Kasuspreposisjoner

I tillegg til at plassering av et ord i en setning forteller oss hvilket kasus det er, så kan også kasuspreposisjoner gjøre det. Med kasuspreposisjoner mener vi preposisjoner som alltid gir «følgekasus», selv om et ord ikke nødvendigvis står der en skulle forvente at gitte kasus befant seg. På tysk har vi akkusativpreposisjoner, dativpreposisjoner og vekselpreposisjoner.

Akkusativpreposisjoner 

Akkusativpreposisjoner er de preposisjonene som alltid gir kasuset akkusativ etter seg. De styrer både bestemte og ubestemte artikler.

Preposisjonene som alltid gir akkusativ er: durch (gjennom), für (for/til), gegen (mot), ohne (uten) og um (om/omkring/rundt).

Eks.

Jeg går gjennom skogen. Ich gehe durch den Wald.

Jeg går gjennom en skog. Ich gehe durch einen Wald.

Dativpreposisjoner

Dativpreposisjonene er de preposisjonene som alltid gir kasuset dativ etter seg. De styrer både bestemte og ubestemte artikler.

Preposisjonene som gir dativ er: aus (fra/ut av), auẞer (unntatt), bei (ved/hos), gegenüber (ovenfor), mit (med), nach (til/etter), seit (siden), von (fra/av) og zu (til).

Eks.

Jeg kommer ut av skogen. Ich komme aus dem Wald.

Jeg kommer ut av en skog. Ich komme aus einem Wald.

Vekselpreposisjoner

Vekselpreposisjoner er vanskeligere å forholde seg til enn de andre preposisjonsrekkene. Disse preposisjonene gir nemlig dativ i noen situasjoner og akkusativ i andre. På tross av variasjonene styrer de både artikler i bestemt og ubestemt form.

Vekselpreposisjonene er: an, auf , hinter, in, neben, über, unter, vor og zwischen. 

Eks.

Jeg legger meg under bordet. Ich lege mich unter den Tisch.

Jeg ligger under bordet. Ich liege unter dem Tisch.

Jeg legger meg under et bord. Ich lege mich unter einen Tisch.

Jeg ligger under et bord. Ich liege unter einem Tisch.

Hovedregelen for når vekselpreposisjonene styrer hva, er relativt enkel å forholde seg til. Når noe skjer innenfor et bestemt område blir det dativ – og hvis det er en bevegelse fra et sted til et annet, er det akkusativ.