Dagens deling av Korea på grunn av imperialisme?
Imperialisme vil si at en stat utvider egen innflytelse og makt på bekostning av andre stater. I tidsrommet 1870-1914, som gjerne kalles imperialismens tidsalder, nådde Europa høyden av sin makt. Europeere anla kolonier i hele Afrika, men underla seg også store områder i Asia. Der var det også flere som hadde klare imperialistiske ambisjoner som USA og Japan (Grimsnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, & Skovholt, 2008, s. 114-119). Hva har disse imperialistiske ambisjonene å gjøre med Koreakrigen? Finner vi fortsatt slike tanker i dag? Og kan imperialisme være en bakenforliggende årsak til Koreakrigen? Først skal jeg ta for meg bakgrunnen for Koreakrigen, og så se på om noen av årsakene som forekom var på grunn av imperialistiske tanker.
For å besvare problemstillingen er vi nødt til å se på hvorfor det startet en krig i Korea. Etter det japanske nederlaget i 1945 rykket amerikanske og sovjetiske styrker inn fra hver sin kant for å tvinge Japan til kapitulasjon (Bakken, 2010, 23.11.). I nord innsatte Sovjetunionen et kommunistisk styre, mens USA overførte makten i sør til en regjering som støttet seg på rike godseiere og høyere offiserer. Dette førte til at nordkoreanske styrker gikk til angrep på Sør-Korea, i håp om en gjenforening av landet med støtte fra folk som var misfornøyd med styret i sør. Dette skjedde kort tid etter at kommunistene hadde gjennomført revolusjonen i Kina, og mange i USA fryktet at nok et asiatisk land skulle gå tapt for det som ble kalt “den frie verden”. USA og FN fortsatte krigen etter at de nordkoreanske styrkene var blitt drevet tilbake til Nord-Korea. Målet var nå å forene hele Korea under et USA-vennlig styre. Med bakgrunn i dette kan det påståes at USA hadde et imperialistisk syn under Koreakrigen, men på en annen side kjempet de ikke imot da Kina satt inn hundretusener av kinesiske soldater i 1953. Det ble istedenfor inngått våpenhvile som fremdeles gjelder i dag (Grimsnes et al,. 2008, s. 316).
En ser at det var USA og Sovjetunionen som startet Koreakrigen, men hvorfor rykket egentlig amerikanske og sovjetiske styrker inn i landet til å begynne med? I USA var det utbredt anti-kommunisme, og man fryktet at Sovjet og kommunismens innflytelse skulle spre seg etter andre verdenskrig (Hestvik, 2015, 29.04.), noe det gjorde. For et av stridspunktene under den kalde krigen var Sovjetunionens innsettelse av kommunistiske regimer i Øst-Europa (Egge, 2016, 08.07.). På grunn av dette la Harry S. Truman (USAs daværende president) frem en erklæring 12. mars 1947, også kalt Trumandoktrinen. Doktrinen hadde som hensikt å motvirke kommunistisk innflytelse (Sirevåg, 2014, 17.11.). Til tross for dette sikret kommunistpartiene seg makten i både Romania, Polen, Ungarn, Bulgaria, Albania og Jugoslavia. Siden Tsjekkoslovakia var det eneste østeuropeiske landet hvor demokratiet hadde stått sterkt i mellomkrigstida, vakte det spesielt stor bekymring i vestlige land da kommunistpartiet tok makten i 1948 (Grimsnes et al,. 2008, s. 313). Dette kan være en mulig årsak til at USA var kjappe med å sette inn amerikanske styrker i Korea.
Fra forrige avsnitt kan man se at etter andre verdenskrig hadde Sovjetunionen imperialistiske ambisjoner og tanker, men gjaldt det også USA? Ville ikke de bare unngå at kommunismen spredte seg? I tiden etter andre verdenskrig ble USAs politikk ansett som imperialistisk av mange, men i en mer indirekte betydning. De fleste på venstresiden var overbevist om at USA dro fordel av landets ledende stilling i verdensøkonomien fordi dette tillot amerikanerne, gjennom amerikanske selskapers internasjonale investeringer, å utnytte fattige land. Dette går litt vekk fra definisjonen om imperialisme, og blir heller sett på som hegemoni. Det vil si en dominans som følger av en overlegen posisjon og som ikke primært bygger på militær makt. Etter andre verdenskrig fikk USA som stat kontrollen over produksjonslivet i store deler av verden uten å gå til militære inngrep. Amerikanerne trengte seg ikke på, de kom på invitasjon siden de vesteuropeiske statene åpnet seg i denne perioden for USAs ledende rolle. USA brukte en form for indirekte kontroll fremfor klare imperialistiske ambisjoner (Knudsen, 2016, 11.07.). Når det gjelder Koreakrigen brukte USA sin ledende rolle til å unngå at Korea gikk til Sovjetunionen. USA fikk i tillegg FN med på sin side (FN-sambandet).
Basert på momentene i teksten hadde Sovjetunionen klare imperialistiske ambisjoner under den kalde krigen, men det var også tegn til imperialistisk syn hos USA. Amerikanerne satt inn styrker i Korea og etterhvert hadde de som mål å forene hele Korea under et USA-vennlig styre. På en annen siden kan det påstås at dette bare var virkemidler for å begrense kommunismens innflytelse. Derimot kan metoden de brukte for å forhindre kommunisme ses på litt imperialistisk, bare indirekte. For den viktigste grunnen til at USA angrep Korea, var at kommunismen ikke skulle spre seg mer. På bakgrunn av momentene i teksten kan imperialisme være en bakenforliggende årsak til Koreakrigen. Sovjetunionen hadde ikke satt inn et kommunistisk styre i Korea hvis de ikke ønsket å utbre kommunismen. Dette kan ses på en av de viktigste faktorene til Koreakrigen.
Litteraturliste
Grimsnes, O., Øhren, A., Eriksen, T., Wiig, H., Ertresvaag, E., Eliassen, J., & Skovholt, L. (2008). Tidslinjer 2. Aurskog: Aschehoug.
Bakken, L. (2010, 23.11.). Den kalde krigens barn. Hentet fra https://www.nrk.no/urix/bakgrunnen-for-korea-konflikten-1.7133636
Hestvik, H. (2015, 29.04.). Koreakrigen? Hentet fra https://stavanger-kulturhus.no/Laering/Nord-Soer-Biblioteket/Spoersmaal-og-svar/Koreakrigen
Egge, Å. (2016, 08.07.). Sovjetunionen. Hentet fra https://snl.no/Sovjetunionen
Sirevåg, T. (2014, 17.11.). Trumandoktrinen. Hentet fra https://snl.no/Trumandoktrinen
Knudsen, O. (2016, 11.07.). imperialisme. Hentet fra https://snl.no/imperialisme
FN-sambandet. Den kalde krigen preger FN. Hentet fra http://www.fn.no/FN-informasjon/FNs-historie/1950-1959