naturalismen

Naturalismen

Naturalismen – den heslige sannheten

Ibsen skal ha sagt at den naturalistiske litteraturen var som å “bade i kloakken”. Dette var en litteratur som la vekt på å skildre livets skyggesider og få frem den brutale sannheten. Når det moderne gjennombruddet skjer rundt 1870 –1880 tallet begynner forfattere å skrive mer samfunnskritiske tekster. Det vokser frem to hovedretninger innen litteratur på denne tiden: realisme og naturalisme. Det er naturalismen vi skal se nærme på i denne artikkelen.

Forfatter: Marie Ulsnes

Naturalismen er en gren av realismen. Realismen blir en epoke som oppstår som et brudd og oppgjør med romantikken. Romantikken var en epoke preget av harmoni og følelse av fellesskap. Det skjedde drastiske endringer da den danske litteraturviteren Georg Brandes holdt flere foredrag ved universitetet i København. Her oppfordret han forfattere til å sette problemer under debatt. Dessuten hevdet han at litteraturen i Skandinavia lå rundt 40 år bak utviklingen i Europa. Brandes mente at litteraturen måtte rette blikket mot ulikheter i samfunnet for å skape en mer realistisk og samfunnskritisk litteratur. Denne endringen ble kalt «det moderne gjennombrudd» og var starten på både realismen og naturalismen.

naturalismen
Karens jul

Forfattere i naturalismen
Naturalismen er en form for realistisk litteratur, men har mer søkelys på det naturvitenskapelige. Budskapet i naturalismen bærer preg av determinismen som bygger på at alle mennesker er styrt av ytre krefter og er et resultat av arv og miljø. I “Karens jul” av Amalie Skram er Karen en fattig jente uten noen fremtidsutsikter. Fra starten av historien forstår leseren at det vil ende dårlig med Karen. Hun er født fattig og vil forbli fattig. Fordi hun lever i fattigdom er det få mennesker som ønsker å hjelpe henne. Hun er derfor både et resultat av sin arv og det miljøet hun vokser opp i. Dette er en ond spiral hun ikke kommer ut av. Mennesket har ingen fri vilje, annet enn å følge den skjebnen man er gitt.

Forfatterne i naturalismen var inspirert av naturvitenskapen og ønsket å skildre alt så objektivt og kaldt som mulig. Skildringene skulle være så detaljerte at leseren skulle få følelsen av å bli konfrontert med sannhetens grusomheter. Den detaljfokuserte fortelleren kan kalles en impresjonistisk forteller. Denne fortellermåten ønsker å gjøre fortellingen mer synlig og sanselig for leseren. Et eksempel på denne fortellermåten finner vi i “Karens jul”: “Nedover dets kinn var der fra brystvorten silt noen dråper blod, som lå størknet på haken”. Her er det en detaljert skildring av den brutale hendelsen. Vi har zoomet inn på det døde barnet og får derfor et ganske grotesk og detaljert bilde av hva som har skjedd. Naturalistene ønsket å ta opp det som ble sett på av andre som heslig. Dette kunne være sykdom, seksualitet og død. Ingenting var for ekkelt eller skummelt til å skrives om. Forfatterne i naturalismen ble derfor sett på som svært dristige og kontroversielle.

Hovedpersonene i naturalistiske fortellinger er gjerne folk fra underklassen, fra landsbygden eller fattige deler av byene. Ofte har personene innslag av sosiolekt og dialekter. Dette understreker gjerne deres status i samfunnet. Dette ser vi når Karen snakker til politikonstabelen i “Karens Jul”: “Om jæ sitter her om natten – kan nå det gjøre nå’e?”. Karen skiller seg fra de andre ved at hun snakker med en sosiolekt. Dette understreker at hun er annerledes enn de andre, hun er fra et annet sosialt lag.

På mange måter kan vi derfor si at de naturalistiske forfatterne hadde et pessimistisk syn på verden. De ønsket å fremme de svakeste i samfunnet og få den øvre middelklassen, som var leserne på denne tiden, til å hjelpe og kjempe for mer likhet i samfunnet. Dette blir særlig tydelig i den siste setningen i “Karens jul”, da den lille hytta som Karen har oppholdt seg i til slutt rives ned: “Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere”. Dette speiler holdningen den øvre middelklassen hadde til mindre privilegerte grupper og understreker budskapet til naturalismen.

Kjennetegn av naturalismen:

  • Kjente forfattere i naturalismen: Skram, Garborg, Krogh
  • Skrivestil: objektivt, detaljert, sanselig, dialekter og sosiolekter
  • Tema: død, fattigdom, seksualitet, sykdom, de svakeste i samfunnet, determinisme

Oppsummert i en setning: ingenting er for heslig å skrive om, sannheten må frem.

Kilder:

Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget.

Skram, Amalie (1885). Karens Jul. Hentet fra: https://intertekst.portfolio.no/read/d001c958-1792-4564-a0f4-4864ae33b21c