..)».
Senderen framstår som troverdig. I biografien kan man se at Fredrik Haga er student ved Norges Handelshøyskole, som er en prestisjetung skole hvor flere kjente næringslivsledere har avlagt eksamen. Han skriver at han selv også tenkte som Adrian, men at han «(…) etter hvert skjønte hvilke nyttige verktøy en får gjennom denne delen av undervisningen». Her forstår vi at senderen har god kjennskap til saken som diskuteres. Dette styrker senderens etos, vi blir overbevist når senderen framstår som en troverdig person.
Tekstens patos er sentral. Forfatteren henviser til den økte støtten til høyreekstreme partier i Øst- og Vest-Europa, og gir paralleller til Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove», samt elevers likegyldighet til hva som skjer i verden. Ved bruk av slik skremselspropaganda blir leseren følelsesmessig engasjert i saken.
Fredrik Haga bruker både indirekte og direkte argumentasjon. Han innleder ved å bruke direkte argumentasjon: «Etter en stund (…) innså jeg etter hvert hva slags nyttig verktøy en får gjennom denne delen av norskpensumet på VGS». Her tydeliggjør forfatteren sitt syn på saken. Litt senere i teksten bruker forfatteren skjult argumentasjon. Han gir paralleller til den voksende støtten til høyreekstremisme i Øst-Europa og Arnulf Øverlands dikt. Kontrasten mellom disse er skjult argumentasjon.
Språket i teksten er enkelt og forståelig. Forfatterens hovedsyn kommer tydelig fram, og han bruker ulike typer argumenter – både direkte og indirekte – for å underbygge synspunktet sitt. Men til visse punkter overdriver Haga. Ved å blande inn den økte støtten til høyreekstremisme på grunn av økonomisk ustabilitet og fravær av kunnskap, går han litt for langt. Hadde han kommet med enda flere eksempler, ville sikkert teksten nådd fram til flere. For eksempel så skriver han at han skal gi «(…) ett, av uendelig antall mulige, svar på spørsmålet ditt om hva en norsk økonom kan bruke dette til den dag i dag». Hadde han kommet med enda flere, istedenfor ett eksempel (høyreekstremisme), ville nok teksten blitt enda bedre.
KILDER
«Grip teksten» Norsk VG3, av Dahl, Engelstad, Hellne-Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. Aschehoug 2015.