Historie: Repetisjonsspørsmål om vikingtiden kapittel 4.
1. Hvilken betydning hadde jernet for utviklingen av vikingsamfunnet?
På 700-tallet økte produksjonen av jern. Smelteovner og slagghauger viser at utvinningen av malm spredte seg, og at kvaliteten på jernet ble bedre. Flere bønder ble i stand til å skaffe seg gode våpen og redskaper av jern. Det ble lettere å rydde gårder, og folketallet økte.
2. Hvem møtte på bygdetinget, og hvilke oppgaver hadde det?
Alle frie menn møtte på bygdetinget og drøftet saker av felles interesse. De løste konflikter og utmålte straffer for dem som hadde brutt de normer og regler som gjaldt. Den vanligste straffen var bøter i form av kyr eller smør. Når tingmøtet var over trengte mange hjelp fra høvdingen for å få gjennomført det som hadde blitt vedtatt.
3. Hvorfor var høvdingene så mektige i vikingtiden?
Høvdingene hadde en dominerende posisjon i vikingtiden. De var overhoder for de gjeveste ættene, de var religiøse og militære ledere, og de hadde stor innflytelse på tinget. Siden samfunnet var preget av mye vold og ufred, og at det ikke fantes noen statsmakt, trengte bøndene hjelp fra en høvding for å verne seg selv og familien sin.
Tre ganger i året ledet høvdingene fester – kalt blot til forfedrenes og gudenes ære. Høvdingene og bøndene spiste og drakk sammen, dette knyttet dem sammen og de utviklet vennskapsforhold. Gårdene spesialiserte seg stort sett på noen få varer, dermed måtte de bytte dem med varer fra andre gårder. Dette ble trolig organisert og ledet av høvdingene. Høvdingene var rause med gaver for å sikre seg støtte i kampen mot andre høvdinger. Dermed trengte høvdingene stadig nye rikdommer for å være i stand til å fortsette gaveutdelingen. Dermed utførte høvdingene handelsferder og plyndringstokter.
Høvdingenes inntekter fra gårdsdrift, handel og plyndring gjorde det mulig for dem å skaffe seg profesjonelle krigere (en hird). Dette var viktig for å forsvare seg og sine venner mot andre høvdinger.
4. Hvilke idealer, våpen og egenskaper hadde vikingkrigerne?
Hirdmennenes fremste egenskaper var dødsforakt, tapperhet, styrke, våpendyktighet og offervilje. Det var bedre å bli drept i kamp for høvdingen enn å dø gammel i sin seng. Dødsforakten til krigerne hadde sammenheng med dyrkingen av guden Odin. De trodde falne krigere kom til Valhall der de kunne kjempe, dø og gjenoppstå dag etter dag. Dette gjorde at vikingkrigerne hadde et optimistisk syn på døden og psykologisk overtak når de sloss. Gutter fra høvdingætter og stormannsætter ble innprentet krigeridealet fra de var små. De løp, red, rodde, svømte og seilte, og mange var dyktige ski- og skøyteløpere. De brukte mye tid på våpenøvelser for å holde våpnene i god stand.
Vikingene brukte helst frankiske sverd som var smidd slik at de ikke brakk i kamp. I tillegg brukte de langskaftede økser, pil og bue, kniv og kastespyd. Lette treskjold med skjoldbule av jern gav beskyttelse til alle. Hjelmer og ringbrynjer av jern var stort sett forbeholdt høvdinger og hirdmenn, mens bondekrigerne hadde tykke lærjakker og skinnluer.
5. Hva var en trell, og hvilken betydning hadde trellene i vikingtiden?
En trell var en slave og trellene gjorde det mulig for mennene å være hjemmefra i månedsvis. Når de drog på tokt, overtok husfrua ledelsen av gården og satte kvinner, barn og treller i arbeid. Mye av det slitsomme arbeidet ble utført av trellene.
6. Hvordan kan forhold ute i Europa ha påvirket vikingenes angrepslyst?
En hovedårsak til at vikingene dro på røvertokt til fremmede land, kan ha vært at de på handelsferder rundt Nordsjøen oppdaget at forholdene lå godt til rette for sjørøveri og plyndring. De hedenske vikingene så ikke på klostre og kirker som hellige steder, men så heller en lett mulighet for å få tak i sølv- og gullgjenstander. De må også ha lagt merke til at deres skip var overlegne og kystforsvaret svakt. Dessuten var flere europeiske riker herjet av indre strid og oppløsning. Dette gjaldt særlig Frankerriket, som ble alvorlig svekket etter Karl den stores død i 814.
7. Hvorfor ble Norden et viktig ledd i den europeiske fjernhandelen i vikingtiden?
Det ble fart i fjernhandelen i Norden, fordi området ble et viktig mellomledd i varebyttet mellom Vest-Eruopa, Bysants og Bagdadkalifatet. Det var en fordel for handelen at vikingene fra alle deler av Norden snakket nesten samme språk og hadde felles religiøs og kulturell bakgrunn. Samtidig kunne de tilby nordiske produkter som var etterspurt. Pelsverk, fjær og dun, jernbarrer, tømmer, tørrfisk, gryter osv.
8. Hvordan skaffet Harald Hårfagre seg kongsmakt i Norge?
Han var en småkonge fra Vestfold med familiebånd til Ringerike og Hadeland. Harald knyttes til ynglingeætten, som i likhet med ladeætten fra Trøndelag kunne føre slekten tilbake til de gamle gudene. Harald dannet en allianse med ladeætten for å nedkjempe vikinghøvdinger på Vestlandet. På slutten av 800 seiret Harald over sine motstandere i et avgjørende slag i Hafrsfjord i Rogaland. Alliansen ble ikke varig. Ladejarlene tok opp kampen mot hårfagrekongene. Harald rådde overflere kongsgårder, noe som gav ham muligheter til å holde en stor hird. Han skaffet forsyninger til seg selv og krigerfølget sitt ved å dra på veitsle. Det innebar at kongen reiste rundt fra gård til gård for å ta hånd om overskuddet av gårdsdriften. Bøndene måtte sørge for mat og drikke til hirden. Som gjenytelse beskyttet kongen bygdene mot angrep utenfra. Kongen overtok gårdene til bønder som ble drept eller flyktet, og på kongsgårdene innsatte han styringsmenn som ble kalt årmenn. Haralds gårder ble spiren til krongodset, som ble et viktig grunnlag for det norske kongedømmet i middelalderen.
9. På hvilke måter fikk Håkon den gode i stand et godt samarbeid med bøndene?
Harald døde 940, og det brøt ut kamper mellom sønnene om hvem som skulle arve riket. Håkon vendte hjem fra England og gikk seirende ut av den blodige brødrestriden. Han fikk tilnavnet Håkon den gode, fordi han hadde et godt forhold til bøndene. De satte pris på at Håkon lovet å respektere gammel lov og rett, og at han oppgav forsøkene på å innføre kristendommen. I samarbeid med bøndene på Vestlandet og i Trøndelag nyordnet Håkon lagtingene Gulating og Frostating. Nå møtte representanter fra bygdetingene som var utpekt av årmennene. Der ble det avsagt dommer og utarbeidet egne lover for landsdelen(landskapslover). Forhandlingene ble ledet av en lovkyndig lagmann som sa fram lovene og tolket dem før tinget fattet sine vedtak. Håkon fikk lagtingene til å bytte ut en sjøforsvarsordning som ble kalt leidang. I lovene ble det bestemt at bøndene langs kysten skulle utruste langskip med mannskap, våpen og utstyr for to måneders innsats. Flåten stod under kongens kommando og ble utkalt ved hjelp av bålbrenning på åstopper(veter) og budstikke. Leidangen og lagtingene styrket kongens prestisje og var med på å redusere de lokale høvdingenes makt, men det betydde ikke at alle hadde godtatt hårfagrekongenes overherredømme. Danske konger og ladejarlene var ikke villige til å underkaste seg uten kamp.
10.Hvordan utnyttet kirken Olav Haraldssons død på stiklestad?
Olav Haraldsson (yndlingsætten). Rik etter vikingtokter, skaffet seg mange hirdmenn og kjøpte seg støtte hos lokale stormenn. Målet var å kristne Norge, og dette fikk han til. Danske kongen Knut den mektige og mange var imot han, og de ville fortsatt ha den norrøne religionen. Han møter sine hovedmotstandere på Stiklestad i 1030 og blir hogd ned og drept. Dette betydde likevel ikke at hårfagreætten hadde tapt kampen om det norske kongedømme. 1035 ble Olavs sønn Magnus, tatt til ny konge. Han fikk tilnavnet ”den gode”, og det skulle markere avstand til det upopulære danskeveldet. Magnus drog fordel av at danskenes nordsjøvelde gikk i oppløsning, men viktigere var støtten fra kirken. Den opphøyde faren, Olav Haraldsson, til helgen med navnet Olav ”den hellige”, Norges evige konge. Det betydde at Olav gjennom sin martyrdød på Stiklestad gav styrke til sine etterkommere, fordi de kunne hevde at de styrte på helgenkongens vegne. På denne måten vokste hårfagreættens prestisje, mens maktgrunnlaget til høvdingene ble vesentlig svekket.
11.Vis hvordan kristendommen avløste den norrøne religionen på 1000-tallet?
Kristendommen seiret på 1000-tallet. Den raske omvendelsen må ses i sammenheng med at de lokale høvdingene sviktet de gamle gudene. Vanlige bønder fant det sikkert best å følge deres eksempel, men enda viktigere var det nok at kirken var dyktig til å tilpasse den nye troen til gammel sted og skikk. De kristne helgene overtok de gamle gudenes rolle som menneskenes hjelpere. Kongen bygde kirker på flere av kongsgårdene sine, og mange stormenn fulgte kongens eksempel. Stormennene fikk stor innflytelse over valget av sokneprester, som snart ble knyttet til bondesamfunnet med sterke bånd.
12. Hvordan var forholdet mellom samer og nordmenn i vikingtiden?
Mye tyder på at de norrøne høvdingene hadde stor respekt for deler av den samiske naturreligionen, særlig samenes magiske evner som helbredere og deres bruk av trolldom. Det er heller ikke usannsynlig at samene gav gaver til høvdingene som gjenytelser for at de fikk militær beskyttelse mot inntrengere og tilgang til og avsetning for viktige varer. De kan altså ha vært interessert i at høvdingene skaffet dem jern, korn, dun og hvalolje. Sagaens fortellinger tyder også på at ekteskap mellom norske høvdinger og samiske kvinner kan fortelle om et positivt samkvem mellom folkegruppene i nord. Sikkert er det hvert fall at sameskatten var en viktig inntektskilde for de norske kongene.
13. Hvordan utnytter kirken Olav Haraldssons død på Stiklestad?
Olav Haraldsson (yndlingsætten). Rik etter vikingtokter, skaffet seg mange hirdmenn og kjøpte seg støtte hos lokale stormenn. Målet var å kristne Norge, og dette fikk han til. Danske kongen Knut den mektige og mange var imot han, og de ville fortsatt ha den norrøne religionen. Han møter sine hovedmotstandere på Stiklestad i 1030 og blir hogd ned og drept. Dette betydde likevel ikke at hårfagreætten hadde tapt kampen om det norske kongedømme. 1035 ble Olavs sønn Magnus, tatt til ny konge. Han fikk tilnavnet ”den gode”, og det skulle markere avstand til det upopulære danskeveldet. Magnus drog fordel av at danskenes nordsjøvelde gikk i oppløsning, men viktigere var støtten fra kirken. Den opphøyde faren, Olav Haraldsson, til helgen med navnet Olav ”den hellige”, Norges evige konge. Det betydde at Olav gjennom sin martyrdød på Stiklestad gav styrke til sine etterkommere, fordi de kunne hevde at de styrte på helgenkongens vegne. På denne måten vokste hårfagreættens prestisje, mens maktgrunnlaget til høvdingene ble vesentlig svekket.
14. Vis hvordan kristendommen avløste den norrøne religionen på 1000-tallet?
Den norrøne religionen var konsentrert om ritualet som skulle sikre ens egen slekt fruktbarhet og god helse. Kristendommen var derimot en verdens religion med tro på en frelser og et budskap til alle mennesker på jorda. Å begrave i svære hauer var ikke lenger lovlig. Sex som ble sett på som en gave fra gudene ble nå sett på som skitten og var ikke lov netter før helligdager, under høytider og i fastetiden. Kirkens budskap om at alle var like overfor Gud bidrog også til at trelleholdet ble avviklet, men også økonomiske faktorer kan forklare det. De kristne helgene overtok de gamle gudenes rolle som menneskes hjelpere.
15. Hvordan klarte Harald Sigurdsson å sikre seg kongsmakt i Norge?
I 1045 kom halvbroren til Olav den hellige, Harald Sigurdsson, til Norge etter å ha gjort tjeneste i livgarden til den bysantinske keiseren. Som en av lederne i en vikinggard fra Norden samlet han seg store skatter på krigstog ved Svartehavet og Middelhavet. Harald presset Magnus til å godta han som samkonge, og da Magnus døde året etter, ble han enekonge.
16. Hva betydde det at kongene styrte i et samkongedømme?
I middelalderen var det en lov som sa at alle kongssønner hadde rett til å bli valgt til konge av bøndene når faren døde. Hvis de ble valgt, styrte de landet sammen i et samkongedømme.
17. Hvorfor brøt det ut borgerkriger i Norge på 1100-tallet?
En gammel skikk hadde at alle kongssønner hadde rett til å bli konge, og det kunne føre til strid. Dessuten støttet mange stormenn nye kongsemner for å få mer makt selv. Et kongsemne kunne for eksempel gi dem løfte om jord og deler av bøteinntektene. Derfor er det mulig å se borgerkrigene som en kamp om ressurser for stormenn.
18. Hva ble bestemt i tronfølgeloveloven av 1163?
Tronfølgeloven var en norsk lov som dikterte hvem som kunne påberope seg retten til den norske kongetronen. Ved innførselen i 1163 gjorde denne slutt på tradisjonen om at enhver kongssønn kunne bli konge, en skikk som var nedfestet i lov fra Olav den helliges dager. Det var en allianse mellom kirken og den norske statsmakt at den som var ektefødt skulle få tronen.
19. Hvem var birkebeinerne?
Birkebeinerne var en opprørsflokk som var ledet av Sverre Sigurdsson. Dette økenavnet kom av at birkebeinerne var så fattige at de ikke hadde råd til skikkelig fottøy. De laget derfor sko av bjørkenever. Sverre deltok ikke i kamp, men ropte ut kommandorop. Dette gjorde at de vant flere slag. Fram til 1217 styrte birkebeinerne og baglerkongene hver sin del av landet.
20. Hva var baglerpartiet?
Erkebiskopens tilhengere kjempet imot Sverre og i 1190-årene gikk kirken og en del stormenn sammen i baglerpartiet. Målet for baglerne var å fjerne Sverre og tilhengerne hans. De kunne ikke akseptere at en uektefødt færøying skulle ødelegge det kirken hadde vunnet.
21. Hvorfor kalles perioden 1217-1349 storhetstiden i norsk historie?
Den norske kongen på denne tiden lot sine sendemenn forhandle om økonomi, utenrikssaker og giftermål ved hoff over hele Europa. Dessuten rådde Norges konge over større landområdet enn noen gang. Nordmennene handlet med mange land i Europa i storhetstiden, og England var det viktigste. Møtet med utlendinger var lærerikt. Nordmennene lærte mange nye byggemetoder av franskmennene.
22.Hva var finnskattene?
En sysselmann kunne få rett til å kreve også skatt av samene i Finnmark. Han kunne altså kreve inn den såkalte finnskatten på åremål, og en del av det han krevde inn, fikk han beholde som lønn.
23. Hva var kanselliet og kongsrådet?
Kongen ønsket at de beslutningene han tok skulle bli godtatt og forstått av bønder og byfolk i Norge, og av utenlandske sendemenn og fyrster. Derfor rådførte han seg med kongsrådet, som bestod av de fremste adelsmennene i Norge og landets biskoper.
24.Hva var forskjellen mellom en selveierbonde og en leilending?
Selveiere var bønder som eide gården selv som de også drev. En leilending var en bonde som leide jord av andre, han måtte betale avgift for landskyld som ofte kom med korn, smør eller fisk. Alle gårder var bestemt landskyldsverdi, om lag en sjettedel av avlingene på gården.
25. Hvilke byer var de viktigste i Norge i middelalderen?
De fire viktigste byene i middelalderen var Nidaros(Trondheim), Bjørgvin(Bergen), Tunsberg(Tønsberg) og Oslo. Historikerne regner med at byene ble grunnlagt der det fra gammelt av var en naturlig handelsplass, og kongen og kirken gjorde sitt til at byene vokste
26. Hva var svartedauden?
Minst en tredjedel kanskje så mye som halvparten av folket døde på under et halvt år. Hele den norske kongeætten døde. Norge ble derfor etter hvert styrt av Danmark. Pesten som i vår tid blir kalt svartedauden rammet også andre land. Dette var den første og største av flere pestepidemier.
27. Hvem var hanseatene?
Bergen var handelsknutepunkt mellom vestervegen og austervegen. Fra 1200-tallet overtok kjøpmenn fra flere nordtyske byer Norges handel med utlandet. Folketallet økte og norske bønder klarte ikke å dyrke nok korn. Derfor måtte landet importere korn og øl fra områder rundt Østersjøen, og det var kjøpmenn i de nordtyske byene som kontrollerte denne handelen.
28.Hva var Kalmarunionen?
Kalmarunionen, navnet på den politiske foreningen som formelt bestod mellom de tre nordiske rikene, Danmark, Norge og Sverige, i perioden 1389/1397–1521. Sverige stod imidlertid reelt utenfor unionen i lange perioder etter 1434. Kalmarunionen ble formelt aldri oppløst, og tanken om en samling av de tre nordiske rikene fortsatte å eksistere helt fram til 1800-tallet.