Oppsumeringsspørsmål om antikken VG2 Historie.
Polisstatene: Polis var en by med et landbruksområde rundt. Folkene bodde ned i daler ned mot de dyrkbare kystslettene. Ble de angrepet, rømte de til et befestet fjellknaus som lå sentralt til en akropolis (høyby). Nedenfor disse høybyene (akropolisene) lå det en handelsplass, agora, og rundt denne ble byen bygd med templer, handelsboder, verksteder og boliger.
Altså en polis er en by med landbruksområde rundt. Innbyggerne bodde nede i daler, mot de dyrkbare kystslettene. Ovenfor ligger en akropolis. Nedenfor akropolisene lå det handelsplass, en agora. Rundt dette agoraen ble det bygget templer, handelsboder, verksteder og boliger.
Hvordan var befolkningen i polisstatene inndelt: Befolkningen i polisen var inndelt i tre grupper: borgere, fremmede og slaver. Borgerne var opprinnelige menn som kunne delta i forsvaret, og eide jord. Etter hvert gikk borgerskapet i arv, og man kunne da bli borger uavhengig om man eide jord eller ikke, eller om man var i stand til å delta i forsvaret.
De fremmede var folk utenfra som ikke hadde borgerskap eller noe jord. De drev som regel handel eller håndverk. Fremmede ble beskyttet av loven, men ikke på lik linje som borgerne.
Slaver hadde ingen rettigheter. Hvis en mann drepte en annen mans slave, ble han ikke dømt for mord, men for å ha ødelagt en annen mans eiendom.
Hvordan ble Sparta styrt? Det var kun borgerne som kunne delta i politikken. De kunne møte i en folkeforsamling og stemme over forslag. Polisen hadde også et rådsforsamling og embetsmenn som ble valgt til å styre for ett år av gangen. Hvem som kunne våre embetsmenn og sitte i rådsforsamlingen varierte fra polis til polis, Mange steder var det forbeholdt de rikeste, men det fantes også poliser der fattige borgere fikk være med å styre. Kvinner kunne ikke være med å styre. Grekerne mente at offentlig arbeid kun var for menn.
Gi en nøye beskrivelse av demokratiet i bystaten Athen:
Frie menn over 19 år kunne delta i en folkeforsamling ca. 40 ganger i året. Alle hadde rett til å delta i diskusjoner eller å fremme forslag. Folkeforsamlingen utpekte også 500 menn over 30 år til en rådsforsamling. Disse skulle styre staten, de ble utpekt ved en loddtrekning. De satt i ett år. Loddtrekningen hindret rike til å true eller kjøpe seg stemmer. Dommere og andre embetsmenn ble også utpekt med loddtrekning. Folkeforsamlingen valgte også ti militære ledere –strateger. Det var viktig for Athens sikkerhet at de dyktigste hadde kommandoen i en krig.
Politikk ble svært viktig i Athen, og de som ikke deltok ble kalt idioter. Dette styret regnes som opprinnelsen til demokratiet. Ca. 40 000 menn hadde rett til å delta i politikken og forsvare Athen.
Hvor mange innbyggere var det i Athen:
Ca. 300 000 innbygere.
Hvordan fikk Athen den ledende stillingen?
Demokratiet i Aten ble radikalt utvidet ved at folk fikk lønn for å delta i styret av staten, slik at fattigdom ikke skulle utelukke noen fra å delta.
Gi en kort beskrivelse av Sokrates:
Sokrates hadde stor tro på menneskeheten. Han mente at når noen gjorde noe galt, var det mangel på kunnskap som var grunnen. Sokrates vandret rundt i Athen og stilte folk spørsmål, som gjorde at dem innså hvor lite dem egentlig kunne. Dette provoserte folk, og han ble dømt til døden for å forført ungdommer og undergravd troen på Athens guder.
Sokrates tømte heller giftbeger, enn å gi fra seg sin tro.
Hva gikk Platons idélære ut på?
Hans idélære gikk ut på alt det mennesker ser og opplever i det jordiske livet, er bare en avglans, en skygge av det som eksisterer i den åndelige, ideens, verden.
Ser vi for eksempel en hest, er det bare en avglans av ideen hest. Årsaken til at vi oppfatter skyggene er at menneskenes sjel i den tidligere tilværelse er fordi vi mennesker har levd i ideens verden. Når vi blir født blir sjelen fanget i legemene, men den husker noen av ideene.
Gi en kort beskrivelse av Aristoteles:
Aristoteles er en av antikkens mest berømte filosofer. Han var elev av Platon. Han var skeptisk til demokratiet, fordi han mente demokratiet ikke burde bli styrt av uopplyste og lett påvirkelige mennesker. Han mente det beste ville være et styre av borgere som sto mellom rike og fattige. Han var helt imot at kvinner skulle styre i staten. Han mente også at kvinner ikke var fullverdige mennesker. Aristoteles mente videre at vi skulle bruke fornuften og tenke logisk for å skape orden og system.
Hvordan ble bystaten Roma til?
Ca. 400 f.kr går Athens storhetstid mot slutten. En ny stat overtar makten i
Middelhavet = Roma.
Roma oppstod ved at bønder som bodde ved et vadested over elva Tiber, slo seg sammen til en handelsplass som de kalte forum. Rome blir heretter et sentrum for handling mellom folk som bor ved kysten og innlandet. Romerne var en blanding av mange folkeslag som hadde latin som felles språk.
509 f.kr: Roma blir en republikk ledet av to konsulenter som styrte sammen i ett år. De var øverste hærfører i krig.
400 f.kr Roma er i stadige konflikter med naboer på grunn av matmangel og befolkningsvekst. Etter hvert ble krig normalisert for bøndene. Romerne tok krigsfanger som slaver.
100 f.kr Romerne legger under seg Makedonia og de greske bystatene. Antallet slaver steg enormt. All rikdommen og jord som romerne erobret forsterket motsetningen mellom fattige og rike borgere, og allianser gjorde at ulike hærførere kjempet mot hverandre. Det var borgerkriger. Kaos førte til krav om at én sterk mann måtte ordne opp = Julius Cæsar.
49 f.Kr Cæsar tar makten og utnevner seg til diktator på livstid, men i
44 f.Kr blir Cæsar drept på grunn av en sammensvergelse mot ham. Dette utløste nye borgerkriger i Romerriket.
Hvordan ble Romerriket styrt?
Det var rike jordeiere som stod i spissen for å innføre republikken. For å hindre at noen skulle kaste seg til enehersker, skulle to konsulenter lede staten og for å være øverste leder i krig. De fikk kun styre i ett år av gangen, og hver konsul kunne oppheve vedtak gjort av den andre. Hvis staten ble truet av andre, kunne romerne utnevne et diktator som satt for et halvt år av gangen. Romerne hadde en folkeforsamling, en rådsforsamling, og flere forskjellige embetsmenn. Rådsforsamlingen ble kalt senatet.
Hvorfor ble Roma en krigerstat?
Romerne var stadig i konflikter med nabofolk. Sannsynligvis starter krigene fordi befolkningsøkningen og matmangelen gjorde at mange folkegrupper dro ut på vandring, eller forsøkte å erobre land fra naboen.
Hvordan kom Julius Cæsar til makten?
All rikdom og jorda som romerne erobret, forsterket forskjellene mellom fattige og rike romerske borgere. Flere senatorer forsøkte å få gjennom lover som skulle gi krigsveteraner og fattige bønder mer av jorda. Slike forslag ville skaffe dem mange klienter, og derfor utløste forslagene en brutal strid mellom de ledende familiene i Roma. Stridene ble til borgerkriger.
Når soldatene ikke var trofaste mot staten Roma, begynte den gamle bonderepublikken å gå i oppløsning. Alt lå til rette for at en sterk mann kunne rydde opp. Han erobret Gallia, og sikret seg store rikdommer slik at han kunne kjøpe lojaliteten til titusener soldater. Senatet fryktet Julius makt, og utnevnte Pompeius som statens beskytter.
Cæsar nektet å følge statens ordre. Han førte soldatene inn i Roma. Pompeius samlet en hær mot Cæsar, man han beseiret dem. Cæsar tvang senatet til å utnevne ham til diktator på livstid.
Hvorfor ble Julius Cæsar drept?
Cæsar ble drept av en gruppe i senatet. Cæsar hadde blitt over femti år, og de var redde for at han kunne leve i over 20 år til. De omringet Cæsar på vei til et møte i senatet, og ble omringet og knivstukket 23 ganger.
Hvordan kom Oktavian til makten?
Han arvet den etter Cæsar som var hans far. I virkeligheten hadde han all makt. Men han lærte av Cæsars skjebne, og lot navnet i det gamle styret med senatet og folkesamlingen bestå.
Hvorfor ble Kristendommen så populær?
Den ble så populær fordi alle kunne være med i den. Om de var slaver, kvinner, konger, jøder eller rike.
Hvorfor ble de kristne også upopulære?
Fordi de mente det kun var en gud, og alle andre guder var djevler og demoner.
Hvem gjorde kristendommen til en statsreligion, og når skjedde dette?
Keiser Teodosius gjorde den gradvis til en statsreligion. Dette skjedde i år 392.
Hvilke konsekvenser fikk dette?
Keiseren beslagla alle rikdommer som var samlet i de gamle religionens templer. Etter kristendommen ble en statsreligion, ble alle kvinner utestengt fra stillinger som prester og biskoper.
Hva gjorde Konstantin med hovedstaten i Romerriket, og hvorfor gjorde han dette?
Konstantin grunnla en ny hovedstad for å komme nærmere de rikeste, hellenistiske delene av riket. Han gav byen navnet Konstantinopel.
Hva skjedde med Romerriket i 395?
Riket blir delt i en østlig del, en gresk del og en vestlig del, med hver sin keiser.
Hva skjedde med Vestromerriket utover 400-tallet?
Germanske folk inntar Roma og plyndrer byen. I 476 avsatte en germansk høvding den siste vestromerske keiseren.
Hva regnes som de grunnleggende årsakene til Vestromerrikets oppløsning?
1) Presset fra germanerne førte på 200-tallet til økte skatter for å finansiere hæren. Folk i byene ble særlig skattlagt, og rikfolk flyttet da ut til storgods som nærmest ble selvforsynte.
2) Noen peker også på at den kristne kirken fikk store jordeiendommer som den ikke betalte skatt av fordi den fikk jorda i gave mot å sikre giverne frelse.
Mangel på inntekter til den sentrale keisermakten førte til en indre oppløsning som svekket riket.
Hva var den utløsende årsaken til at Vestromerrikets oppløsning?
Det var folkevandringen på 400-tallet.
Hvorfor gikk ikke Østromerriket også i oppløsning?
Østromerriket gikk ikke i oppløsning fordi de var sterkere både når det gjaldt folketall, antall byer og økonomi. Østromerske keisere klarte å få full kontroll over kirken og skatteinntektene. Dermed kunne de opprettholde en sterk hær som kunne stå imot press utenfra.