Psykologens tips til deg som sliter i skolehverdagen

Undersøkelse fra Ungdata viser at elever på både ungdomsskole, videregående og høyere utdanninger sliter med sin psykiske helse. Mange opplever ensomhet, utstøting, vanskeligheter med å finne seg selv siden det er mange valg som skal tas som er viktige for videre studier og/eller arbeidsliv.

Vi henvendte oss derfor til psykolog Magnus Nordmo for å høre om han har noen gode tips til studenter som sliter med ensomhet, prestasjonsangst, dårlig selvtillit, stress og angst. Under finner du hans egne tips til deg som sliter eller kjenner noen som opplever hverdagen som vanskelig.

Hva er årsakene til at helseplager fortsetter å øke blant ungdom?
Dette er i utgangspunktet et vanskelig spørsmål å svare på, siden psykisk helse er noe vi alle har, og er individuell – vi mennesker er jo tross alt veldig forskjellige. I dag vet man ærlig talt ikke helt hva som forårsaker økningen i helseplager. De fleste antar at det henger sammen med kronisk stress som vi vet kan forårsake helseplager. Man hva det er som gjør unge kronisk stressede kan vi bare spekulere om. De vanlige mistenkte er økt prestasjons-/konkurransefokus, mindre sosialisering og økt bruk av sosiale medier.

Har du noen tips for å stresse mindre og en forklaring hvorfor er jenter ekstra utsatt for psykiske helseplager?
Mitt tips er å bruke tid sammen med andre mennesker, helst folk man er glad i, for eksempel familie og venner som vil deg vel. Vi mennesker håndterer stress best gjennom vanlige sosiale prosesser, for eksempel jobb, skole eller fritidsaktiviteter. Hvis man opplever at noe er vanskelig kan det være godt å snakke om  det, men man trenger ikke å holde fokus på dette om man ikke vil. Det fungerer også godt å gjøre morsomme sosiale aktiviteter som man trives med. Forskning viser også at fysisk aktivitet hjelper mot psykiske helseplager.

Generelt sett så er det sånn at jenter/kvinner er litt utsatt for angst og depresjonsplager, men gutter/menn er litt mer utsatt for rus- og atferdsvansker. Hvorfor dette er tilfellet har vi ikke noe svar på. Noen tror at det handler om at menn og kvinner på en eller annen måte er forskjellige i hvordan de er satt sammen fra naturens side. Andre tror det handler om at vi sosialiserer inn i forskjellige kulturelle roller som har ulike måter å håndtere vanskelige omstendigheter.

Hva gjør man hvis man føler seg nedfor og/eller opplever depressive symptomer?
Her vil jeg gjerne gi det samme rådet som jeg gav for å håndtere stress, nemlig å oppsøke nære relasjoner. Snakk om det som er vanskelig, eller ikke gjør det og finn på noe som man trives med. Å gi en skillelinje mellom mellom hva som regnes som en psykisk lidelse og bare normale svingninger som følger med livet (og spesielt i ungdomstiden) så er det ikke så enkelt. Det er litt samme spørsmålet som å tegne opp skillelinje mellom når man er barn, til når man er voksen. Alle er jo enige om at en femåring er et barn og femtiåring er voksen, men når man skal tegne opp skille må man jo bare sette en strek. Slik er det også med psykiske plager. Det beste rådet jeg kan gi, er at man burde oppsøke hjelp, eller hjelpe en venn med å oppsøke hjelp dersom man opplever at man har vansker man ikke klarer å håndtere selv.

Hvordan takle prestasjonsangst, spesielt med tanke på muntlige framføringer. Hvordan skille mellom angstlidelse og den normale fryktfølelsen?
Det beste man kan gjøre er å øve seg! Det kan jo være grusomt skummelt å øve seg på å snakke foran folk, men øvelse gjør virkelig mester. Ta en presentasjon foran en venn, så noen i familien, så en litt større gruppe – så er du mer klar for den virkelige presentasjonen. Også prøv å holde omstendighetene så like den virkelige presentasjonen som du klarer.  Så og si alle gruer seg til å snakke høyt i en forsamling, men noen gjør det enda mer enn andre. Gruer man seg så mye at man ikke makter å gjennomføre, kan det være starten på en vond sirkel hvor man aldri får øvd seg, som gjør at frykten opprettholdes. Her gjelder det samme skillelinjen som poenget i sted hvor man bare må tegne en strek i sanden og si at dette er en angstlidelse. Et viktig poeng er er at det er veldig vanlig at man har litt angst her og der i ungdomsalderen, og de i aller fleste tilfeller så forsvinner plagene av seg selv med tiden. Det å være nervøs og ukomfortabel hører dessverre med i ungdomstiden.

Undersøkelse fra Ungdata viser at ensomhet øker blant ungdom. Hvordan takler man ensomhet?
Skulle ønske jeg hadde et spesielt triks her, men det har jeg ikke. Vi mennesker, i alle fall de aller fleste, trives veldig dårlig når vi er ensomme. Det er bare en måte å komme ut av ensomheten på og det er å oppsøke folk så godt en kan. Tenk så bredt som mulig om du må: venner, familie, idrett, hobbyer, interesser etc.

Kropspresset øket i dagens samfunn. Hvordan takle kroppspress?
Det beste forsvaret mot kroppspress vil jeg tro er å investere seg selv i aktiviteter som ikke handler om kropp og utseende. Om man driver med en idrett så forsøk å holde fokuset på selve idrettsprestasjonen og drit i hvordan du ser ut. Det er lettere sagt enn gjort – selvfølgelig – men verdt å ha i bakhodet. Jeg ville også vurdert å slette de appene som du selv tror påvirker deg mest negativt. Undersøkelse viser også at Instagram er en versting når det gjelder kroppspress, så kanskje det er en ide å slette denne?

 

Når er det nødvendig å oppsøke hjelp, og hvordan foregår denne prosessen?
Det å oppsøke hjelp for en psykisk plage er ikke så forskjellig fra å søke hjelp for en kroppslig plage. Du går til en fagperson, la oss si en fastlege, og forteller at du har vondt i armen, og vedkommende sier eksempelvis at du ikke trenger noen spesiell behandling utenom litt hvile og Ibux. Eller så gir han deg en behandling eller sender deg til en spesialist for videre behandling. Slik som dette er det også med psykiske plager. Man kan gå til helsesøster eller fastlege, så kan de vurdere om man har behov for behandling. Det enkle svaret er altså å at du oppsøker profesjonell hjelp om man selv tror at man trenger det. Så er det de profesjonelle jobb å vurdere hvilken behandling som passer deg best.

Skrevet av

Magnus Nordmo

Utdannet psykolog ved Universitet i Bergen og arbeider som forsker ved Universitetet i Oslo hvor jeg undersøker terapi for psykiske lidelser. Jeg har også laget en rekke selvhjelpsprogrammer for forskjellige psykiske plager som du kan finne på www.psykologiskveideldning.com