Immanuel Kant: «Vår tidsalder er kritikkens tidsalder. Alt må underkaste seg kritikken.
1700-tallet – opplysningstid. Fornuften settes nå opp mot tradisjonens sannheter så det suser! Alt som er galt, har rot i tradisjonens irrasjonelle religion.

Folket skal frigjøres fra kirkas undertrykkelse, fra tradisjoner og autoritetstro. Opplysningen vektlegges og blir veldig viktig. Det moderne prosjektet blir for alvor utformet og spikret fast på 1700-tallet.
Men hvorfor akkurat nå?
Etter renessansen er samfunnsforholdene i Europa i endring. Det ulmer under overflaten, spesielt i Frankrike. Oppdagelsesekspidisjoner bringer stadig ny viten til Europa. Vitenskapen gjør nye framskritt – som overbeviser.
Nye handelsnasjoner lar mennesker av ulike religiøse oppfatninger leve i fred, og det er bra for handelen. England og Nederland er fristeder for religiøs toleranse. Kirka må systematisk underordne seg staten for første gang siden middelalderen. Reformasjonen, splittelsen av kirke og religionskrigene har skapt skepsis og tvil. Åpenhet for motstridene menigheter eksisterer.
Fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde
I 1543 beskriver astronomen Nikolaus Kopernikus (1473-1543) et astronomisk verdensbilde som bryter med den rådende forestillingen om at jorda er i sentrum i universet. Kopernikus hevder derimot at jorda beveger seg rundt sola – ikke omvendt – og at sola er midtpunktet i universet. I denne heliosentriske modellen er jorda bare en planet blant mange.
Det nye verdensbilde møter dog sterk motstand i kirka fordi de mener det ikke stemmer med Bibelens ord. Gjennom hele middelalderen har kirken hatt makten til å definere hva som er akseptert og hva som er sann kunnskap om verden og Gud. Vitenskapsmenn som Kopernikus, Galilei og Newton er sterkt troende, men i konflikten mellom kirkens lære og nyvunnet erkjennelse velger de å stole på sin egen fornuft. På denne måten rokker de ved kirkens makt og autoritet.
Frihet
Fordi mennesket er utstyrt med fornuftens guddommelige gnist, har det blant annet grunnleggende naturlige rettigheter som står over menneskeskapte lover. Blant disse er retten til liv, til frihet og til eiendom. Denne idéen gjenspeiles i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776, der disse rettighetene erklæres for å være selvinnlysende sannheter.
Framskritt
For opplysningstidens tenkere er kunnskap ikke noe mål i seg selv. De vil bruke den til beste for menneskene og er overbevist om at kunnskap og opplysning vil løfte og foredle både menneske og samfunn steg for steg. Vi kan si at utviklingen mot en moderne verden er styrt av «tre f-er»: frihet, fornuft og framskritt. Verden skal framover, menneskene skal bli frie – og fornuften skal styre denne prosessen.
Viktige personer i Opplysningstida
John Locke (1632-1704)
John Locke var en engelsk filosof, og var en av de første som utformet modernitetsideene bak opplysningstida. Han var en empirist og mente dermed at all vår kunnskap stammer fra erfaringene, altså sansene. Før sansene er mennesket en tabula rasa, en tom tavle. Locke var opptatt av toleranse og religionsfrihet. Ingen kan påvirke andre sin tro.
Locke om styresettet
De som styrer landet skal være folkets tjenere. Staten skal sikre rettighetene til folket: Beskytte liv, frihet og eiendom. Dette er den eneste legitime hensikten med staten. Dersom en stat blir tyrannisk, er det folkets rett til å felle statsstyret, for deretter erstatte det med et annet.
Locke er den som mer enn noen andre legger det teoretiske grunnlaget for det liberale demokratiet. Han får en avgjørende innflytelse på den amerikanske og franske revolusjonen. Thomas Jefferson og de andre nasjonsfedrene i USA blir svært inspirert av Locke.
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)
Rousseau er en forfatter, filosof og samfunnskritiker. Ideene hans inspirerer til den franske revolusjonen. Han mener blant annet at jorda skal fordeles på alle, noe som går imot privat eiendomsrett. Rousseau får stor innflytelse på samtida og ettertida. Han er svært kritisk til den moderne sivilisasjon, og har et negativt syn på vitenskap og framgang. Mennesket er bare fritt i naturen, i den harmoniske naturtilstanden som vi har forlatt. Det siviliserte, kultiverte livet ødelegger mennesket med materialisme og egoisme. Han vil tilbake til naturen, og det er disse tankene som danner grunnlaget til romantikken.
Rousseau og synet på barndommen
Siden kulturen ødelegger mennesket, er det på sitt beste før det blir sivilisert – nemlig når det er barn! Han danner et nytt syn på barndommen: Den har en egenart som samfunnet ikke må ødelegge. Barn er naturlige, har en evne til å stille spørsmål og til å undre seg. Rousseau danner en epoke i pedagogikken: Barnet har en selvstendig verdi i seg selv og må ikke påtvinges skolebenk, kunnskaper og autoritetsord. Oppdragelsen bør være fri, slik at barnet blir naturlig.
Jenter skal for øvrig ikke utdannes som guttene. Jenter skal lære seg håndarbeid, bli lydige og milde, tålmodige og yndige. Jenters plikt er å behage guttene. Kvinner må oppdras med tvang.
Charles Montesquieu (1689-1755)
Montesquieu er en Fransk filosof og forfatter. Han er inspirert av John Locke og skiver Lovens ånd. Han ergrer seg over eneveldet og urolighetene i Frankrike.
-Hva må man gjøre for å unngå diktatur og grusomme kår for folket?
Han mente at staten bør deles inn i tre separate makter:
- den lovgivende,
- den utøvende og
- den dømmende makt.
Han mente at med de tre kontrollerende instanser ville det bli vanskelig å vanstyre landet. Et redskap for å sikre borgernes frihet!
Maktfordelingsprinsippet får sterk innflytelse: Den Amerikanske uavhengighetserklæringen (1776), den franske revolusjonsdeklarasjonen (1789) og den norske grunnloven (1814) er alle påvirket av maktfordelingsprinsippet.
François de Voltaire (1694-1778)
Voltaire er en Fransk forfatter, den fremste representanten for opplysningstida i Frankrike. Han skriver så det suser og kritiserer det franske samfunnet med skarp penn. Han skriver fortellinger, brev, tragedier, satiriske dikt og essays, og ikke minst romanen Candide. Han kritiserer hykleri, dobbeltmoral, maktmisbruk, kirka og adelens urettferdigheter. Han kjemper for religionsfrihet og rettssikkerhet.
Deisme
Voltaire og opplysningstenkerne flest er deister. Gud har skapt jorda, men deretter trukket seg tilbake. Han griper ikke aktivt inn i jordelivet, verken styrer det eller åpenbarer seg for det. Ingenting er forutbestemt, mennesket har frihet til å skape seg et godt liv selv. Denne formen for kristendom går hand i hand med det moderne prosjektet.
Jeremy Bentham (1748-1832)
Bentham regnes som utilitarismen far. Han mener målestokken for en etisk riktig handling er å oppnå mest mulig lykke for folk flest. Han utvikler et humant fengselssystem, panoptikon, og kjemper for dyrs rettigheter.
Litteraturen i opplysningstida
Essayet er i vinden. Montaignes essay-sjanger passer opplysningsforfatterne svært bra. Her får man drøftet, diskutert, filosofert rundt viktige samfunnsspørsmål på en lett og tilgjengelig måte. Man prøver ut nye tanker på en åpen, utprøvende og selvstendig måte. I Norden er det Holberg som introduserer sjangeren.

1700-tallets skjønnlitteratur – forfekt samfunnskritikk
1700-tallet: Forfattere lever under streng sensur og risikerer fengsel eller dødsstraff. Hvordan unngår man sensuren? Flere forfattere tyr til reisefortellinger (robinsonader). Reisen til et fremmed land/fantasiland passer ypperlig til å kommentere eget samfunn i hjemlandet. Kritikken kamufleres i et fiktivt univers.
Viktige verk: Thomas Mores Utopia, Daniel Defoes Robinson Crusoe, Johanthan Swifts Gullivers reiser, Ludvig Holbergs Niels Klims underjordiske Rejse.
Erasmus Montanus (1731)
Ramsus Berg er bondesønnen som blir belest etter lange studier i København. Har mister han bakkekontakten og blir svært høy på pæra. Han skifter navn til Erasmus Montanus og skriver brev til bondeforeldrene på latin, der han krever at broren skal bære hans kappe og ikke halle ham bror (men monsør). Han prøver å imponere med setningslogikk og latinske fraser.
Bondestanden blir latterligjort på det groveste, og mor Lille tror på alt Erasmus sier og diskriminerer Jacob, den andre sønnen. Alle i landsbyen tror at jorda er flat. De legger Erasmus for hat når de hører ham si at jorda er rund.
Opplysningstida i Danmark-Norge
Norge er en del av Danmark fra 1380-1814. 1700-tallet: Folket er vant til å adlyde den eneveldige kongen, som har rett til å sensurere alt som skal trykkes. I 1770-årene innføres trykkefriheten. Opplysningsidealene kommer dermed til oss også! Leseferdigheten øker og i 1736 blir det obligatorisk konfirmasjon, og i 1739 innføres obligatorisk skolegang. Det blir en økt deltakelse i samfunnslivet.
Trondheim blir sentrum for humanistiske vitenskaper. 1767: Det Kongelige Vitenskapres Selskab stiftes her.
Klassisismen
Opplysningstida distanserer seg mot den svulstige, overdrevne, «ufornuftige» barokkstilen fra 1600-tallet. I takt med idealene i opplysningstida vil man ha en klar, tydelig, ren og naturlig kunststil. Akkurat som i renessansen finner man idealene i antikkens klassiske, harmoniske, balanserte kunst.