Hvordan skrive et kåseri?
Kåseriet har vært et viktig våpen for mange debattanter. Som stilform har kåseriet vært i bruk siden 1800-tallet, og har sin opprinnelse i en skriftlig form, som etteraper det muntlige uttrykket, hvor forfatteren nærmest «snakker» til leseren. Kåseriet brukes også i muntlig form – bokstavelig talt – om enn i mindre grad, men har hatt sin storhetstid i avisformatet. Derfor fikk vi kåseri-sjangeren på 1800-tallet, der målet var å presentere emnet på en enkel måte for folk flest – ikke bare lærder.
Forfatter: Marie Ulsnes
Hva er et kåseri?
Et kåseri er en lettbeint og humoristisk tekst, som gjerne blir framført muntlig. Dette ser vi ved at ordet kåseri kommer fra causer, som er fransk og betyr «å snakke». Kåseriet har derfor ofte en subjektiv fortellerstemme i jeg-form. Kåseriet kan handle om hva som helst, men kåseriet kjennetegnes ved at det gir et skråblikk eller en overraskende vinkling på et hverdagslig fenomen. Vi kan si at et kåseri har to lag. Det skal være morsomt å høre på, men det har samtidig en alvorlig undertone. Ofte tar kåseriet opp et dagsaktuelt tema og stiller seg kritisk til spørsmål rundt dette. På mange måter ligner et kåseri på et essay, da det befinner seg i midten mellom fiksjon og sakprosa. Kåseriet kan derfor kalles en «faksjonstekst».
Kåseriet skal underholde mottakeren og få dem til å le. Dette gjøres ved hjelp av humor og ironi. Ofte brukes underdrivelse eller overdrivelser for å fremheve poenget. På mange måter ligner et kåseri på en stand-up opptreden, der man får servert punch-liner, vitser og overraskende poeng for å sette budskapet på spissen. Kåseriet er en krevende sjanger. Humoren tillater oss til å ta tankesprang og småhistorier som ligger ved siden av den opprinnelige historien. Dette gjør at vi må anstrenge oss ytterligere for å holde den røde tråden gjennom kåseriet. På tross av tankesprangene, må vi lande tilbake på hovedtemaet.
Øv deg gjerne på å lese kåseriet ditt høyt for en annen.
Viktige stiltrekk blir derfor: muntlig språk, underholdene med et mer alvorlig poeng, subjektiv fortellerstemme, humor og ironi og tankesprang.
La deg inspirere av Are Kalvø eller Erlend Loe som skriver gode og kreative tekster. Kalvø sier det slik «Problemet her i verda er ikkje at folk har for mykje humor», så slå deg løs.
Følg lenken under for å lytte til Are Kalvø sitt kåseri om nynorsk: https://www.youtube.com/watch?v=s7olTWEIwAI
Eksempel på kåseri:
Dette er et kåseri som tar for seg hvordan det er å vokse opp og være ungdom i dagens samfunn. Det retter et skråblikk mot hvordan foreldre håndterer at barna deres blir mer voksne og selvstendig.
Da vet jo jeg heldigvis bedre!
Jeg skriver ikke denne teksten fordi det er gøy, men fordi det har blitt et behov. En nødvendighet. Det er på tide at en klar stemme må bryte den svulmende stilheten til den undertrykte gruppen i samfunnet vårt, nemlig ungdommen. Jeg har hørt man skal velge sine kamper med omhu, men ærlighet har vel aldri drept noen? Vi er lei av at foreldre later som de har glemt hvordan livet var før føttene deres stivnet i sementen av ansvar, skatt og kaffe. Eller kanskje er det bare er et stikk av sjalusi og misunnelse vi aner når de kritiserer den nye generasjonen. For øvrig omtalt som generasjon prestasjon. Jeg kan ikke huske å ha hørt at foreldrene mine sin generasjon ble omtalt med et slik hederlig adjektiv. Alle tragedier har en syndebukk, men hvor mye av skylda sitter egentlig hos ungdommen?
Foreldre tror de har en posisjon her i livet der de har tilgang til en ubegrenset ytringsfrihet. Hvor mange av oss har ikke hørt maset fra foreldrene våre at vi må bevege oss mer utendørs, istedenfor for å la øynene og dataskjermen gifte seg og gro sammen til ett? Men så fort man har fulgt ordrene for å slippe å starte en eventuell 3.verdenskrig og dristet seg utenfor de sikre dører til hjemmet, blir det jammen meg bråk da også! For verden utenfor tomtegrensen er farlig, ifølge foreldre. Før du har rukket å knytte begge skoene og dratt igjen glidelåsen har det tikket inn flere meldinger i innboksen. Hvor er du? Når kommer du hjem? Og ikke minst, hvem er du sammen med?
Foreldre tror vi alle lider av multiple personlighetsforstyrrelse, der vi endrer oss til en ugjenkjennelig karakter når vi forlater dem. Med en gang man har løftet foten over dørstokken hjemme, tror foreldrene våre at vi forandrer oss drastisk. Og de forventer det aller, aller verste. Flere ganger har jeg forandret meg til en prostituert narkoman med planer om et terrorangrep mot staten for å opparbeide meg verdensherredømme.
Noen ganger slår tanken meg at mine foreldre fikk meg fordi de trengte en liten slave. En slave som skal ta ut av oppvaskmaskinen, brette klær og passe småsøsken. Lønnen er ikke bare dårlig, men nærmest ikke-eksisterende. Når skal foreldre forstå at lørdagsgodt og «gode ord» ikke er en godkjent betaling? Jeg skulle likt å se sjefen til pappa komme med et kort i stedet for neste månedeslønningen: «Du er så flink med tall og logistikk, Arne! Stå på videre!». Da tror jeg pipa hadde fått en annen lyd! Fra og med nå tar denne slaven betaling på vipps.
Mange foreldre hyller bibelen. Ikke fordi de er av den Über-kristne sorten, men fordi de liker moralen. Det de egentlig mener er at de liker det 4. budet: Du skal hedre din far og din mor. Når man er liten hjernevasker foreldrene deg til å ære dem uansett hva. Men når den tid kommer at man møter det sosiale liv utenfor kjernefamilien, begynner som regel noe av denne barnslige hederen å falle. Foreldre skylder på den store ombyggingsfasen, også kalt puberteten. De tror det er de ville, dansende hormonene i kroppen som gjør at budet til Moses blir vanskelige og vanskeligere og holde. Det de glemmer er at de går igjennom en like omfattende og ikke minst like krevende prosess selv. Kryp til korset, mamma! Du har kommet i overgangsalderen, eller midtlivskrisa, om du vil bruke et ord som beskriver mer. Forskjellen er bare at du ikke tørr å innrømme det! Noe sier meg at Moses gikk igjennom en slik fase når han mottok steintavlene på Sinaifjellet. Med slike hetetokter er det ikke rart at buskene rundt han begynte å brenne!
Jeg skal ikke være så trangsynt og si at jeg ikke skjønner foreldres frustrasjon. Den nye teknologien som lukker opp helt nye muligheter for oss ungdommer, er muligheter som ikke fantes før. Ungdomsmiljøet er i en totalforandring og det er ikke rart at 80-talls barna med hockeysveis og Morten Harket på radioen reagerer. En god blanding av redsel og misunnelse, tror jeg setter i gang en frykt ovenfor oss ungdommer. Hva om dansingen på TikTok egentlig er ritualer som hyller djevelen, eller at SnapChat egentlig er et spøkelse som stjeler sjeler og forandrer oss for alltid? Det kan umulig være like uskyldig og ufarlig som Donkey Kong!
Tiden er i konstant endring, og det samme er ungdommen. Man skal ikke se bort ifra at mine barnebarn kommer til å skrive noe av det samme en gang i fremtiden. Men da vet jo jeg heldigvis bedre! Det blir nok folk ut av de også, skal du se!
Siterte verk
Andersen, Ø., Larsen, U. L., Holen, I., Kimestad, Å. L., & Wergeland, S. (2008). Signatur (2. utg.). Det norske samlaget.
Eilevstjønn, L. O. (2016, 03 25). Ein kan tulle med sjølv det mørkaste. Framtida. Hentet fra https://framtida.no/2016/03/25/ein-kan-tulle-med-sjolv-det-morkaste
Røskeland, M., Bakke, J. O., Aksnes, L. M., & Akselberg, G. (2006). Panorama. Gyldendal.