Slik refererer du til kildene dine i henhold til apa 6th
Når du skal skrive innleveringsoppgaver på skolen er det et krav at du viser til kildene du har hentet informasjonen din fra. Dette gjøres normalt ved å sette opp en litteraturliste, også kalt referanseliste eller bibliografi, på en egen side helt til slutt på oppgaven din.
Et godt arbeid kjennetegnes ved bevisst bruk av sentrale og vitenskapelige kilder, og bygger videre på eksisterende kunnskap. En ryddig og oversiktlig litteraturliste er avgjørende for hvordan oppgaven din blir vurdert, og det gjør leseren i stand til å enkelt finne tilbake til kildene du har brukt, sette seg inn i emnet, og gi en kildevurdering og kontrollere at oppgaven din bygger på korrekt og anerkjent kunnskap.
Før du begynner å skrive oppgaven bør du foreta en kildevurdering. Hvilken kvalitet har kilden du vil benytte deg av? Gode kilder er vesentlig for å kunne skrive en god oppgave, og du bør alltid være bevisst på hvilke kilder du bruker.
Hvilke stiler skal du bruke, og hvordan setter du opp en litteraturliste?
Hvordan du skal sette opp litteraturlisten er avhengig av hvilken stil du bruker. Det finnes en rekke ulike stiler, men ingen stiler er dårligere enn noen andre. Velg gjerne en stil du føler deg komfortabel med, eller som lærerne dine anbefaler at du bruker. På videregåendenivå er det Harvard-stilen og Chicago-stilen det er mest vanlig å benytte seg av til listeoppsett.
Den største forskjellen på Harvard-stilen og Chicago-stilen er hvor du plasserer utgivelsesåret i litteraturlisten. Benytter du deg av Harvard-stilen skal kildene settes opp slik: etternavnet til forfatteren, fornavnet til forfatteren i initial, utgivelsesåret skal oppgis i parantes, boktittelen skal skrives i kursiv, utgivelsessted og forlag. Eksempel:
- Jacobsen, D. I (2018). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Hvis du henter informasjonen din fra kilder på nettet, skal det oppgis slik: etternavn på forfatter, fornavn på forfatter i initial, årstall for publisering eller siste oppdatering, tittel på artikkelen i kursiv og en direkte lenke til artikkelen. Du må også føre opp hvilken dato du leste kilden på. Eksempel:
- Haddal, P. (2007) Helteepos i stor stil. http://oslopuls.no/film/article2114251.ece [lest 19.12.2018].
Hva gjør du hvis nettsidene du bruker ikke har oppgitt navnet på forfatteren? Da fører du bare opp tittelen på siden eller teksten, årstallet for publisering eller oppdatering, nettadresse og dato for når du leste artikkelen.
I Chicago-stilen skal kildene settes opp slik:etternavn på forfatter, fornavn, tittel i kursiv, utgivelsessted, forlag, utgivelsesår. Eksempel:
- Hoem, Edvard. Oslo: Aschehoug, 1995.
Nettartikler skal føres opp slik i Chicago-stilen: etternavn og fornavn på forfatteren, tittel, årstall for publisering eller siste oppdatering, nettadresse og lesedato. Eksempel:
- Haddal, Per. Helteepos i stor stil. (2007), http://oslopuls.no/film/article2114251.ece (lest 19.12.2018).
Hvis nettartiklene ikke har noen navngitt forfattere fører du den opp på samme måte som du gjør i Harvard-stilen.
Unngå plagiering!
Å plagiere betyr at man framstiller andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var dine egne. Dette regnes som intellektuelt tyveri ifølge åndsverkloven og blir sett på som svært alvorlig, med tilsvarende konsekvenser. Oppgir du kildene du har brukt unngår du plagiering, og setter du opp litteraturlisten korrekt unngår du også at leseren mistenker deg for å ha plagiert en tekst.
Kilder:
Federl, M (2017). Litteraturliste. https://ndla.no/nb/node/6791?fag=27(lest: 19.12.2018). Hvorfor referere? (2018). https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/sitering-og-etikk/(lest: 19.12.18). Kildevurdering (2018).https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/kildevurdering/(lest: 19.12.18).