Hvordan skrive bedre tekster

Hvordan skrive bedre tekster

Det å skrive gode tekster krever at man er veldig bevisst hva skriveoppdraget innebærer. Det er stor forskjell på å skrive en sakprosatekst som skal publiseres i et akademisk magasin og det å skrive et blogginnlegg om interiør, eller et portrettintervju av en atlet. Det de har til felles er at det krever noe av forfatteren. Jeg har her forsøkt å summere dette opp i fem viktige tips, som vil kunne bidra til at du blir en bedre tekstforfatter uansett sjanger og målgruppe.

 

  1. Kunnskap. For å kunne formidle en tekst må du ha, eller i alle fall fremstå som om du har, kunnskap om temaet du skriver om. Uten kunnskap fremstår du ikke som en pålitelig kilde, og teksten vil ikke fremstå som troverdig.
  2. Mottakerbevissthet. Det holder ikke å kunne noe om det du formidler, det er også utrolig viktig at du vet hvem du formidler det til. Om du kan masse om dataprogrammering bør språket ditt være veldig forskjellig basert på om du skriver det for et datablad hvor mottakerne stort sett er datakyndige og kjenner til sjargongen, eller om du skriver det i en dagsavis for folk av uviss kjennskap til temaet fra før.
  3. Oppbygging. Alle tekster bør utformes ut i fra et gitt format, tilpasset innholdet og formålet med teksten. En artikkel bør ha en treffende overskrift, oppsummerende ingress, og en klar oppbygging med hoveddel og avslutning. En reklametekst har gjerne et blikkfang i form av farge eller bilder og bør ha et fengende slagord. Skjønnlitterære sjangre står litt friere i sin utforming, men et eventyr er ikke et eventyr uten et bestemt oppsett. Det å følge et mønster for oppsett gir leseren informasjon om hva de leser, og er med på å gi teksten kredibilitet.
  4. Språklige virkemidler. Det å bruke gode språklige virkemidler gir teksten det lille ekstra, men også her er det viktig å tilpasse virkemidlet til teksten. Det å gjenta ting flere ganger er et godt virkemiddel i dikt og eventyr, men fungerer ikke like godt i en akademisk tekst. Eller som gjentakelser og bokstavrim gjør seg godt i et dikt, men vil kunne virke forstyrrende i en artikkel i avisen. Det er med andre ord ikke godt nok å kjenne til de språklige virkemidlene, man må også ha en viss kjennskap til den sjangeren man ønsker å skrive i.
  5. Rettskriving. Det spiller ingen rolle hvor dyktig man er på sjanger og mottakerbevissthet om man ikke kan skrive riktig. En tekst full av skrivefeil vil aldri bli tatt på alvor, og budskapet vil dermed forsvinne. Man bør alltid korrekturlese en tekst før man sender den fra seg. Få gjerne hjelp til å se over teksten din før du sender den fra deg om det er mulig, da det er fort gjort å se seg blind på sin egen tekst.

Disse tipsene er generelle men de vil allikevel kunne hjelpe deg med å formidle det du ønsker på en litt mer profesjonell måte. Dette gjelder enten du har en oppgave som skal leveres inn, om du brenner for et tema du gjerne vil uttrykke deg om, eller om du er i ferd med å skrive din egen bok.

Lykke til med skrivingen!

Skrevet av

Malin Nilsen

Jeg har en bachelorgrad i matematikk og en bachelorgrad i norsk, i tillegg til at jeg har fordypet meg i naturfag. Jeg har også studiepoeng engelsk, KRLE og GLSM. Av ikke fagrettede studier har jeg også studert IKT og veiledning. Studiene har jeg tatt på Høgskolen i Sør-Trøndelag, og deretter på NTNU. I bunnen har jeg fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Jeg har jobbet som lærer de siste ti årene. Om du har noen spørsmål angående artikler eller lignende kan du kontakte meg på super_malinn@yahoo.no.