Internasjonale domstoler
EF-domstolen
EF-domstolen holder til i Luxembourg, og ble opprettet i 1952. Domstolen har 27 dommere, en fra hvert medlemsland. Den har også generaladvokater som forbereder sakene for dommerne.
På grunn av stor arbeidsbyrde behandler EF-domstolene vanlige saker i avdelinger med tre eller fem dommmere, men den kan i viktige saker også sitte i en stor avdeling på 11 dommere eller i plenum.
I 1988 ble det opprettet en domstol i første instans for å avlaste EF-domstolen, og for å behandle særlige kompliserte saker. For eksempel konkurranse-saker.
EFTA-domstolen
EFTA-domstolen er en egen domstol for EFTA-landene som er med i EØS sammarbeidet. Domstolene holder til i Luxemburg og har tre dommere. De EFTA-landene som er parter i EØS-avtalen, er Norge, Island og Lichenstein. At EØS-avtalen blir etterlevd av medlemslandene, kontrolleres av EFTAs overvåkingsorgan, som kan reise sak for EFTA-domstolene. EFTA-domstolens oppgave er å behandle saker som gjelder overvåkningsbestemmelser til EFTA-landene (traktatbrudd), behandle klager over vedtaket gjort av EFTAs overvåkningsprogram i konkurransesaker, avgjøre tvister mellom EFTA-landene og gi råd om hvordan EØS avtalen skal fortolkes.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
I 1949 ble Europarådet grunnlagt og fikk i oppgave blant annet å fremme økonomisk og kulturelt sammarbeid i Europa. Europarådet skal særlig utarbeide konvensjoner som gjelder spørsmål av felles interesse for medlemslandene.
En av disse konvensjonene er konvensjonen 4 november 1950 om beskyttelse av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter (EMK). Konvensjonen har som formål å forhindre at grunnleggende menneskerettigheter blir krenket, og den gjelder etter menneskrettsloven av 21 mai 1999 som norsk lov.
Det ble opprettet en egen kommisjon og en egen domstol som skulle ta stilling om et individ var utsatt for behandling i strid med de fundamentale menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er unik fordi den gir gratis og direkte klagegang for mange millioner enkeltindivider ved påstander om at europeisk stater bryter konvenksjonen (EMK).
Den internasjonale domstolen i Haag.
Den internasjonale domstolen i Haag i Nedeland ble etablert i 1946 og er et FN-organ. Domstolen har 15 uavhenige dommere, som velges av Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet i FN for en periode på ni år. Medlemsstatene i FN kan avgi en erklæring som at de godkjenner den internasjonale domstolens myndighetet (kompetanse) når det gjelder tolking av traktater og visse folkeretslige spørsmål. En rekke stater deriblant Norge har avgitt en slik erklæring. Bare stater kan bringe en sak inn for domstolen. Norge har ført flere saker for Den internasjonale domstolen i Haag, blant annet Øst-Grøndlandstvisten med Danmark i 1920-årene, da de norske okkupasjonsbehandlingene på Øst-Grønland ble kjent ugyldige.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
ICC er verdens første permanente internasjonale domstol som kan straffeforfølge enkeltpersoner for internasjonale forbrytelser. ICC ble opprettet gjennom Roma-vedtektene, som ble vedtatt i 1998. Vedtektene trådde i kraft 1 Juli 2002, etter at over 60 stater hadde rafisert dem. Domstolen ligger i Haag og startet arbeidet våren 2003. Den internasjonale straffedomstolen består av 18 internasjonale dommere. De velges for ni år om gangen av domstolenes generalforsamling.
ICC kan straffeforfølge forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og krigsforbrytelser begått på territoerier til stater som er part i konvensjonen eller av borgere av slike stater etter 1 juli 2002. Det er snakk om forbrytelser av et stort omfang, og de defineres derfor som internasjonale forbrytelser. Hovedansvaret for å straffeforfølge alle forbrytelser ligger likevel hos statene. ICC skal bare gripe inn for å forhindre straffrihet hvis statene enten ikke er i stand til eller ikke vil straffeforfølge.