Jernalderen er navnet på den yngste og siste arkeologiske forhistoriske perioden, i menneskenes historie. Dette er en svært varierende og innholdsrik periode som strekker seg fra et par tusen år før Kristus blir født, gjennom Romerrikets storhetstid og fram til tidlig middelalder. Jernalderen begynte da jernet erstattet bronsen som redskapsmateriale, dette varierte fra område til område ettersom ny kunnskap gjorde jernutvinning vanlig.
Før jernet ble det nye foretrukne metallet, var det bronsen som ble benyttet til å lage redskaper, våpen og smykker. Bronsen var lettere å bruke enn jern fordi bronsen smeltet på en lav temperatur som fortidens mennesker kunne mane frem i datidens smelteovner. Hvorfor erstattet jern bronsen som redskapsmateriale? Det var ikke fort gjort å benytte nye metaller, det krevde både ny kunnskap og ny teknologi som tok tid å utvikle.
En teori forskerne har trukket fram som mulig forklaring er at det ved slutten av bronsealderen var en krise i områdene rundt Middelhavet. Bronse ble en mangelvare, og dette presset menneskene til å se etter alternativer. I flere områder, deriblant Norge, eksisterte det ikke en rik, naturlig tilgang på bronse og slike områder var derfor avhengig av handel. Da bronsen ble en mangelvare kollapset denne handelen, og menneskene måtte derfor finne et alternativ til det kjente metallet.
Det eldste smidde jernet kommer fra Midtøsten
Jernalderen er ingen enhetlig, kronologisk periode som begynte likt hos alle sivilisasjonene. Arkeologer har funnet rester av det som trolig er det eldste smidde jernet fra 3000-2700 f.kr og funnet ble gjort i dagens Irak (på den tiden Mesopotamia). Likevel regner ikke arkeologene med at jernet ble vanlig å bruke i Midtøsten før 1500 år f.kr
En mulig årsak til det lange tidsrommet mellom det eldste smidde jernet og jernalderens begynnelse i Midtøsten var at et folkeslag kalt hettittene holdt denne kunnskapen hemmelig. Hvorfor de gjorde det kan vi bare gjette på. Hettittene var et folkeslag med indoeuropeisk opprinnelse, som senere trengte inn i Lille Asia hvor de grunnla et imperium som på den tiden ble det mektigste i Midtøsten.
Hettittene og de andre sivilisasjonene i Midtøsten levde av jordbruk og husdyrhold, handel var også et viktig supplement til økonomien. Da krisen oppsto rundt Middelhavet som blant annet gjorde handelen vanskelig, begynte menneskene å eksperimentere med jern. Man oppdaget at ved hamring og oppkulling, som er en kjemisk prosess hvor man holder jernet i glødende ild, ble jernet mye hardere en bronse. Denne oppdagelsen gjorde at jernet ble det nye foretrukne metallet til redskapsbruk, smykker og våpen.
En annen fordel med jern er at det var lettere å forme enn bronse, og det ga mer effektive jordredskaper og våpen. Et eksempel på dette var at jernsverd ble et symbol som alle frie menn skulle bære fordi sverdet representerte militær ære, frihet og rettferdighet.
Den nye kunnskapen sprer seg fra Midtøsten til Europa
Først etter at jernet var blitt det dominerende metallet i Eurasia, spredde den nye kunnskapen seg til Europa. Det var Romerrikets ekspansjon som gjennom handel brakte disse varene, og med dem kunnskapen om jernproduksjon, til Europa.
Jernet var vanlig å bruke i Europa ca. 1000 år f.kr og arkeologiske funn vitner om at områder som Sør-Tyskland og Østerrike, hvor det fantes naturlige forekomster av kobber, jern og salt, opplevde en kulturell blomstringstid. Årsaken til denne kulturelle storhetstiden er at blant annet Østerrike og Sør-Tyskland lå i nærheten av viktige handelsruter i middelhavsområdet. Disse handelsrutene ble opprettet slik at handelsmenn fra disse jernrike områdene kunne selge jern videre til Hellas og Midtøsten.
Likt som i Midtøsten førte jernredskapene til at menneskene kunne drive jorden og skogen mer effektivt. Redskaper som ljå, sigd og løvkniv er funnet fra eldre jernalder. Et mer effektivt jordbruk og skogbruk gjorde livene til mange mennesker bedre, både i form av litt enklere arbeidsteknikker og mer matproduksjon. Den økte handelen ga også økonomiske muligheter for handelsmenn og deres familier, men ekspansjonen av Romerriket som resulterte i økt handel, både med jern og andre prestisjevarer, førte til forskjellene i samfunnene vokste.
Før jernalderen var jord, status og makt relativt likt fordelt i samfunnene, men et mer effektivt jordbruk og økt handelsvirksomhet resulterte i at noen kunne tjene seg rike på disse virksomhetene. De som klarte å bygge seg opp makt og rikdom kunne for eksempel kjøpe flere jordeiendommer, og istedenfor å drive jorden selv kunne storbondenå andre til å gjøre det. Det er disse prinsippene føydalismen i middelalderens Europa bygger på.
Den eldre jernalderen i Norge
I Skandinavia tok det et par hundre år før jernet også var vanlig der, og i Norge begynte jernalder 500 år f.kf. et er oppdaget spor etter jernutvinning ca. 400-300 f.kr, men stein forble det viktigste råstoffet fram til jernteknologien var allmennkjent i Norge 200 f.kr
Jernalderen i Norge deles inn i en eldre og yngre periode, og den eldre jernalderen varte fra 500 år f.kr til 550 e.kr. Den eldre jernalderen blir igjen delt inn i Førromersk jernalder, Romertid og Folkevandringstid.
Arkeologer og historikere mener at det var nordmenn som tjenestegjorde i de romerske hærene som brakte med seg kunnskapen om jernproduksjon til hjemlandet. Grunnet mangel på graver fra den Førromerske jernalderen vet vi ikke så mye denne perioden i Norge, annet enn at folket levde av jordbruk, fangst og fiske. Menneskene bodde i langhus som var vanlig frem til vikingtiden. Samfunnenes maktforhold lignet på den tradisjonelle steinalderpolitikken, og det var relativt små forskjeller mellom gårdsenheter og samfunnene.
Fra romertiden har arkeologene funnet rikere graver, og dette vitner om at det norske samfunnet gjennomgår den samme endringen når det kommer til lagdeling og endrede maktforhold som resten av Europa. Det var gårdene som hadde god tilgang på naturressurser som kunne øke sin prestisje på bekostning av andre. Overskuddet kunne disse gårdene bruke i handel og som byttemiddel mot romerske luksusvarer. Det som er særpreget for denne perioden er fremveksten av aristokratiet (aristokrati er betegnelse på en styreform hvor overmenn i form av storbønder, rikmenn, adelige og kirkemenn utgjør den politiske makten. Ordet brukes også om menneskene i denne overklassen).
Jernet bidro også til at forskjellene i samfunnet økte ved at storbønder klarte å bygge opp en rikdom og kontroll på jernforekomster og utvinning i tilknytning til sin gård. Overskuddet kunne de selge. Det var ikke unormalt at storbønder i hovedsak var handelsmenn.
Det er ikke noe skarpt skille mellom romertiden og folkevandringstiden i Norge, annet enn at noen gårder ble forlatt grunnet dårlig tilgang på ressurser. Menneskene livnærte seg fortsatt av tradisjonelt jordbruk og husdyrhold, og langs kysten var fangst og fiske viktigere enn jordbruket.
Den yngre jernalderen i Norge
Den yngre jernalderen i Norge varte fra 550 e.kr – til 1050 e.kr, og perioden deles inn i merovingertiden og vikingtiden. Dette er en svært varierende periode hvor jernet (oppdaget mange jernnagler fra vikingskip) bidrar til endringer i skipsteknologien. Man går fra enkle robåter til skipene som karakteriserer vikingtiden.
Menneskene livnærer seg av handel og jordbruk, men utover vikingtiden er også plyndring vanlig. Gårdene endrer seg fra langhus til ulike gårdshus med forskjellige funksjoner samlet på et tun. Maktforholdene i samfunnet er preget av rivaliserende høvdinger og mot slutten av jernalderen konger.
Etter kristendommens inntog forsvinner den hedenske gravskikken (de avdøde ble enten kremert eller gravlagt i båt og skip sammen med gjenstander som smykker og våpen) som har vært en viktig kilde til informasjon om de forhistoriske periodene.
Kilder: Bratberg, Terje (2018). Aristokrati. Hentet fra: https://snl.no/aristokrati Solberg, Bergljot (2018). Jernalder. Hentet fra: https://snl.no/Jernalderen Norgeshistorie (2019). Introduksjon til førromersk jernalder: 500 f.kr – Kr.f. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/artikler/0400-introduksjon-til-forromersk-jernalder.html Skogstrand, Lisbeth (2019). Enkeltpersoner trer frem. Henter fra: https://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/mennesker/0402-enkeltpersoner-trer-fram.html Norgeshistorie (2019). Introduksjon til Romertid: Kr.f – 400 e.kr. Hentet fra: https://www.norgeshistorie.no/romertid/artikler/0500-introduksjon-til-romertid.html Bergljot, Solberg (2019). Jernalderen i Norge. Hentet fra: https://snl.no/Jernalderen_i_Norge Barstad, Hans M. og Groth, Bente (2019). Hettittene. Hentet fra: https://snl.no/hettittene Arkikon (2017). Animasjon: jernalderen. Hentet fra: https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:182165/resource:1:160393