Likheter og forskjeller mellom islam og kristendommen
Kristendommen og islam er to av tre verdensreligioner, men kristendommen er en eldre religion og har flere tilhengere en islam. Kristendommen oppsto i Israel i år 30. Den oppsto først i en jødisk sekt, men spredte seg raskt og ble med tiden en egen religion. Islam oppsto på Den arabiske halvøyen på 600-tallet da profeten Muhammad (570-632 e.Kr.) fikk åpenbaringer fra Gud gjennom engelen Jibril (i kristendommen er Jibril engelen Gabriel).
Begge verdensreligionene er monoteistiske. Det betyr at de kun anerkjenner en Gud/Allah, og det er forholdet mellom Gud og menneskene som er det essensielle. Religionene bygger sitt grunnlag på hellige skrifter og fortellinger som står i Bibelen for de kristne, og i Koranen for muslimene. Kristendommen og islam er såkalte åpenbaringsreligioner. Det betyr at de troende hevder at religionen eksisterer grunnet en åpenbaring gitt av en guddommelig kraft til menneskene, eller menneskenes representanter.
Abraham er en viktig person i begge religionene, og han er den eldste bibelske stamfaren og den aller første som bare anerkjente en Gud. I kristendommen blir Abraham tolket som den perfekte troende, og er et forbilde for de kristne. Jesus Kristus regnes som en direkte etterkommer av Abraham. I islam blir Abraham, eller Ibrahim, omtalt som «Guds venn». Han fikk åpenbaringen fra Allah før Muhammed og blir regnet som grunnleggeren av islam, og han blir sett på som arabernes stamfar.
Kristendommen og islam hviler på et felles grunnlag og vi finner mange likhetstrekk ved religionene, men likevel finner vi store forskjeller mellom religiøs praksis, sosial organisering og religiøs lære.
Den sosiale organiseringen
I kristendommen er kirken et viktig møtepunkt, men gjennom historien har kristendommen blitt splittet i ulike trosretninger og synet på kirken har endret seg. I katolisismen, for eksempel, finner vi et tydelig hierarki med paven som øverste leder. Paven blir sett på som Guds stedfortreder, og kirken er et viktig mellomledd mellom Guds himmelrike og vår verden. I protestantismen har man avvist dette, og protestantene mener at de kristne har en direkte tilknytting til Gud og at det ikke er betinget av deres forhold til kirken. Presten har likevel en viktig funksjon i blant annet gudstjenester og andre seremonier.
I islam er det moskeen som er et viktig samlepunkt for muslimene, men i islam eksiterer det ikke noen kirkelig organisering eller presteskap. Det finnes heller ikke noe klart skille mellom stat og religion, og det er en vanlig oppfattelse at alle skal være underlagt sharia, som er islamsk lov (islam er en lovreligion). Islam har også blitt splittet i ulike trosretninger, først og fremst mellom sunniislam og sjiaislam. I sunniislam har det historisk sett vært en kalif som har blitt sett på som den øverste lederen, men det er 95 år siden det fantes en felles anerkjent kalif. I sjiaislam er det imamen som har blitt tillagt denne viktige autoriteten.
Religiøs lære
Den islamske lære bygger på seks grunnleggende trossetninger. Den første og viktigste er troen på Allah som den absolutte enhet. Allah er menneskenes herre, og det finnes ingen som kan likestilles med Allah. Troen på engler er også viktig, de er overnaturlige skapninger skap av lys og de utfører oppgaver for Allah. Den tredje trosretningen er troen på bøkene. Muslimene skal tro på budskapet som bøkene gir, men det er kun Koranen de virkelig kan stole på. Troen på profetene er også helt essensiell fordi Allah taler gjennom dem. Muhammad er den viktigste profeten, men også Maria blir nevnt i Koranen som gjør at flere har diskutert om også hun kan sees på som en profet. De to siste trosretningene handler om at muslimene skal tro på dommedag og skjebnen. Troen på skjebnen handler om at Allah har forutbestemt alt, men dette er svært omdiskutert fordi det argumenteres for at mennesker har fri vilje.
Islamsk gudsforståelse skiller seg ut fra den kristne fordi den er strengere med sin monoteisme. I kristendommen tror man på den treenige Gud (Gud som skaperen, sønnen Jesus Kristus og Den hellige ånd). I den kristne lære er Jesus helt sentral. Han er frelseren som skal frelse menneskene fra sin arvesynd. En synd menneskene pådro seg da Adam og Eva ble kastet ut av Edens hage. Arvesynden skapte en kløft mellom Gud og menneskene. Inkarnasjonslæren, læren om at Gud inkarnerte seg som menneske i Jesus, er en akseptert lære av nært sagt alle kristne. Da Jesus ble hengt på korset, gjorde han bot for den menneskelige arvesynden og han skapte en bro mellom Gud og menneskene slik at menneskene kunne få evige liv i himmelriket. Blant de forskjellige kristne trosretningene er det ulike oppfatninger om mennesker kan frelse seg selv. Katolikker, for eksempel, legger vekt på handlinger.
Ritualer
Religiøse ritualer finner vi i både kristendommen og islam, men de er spesielt viktige i islam. For eksempel er det påbudt at muslimer skal be bønn fem ganger om dagen. Muslimene praktiserer også faste, det betyr at de må avstå fra å spise og drikke fra soloppgang til solnedgang i måneden kalt ramadan.
I kristendommen er det gudstjenesten som står i sentrum av det rituelle liv. I katolisismen finner vi også syv sakramenter, som er de viktigste ritualene. Dette er dåp, konfirmasjon, nattverd, ekteskap, bot, presteordinasjon og sykesalving.
Både kristen og muslimer kan reise ut på pilgrimsferder, men pilgrimsferdene har ulike mål.
Kilder: Religioner (2017). Kristendommen – en oversikt. Hentet fra:https://religioner.no/laeringsressurser/fagartikler/kristendommen-en-oversikt/#laere Religioner (2017). Islam – en oversikt. Hentet fra: https://religioner.no/islam/islam-en-oversikt/ Groth, Bente (2018). Abraham. Hentet fra: https://snl.no/Abraham#-I_kristendommen