Kasus

Kasus er den delen av tysk grammatikk flest elever har problemer med. Det handler om hva som skjer med substantivet som følge av dets plassering i en setning. Dette høres abstrakt ut, men vi har faktisk også kasusbruk i norsk språk – som f.eks. «Kan du sende den koppen til meg/jeg? «. Her må en velge mellom meg/jeg i slutten på setningen, og det som styrer dette er kasus (meg er forøvrig riktig svar).

Fire typer kasus

Nominativ, akkusativ og dativ er de tre typene kasus du må forholde deg til i tysk på ungdomsskolen. For å skille de fra hverandre, må vi først identifisere når de brukes.

Nominativ (subjekt) :  Brukes for den/det som gjør noe i en setning (eksempelvis: katten løper)*
Akkusativ (direkte objekt): Brukes for den/det som blir utsatt for noe i en setning (eksempelvis: jeg skriver brev)*
Dativ (indirekte objekt): Brukes for den/det i en setning som en gjør noe til/for (eksempelvis: jeg kjøper en gave til kjæresten)*
Genitiv (eierform): Brukes for å uttrykke eieren av noe og at noe hører til noe (eksempelvis: jeg kjører konas bil).

*Merk at eksemplene er tyske «setningseksempler» skrevet på norsk.

Setningsanalyse 

Når vi nå vet forskjellen på de fire type kasusene, kan vi lage spørsmål for å identifisere dem i en setning. Gitt at du har den tyske setningen Der Junge kauft seiner Mutter einen Hund. (Oversatt: Gutten kjøper en hund til sin mor).

1. La oss først finne subjektet, ordet som er nominativ. Subjektet er den/det som gjør noe i setningen. Et hensiktsmessig spørsmål vil i så måte være: Hvem/Hva gjør noe? Svaret er åpenbart, det er Der Junge (Gutten) som gjør noe.
2. Vi går videre for å finne det direkte objektet, ordet som er akkusativ. Det direkte objektet er den/det som blir utsatt for noe i setningen. Vi ser at kauft (kjøper) er verbet. Hvem/Hva blir kjøpt i setningen? Dette er også ganske opplagt, einen Hund (en hund) blir kjøpt.
3. Så til det indirekte objektet, ordet som får kasus typen dativ. Det indirekte objektet er den/det som blir gjort noe til/for i en setning. Det som blir gjort i setningen er at Der Junge kauft einen Hund (Gutten kjøper en hund). Hvem/Hva er dette for? Det er for seiner Mutter (til sin mor), og dette blir da det indirekte objektet i setningen.

Nominativ 

Med bakgrunn i setningen analysert over, er Junge, i bestemt form, det nominative ordet. For å vise at det er bestemt form, setter vi der foran (hankjønn) ordet. I motsetning til i akkusativ og dativ, trenger en ikke å se opp for endring i artikler i nominativ.  Dette fordi nominativ kan betraktes som en grunnform, og den følger derfor de helt ordinære artikkelreglene.

Akkusativ

Setningsanalysen over sier også at Hund er det direkte objektet, akkusativordet. Ordet skal skrives i ubestemt form, men i motsetning til nominativ, skjer det en endring på både bestemte og ubestemte artikler i akkusativ. Det er i hankjønn endringen skjer. Her går en fra der (nominativ) til den (akkusativ) i bestemt form og ein (nominativ) til einen (akkusativ) i ubestemt form. Dette er da grunnen til at setningen vi analyserte har einen fremfor ein der det er et direkte objekt.

Dativ

Den siste setningsdelen vi kom frem til var Mutter som det indirekte objektet, dativordet. Før vi forklarer hvorfor det blir seiner Mutter, må vi gjennomgå dativreglene.

La oss begynne med bestemte artikler. Der (hankjønn), die (hunkjønn), das (intetkjønn) og die (flere) i nominativ går til dem (hankjønn), der (hunkjønn), dem (intetkjønn) og den (flere) i dativ. Ein (hankjønn), eine (hunkjønn) og ein (intetkjønn) i nominativ blir einem (hankjønn), einer (hunkjønn) og einem (intetkjønn).

Etter disse reglene kan vi derfor forstå hvorfor vi skriver seiner Mutter, fordi vi har det indirekte objektet i setningen over.

Oppsummering

Artikkel	Kasus	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flere
Bestemt	Nominativ	der	die	das	die
Bestemt	Akkusativ	den	die	das	die
Bestemt	Dativ	dem	der	dem	den
Ubestemt	Nominativ	ein	eine	ein	—
Ubestemt	Akkusativ	einen	eine	ein	—
Ubestemt	Dativ	einem	einer	einem	– —

Merk

Se også oversikt over preposisjoner som styrer kasus her.