Likheter og forskjeller mellom jødedommen og islam
Jødedommen er den aller eldste religionen av de tre monoteistiske religionene (jødedommen, kristendommen og islam). I Tanakh, som er den hebraiske bibelen, kan vi lese at jødenes historie begynte allerede tidlig i det andre årtusen før vår tidsregning. Det var Gud som inngikk en pakt med Abrahams etterkommere. Senere ble Jødenes leveregler og lover åpenbart for Moses av Gud, og skrevet ned av Moses selv i Mosebøkene. Det er denne historiske handlingen som gjør at jødedommen blir betraktet som en åpenbaringsreligion.
Islam er den yngste av de tre monoteistiske religionene, og er både en åpenbaringsreligion og en underkastelsesreligion. Islam sin historie begynte i løpet av det syvende århundret da engelen Jibril (også kjent som Gabriel) brakte åpenbaringer fra Allah (Gud) til profeten Muhammad. Den første profeten har derfor en helt sentral plass i religionen.
I begge de to religionene er forholdet mellom Gud/ Allah og de troende helt fundamentalt, men det er forholdet som blant annet praktiseres forskjellig.
Religiøs praksis og troslære
I islam er det de hellige skriftene i Koranen som danner grunnlaget for det sosiale livet, etikk, estetikk, rituelle plikter og selve trosgrunnlaget. Tekstene i Koranen består blant annet av åpenbaringene Muhammed fikk av Allah, og fram til profeten døde i 632. Etter hans død har fortellinger og beretninger om hans liv blitt skrevet ned og samlet i Koranen. Dette blir i islam kalt hadith, og betyr fortellinger.
Koranen sammen med hadith skal vise vei for det gode liv for muslimer. Noen av budskapene slår fast at det kun finnes en Gud, og at skaperverket er helt avhengig av ham. Tekstene gir både forpliktelser og forbud som har sosiale konsekvenser for muslimene, deriblant regler om ekteskap, skilsmisse, strafferett og arv. Sharia er muslimenes religiøse lov, og den skal følges slik de lærde tolker den. I dag er det i midlertidig stor forskjell i hvordan Sharia blir tolket og praktisert mellom ulike stater og retninger.
I jødedommen er også de hellige tekstene om jødenes begynnelse, forhold til Gud, tro og praksis, historie og kultur samlet i den hebraiske bibelen Tanakh, som danner grunnlaget for jødenes troslære. Bibelen er senere supplert med Talmud som gir en forklaring på bibeltekstene. I begge religionene er det altså i de hellige bøkene at de troende kan søke å finne svaret på det gode liv, men hva det gode liv innebærer og hvordan det skal praktiseres er ulikt for jøder og muslimer.
Jødedommen har utviklet seg i svært mange forskjellige retninger (islam har utviklet seg i to retninger) og innenfor disse retningene er det stor ulikhet og forståelse om hvordan levereglene som Bibelen gir skal følges og tolkes. For mange jøder, for eksempel, er jødedommen mer en kultur enn religion som markeres gjennom musikk, mat og helligdager. I andre jødiske retninger er det de lærde, ofte kalt rabbinere, som tolker Bibelen og som utformer ritualer. I disse jødiske retningene gir også Bibelen regler som påvirker jødenes liv både i hjemmet og i samfunnet for øvrig.
I motsetning til Islam finner man uansett hvilken retning jødene tilhører, ingen religiøse dogmer (læresetninger) som er felles for alle jøder, og som alle jøder må bekjenne seg til. Det sies at i jødedommen, i motsetning til Islam, eksisterer det heller ikke en enhetlig trosbekjennelse, men heller mange ulike oppfatninger på sentrale spørsmål.
Religiøse grunnforestillinger og trosbekjennelse
I jødedommen finner vi heller grunnforestillinger snarere enn en trosbekjennelse. Disse jødiske grunnforestillingene samler alle jøder uansett retning.
- Troen på en, allmektig Gud er helt sentralt. Gud er kun en, og har ingen som er likeverdige.
- Alle jøder tror at de tilhører et bestemt folkeslag, israelfolket, og hvor alle jøder kan føre sin historie tilbake til Abraham.
- Det er Gud som har skapt og opprettholder hele universet. Gud har også en aktiv rolle, og han kan gripe direkte inn i historien for å belønne eller straffe. Den jødiske tro baserer seg på de rettigheter og forpliktelser som utgår fra pakten mellom Gud og menneskene.
I islam finner vi en mer enhetlig trosbekjennelse enn i jødedommen, men islamsk trosbekjennelse og jødiske grunnforestillinger bygger på noen like prinsipper. Den islamske trosbekjennelsen heter shahada:
- Det finnes kun en Gud, og han er allmektig, allkjærlig og barmhjertig. I islam har også Allah en aktiv rolle, men han taler gjennom sine utvalgte profeter. Monoteismen er svært streng i islam, og flerguderi er den største synd.
- Gud taler gjennom profetene, og det er Muhammed som er den viktigste profeten. I løpet av religionens historie har det vært 29 profeter og sendebud.
- I islam tror man at engler spiller en viktig rolle, og de har ulike oppgaver.
- Muslimene må tro på bøkene som er åpenbart av Allah, men de kan kun stole helt på Koranen.
- Muslimer skal også tro på dommedag, hvor Allah vil dømme mennesker for sine gode og dårlige handlinger.
- Muslimer skal også tro på skjebnen, men den er mer omstridt. Ikke alle troende er enig om at Allah har forutbestemt alt. Noen mener at Allah har utstyrt menneskene med fri vilje.
Kilder: Groth, Bente (2019). Jødedom.Hentet fra: https://snl.no/j%C3%B8dedom Vogt, Kari (2019). Islam. Hentet fra: https://snl.no/islam Religioner (2017). Islam – en oversikt. Hentet fra: https://religioner.no/islam/islam-en-oversikt/#laere