Hvordan oppstår konvektiv nedbør

Hvordan oppstår konvektiv nedbør?
Når det oppstår lokale regn- og tordenbyger om ettermiddagen og kvelden – som ikke er et resultat av vandrende lavtrykk – skylles det ofte konvektiv nedbør. Det som skjer før et konvektiv nedbør, er at sola varmer opp bakken, og lufta varmes opp og stiger til værs. Vi sier at lufta varmes opp ved konveksjon. Når luften kommer opp i høyden, avkjøles den og kondenserer (fra gass til væske) til synlige vanndråper. Små skyer dannes når dette skjer.

Hvis tilførselen av varm luft fortsetter og det ikke er tørr luft i høyden som «tørker opp» skyene, vokser skyene vertikalt. Bunnen holder seg på samme høyde. Kondensjonen øker på grunn av dette, og skyene vokser raskt i høyden og utvikler seg til nedbørsskyer.

Bilde nummer 1.
Bilde nummer 1.

Inne i nedbørsskyen gir kondensasjonen fortsatt varme, og det skaper en oppdrift inne i skyen.
Store dråpet faller ned som regn, og fallvinder av kald luft i ytterkant av skyene gir forsterket nedbør og vindgufs i front av nedbøren. Se bildet 1.

Denne skyen blir nå en tordensky, der vi finner elektriske ladninger som blir utvekslet mellom tunge partikler/regndråper på vei ned, og lettere partikler på vei opp. Ulike deler av skyen kan da få forskjellige ladninger. Små iskrystaller/fine dråper fører til positive ladninger høyt oppe, mens tunge dråper og hagl som faller fører til overskudd av negative ladninger nær bunnen av skyen.

Hagl kan virvles opp og ned gjentatte ganger før den får en størrelse som gjør at den faller ned på bakken.  Bilde nummer 2 illustrer dette.

Bilde 2.

Ved konvektiv nedbør, kommer også lynet. Lyn er en elektrisk gnist som jevner ut ladningsforskjeller. Lynet forårsaker en plutselig oppvarming av lufta som utvider seg med et smell (torden). Tordenrullingen skyldes at det er forskjellig avstand til de ulike stedene i lynbanen, samt at lyden kastes tilbake fra åser og fjellsider.

Når varmen fra bakken minker, eller varmen som blir frigjort av nedbøren tar slutt, dør tordenskyen ut.  Men ladningsutvekslingen kan fortsette lenge utover kvelden.

Les også: hvordan oppstår et lynnedslag.