Hvordan skrive et essay

Essaysjangeren er mye friere enn de andre sjangrene. Den gir deg lov til å bruke egne opplevelser og tanker på en helt annen måte enn for eksempel artikkelen. Et essay handler imidlertid ikke om deg som person, men du kan bruke egne opplevelser og tanker for å presentere et emne på en ny og spennende måte. Men hvordan skal du gjøre det?

Essayet krever gjerne at leseren har kunnskaper utover det dagligdagse om det emnet som essayisten tar opp. Essayisten forventer også at leseren kanskje må anstrenge seg for å bli med på essayistens tankereise og utprøving av ideer. Man kan si at leseren skal bli med på en tur der tanker og ideer essayisten har om et emne, blir drøftet og diskutert.
Tankene skal ofte føre til kritiske spørsmål om emne, men det er viktig å tenke på at spørsmålene ikke skal til leseren, men besvares av deg senere i essayet.

Innhold
Utgangspunktet for et essay er gjerne at du har sett, lest eller opplevd noe uvanlig. Du kan også gjerne ha sett noe svært uvanlig, og vil se over det på en måte. Poenget er å få fram tanker og ideer du kanskje ikke vet hvor det bærer hen. Et essay begynner gjerne med en tanke essayisten har fått. Tanken utvikles til flere tankerekker som kan være krydret med små historier, digresjoner og observasjoner. På denne måten tar essayisten med oss på flere sideveier, men vi ender alltid opp på hovedveien igjen! Med andre ord; det blir som en spasertur der du lufter tankene dine om en episode. Det trenger ikke å være skrevet kronologisk, men det er lurt å trekke inn egne erfaringer underveis.

Et essay kan både være personlig (knyttet til egne opplevelser) eller saklig (knyttet til en sak). Essayisten burde ikke være skråsikker, men være åpen for ulike synspunkter.

Likhet med artikkelen: det som er likt med et essay og en artikkel, er at essayet tar opp alvorlige/saklige temaer, og belyser det fra flere sider. Essayet – i likhet med artikkelen – er drøftende, faktabasert og ikke minst kunnskapsorientert.

Likhet med kåseriet: lettbeint stil, underholdende, humoristiske innslag, muntlig preg, personlig, subjektiv vinkling, ironi og digresjoner, undring – ikke konkluderende.

En subjektiv sjanger
Når man selv skriver i sin egen boks, er det en selvfølge at sjangeren er subjektiv. Essayet har – som nevnt ovenfor – en sterk personlig preg eksempel: jeg-form, du vi etc. Essayisten bruker subjektive oppfatninger, tanker, meninger og erfaringer i sin søking etter svar. I tillegg er essayet også ekspressivt: Skribentens følelser og holdninger er tydelige hele veien, også når det brukes ironi.

En muntlig samtale
Et essay kan gjerne formes som en muntlig samtale med den tenkte leseren. Eksempler på muntlige vendinger:

• Husker du da?
• Har du noen gang tenkt på at?
• Vet du hva som skjer når…
• Jeg har ofte spurt meg selv om…
• Flere ganger har jeg lurt på…
• Jeg må innrømme at…
• En gang skjedde…
• Da jeg var liten tenkte jeg alltid at…

Avslutning
Det er ikke noe mål i essay-sjangeren å komme med en konkluderende avslutning. Avslutningen skal være åpen, men den skal gjøre rede for flere synspunkter. Bruk gjerne formuleringer som «Det er kanskje slik at..» eller «Det kan vitne om..» Avslutningen bør inneholde en slags tvil eller tvetydighet, der den endelige konklusjonen overlates til leseren.

Trenger du litt mer hjelp? Les noen gode eksempler på essay her og her.

Huskeliste:
Hovedformålet er at essayet skal underholde leseren sin, men også få vedkommende til å reflektere over en sak. Kun ett hovedtema, som belyses fra ulike vinkler. Essayet skal gi inntrykk av at forfatteren har visdom. En filosofisk tankereise med digresjoner.