Kortsvarsbesvarelse av blogginnlegget «Farlege barnefortellingar: kyssar du ein frosk, kan du ramle uti vatn og drukne».
UANSVARLIGE BARNEBØKER
Blogginnlegget «Kyssar du ein frosk, kan du ramle uti vatn og drukne» er skrevet av Anne Viken, og er ment som et innlegg i en debatt om hva som er god barnelitteratur. Innleggets tematikk er om barnelitteratur kan være skadelig for totusentallets barn.
Anne Vikens budskap er at barnelitteratur ikke er skadelig for barn i dag. Et virkemiddel hun bruker for å få fram dette er ironi. Det ser man allerede i overskriften: «Farlege barneforteljingar: kyssar du ein frosk, kan du ramle uti vatn og drukne». Overskriften fungerer også som en allusjon og et lokkemiddel for leseren. Vi har alle hørt prinsessefortellingen om prinsessa som kyssa en frosk. Når hun knytter det sammen med farlige barnefortellinger, ønsker vi å lese videre.
Et annet virkemiddel er paradoks. Forfatteren gir paralleller til barnefortellinger og uansvarlighet: (…) Selma Lagerløfs fullstendige uansvarlege Nils Holgersson som sette seg på ei gås utan sikkerhetssele og flaug over halve Sverige. At han overlevde, er berre flaks (…)». Kontrasten mellom eventyr og virkelighet kan også fungere som skjult argumentasjon. Vi forstår at forfatterens hovedsyn kan være at denne debatten kanskje ikke er så viktig. Hun stiller også retoriske spørsmål for å få fram og understreke poenget sitt. «Kva dei må ta eit oppgjer med, er for de fleste etterkvart openbart».
Formålet med innlegget er at barnebøker ikke er farlige for barn i dag. Forfatteren nevner flere kjente eventyr og ironiserer over dem ved å fortelle hva som kunne skjedd, hvis alt skulle gå galt. Ved bruk av ironi, kontraster og retoriske spørsmål får Viken fram formålet sitt på en god og morsom måte.
Karakter: 5.