Studer mer effektivt: bli god på lesestrategier!
Ofte leser vi uten å være bevisste på hvordan vi oppfatter informasjonen som står skrevet. Når vi leser for å lære oss noe eller for å hente ut informasjon krever det en økt grad av bevissthet. Vi må lete etter innhold som hjelper oss til å forstå teksten. Gode lesestrategier kan hjelpe oss til å hente ut viktig informasjon og lettere forstå innholdet. Målet er å ikke bare kunne bruke disse lesestrategiene under studier, men gjennom hele livet.
Forrige PISA- undersøkelse (2018) viste at norske elever presterte svakere i lesing nå enn ved forrige undersøkelse i 2015. Det er særlig sakprosa (faktatekster) som elevene synes er vanskelig. Elever scorer i gjennomsnitt dårligere på disse tekstene enn på skjønnlitteratur. Det kan derfor tyde på at undervisningen er for lite opptatt av å aktivt bruke lesestrategier, også på sakprosatekster.
Fem gode grunner til å bruke lesestrategier:
- Du vil lese mer effektivt, som vil kunne spare deg for tid.
- Du vil kunne forstå tekster, du før ikke har forstått.
- Du blir bedre på å lese både skjønnlitteratur og sakprosa.
- Du vil kunne bli mer motivert når du setter deg klare mål.
- Du vil utvikle det vi kaller et «metablikk» på din egen lesing. Dette betyr at du lærer å lære. I Fagfornyelsen 2020 har til og med dette blitt et eget punkt, og noe alle klasser skal ha fokus på. Dette punktet understreker hvor viktig det er med lesestrategier for å lære.
Før du begynner å lese kan du stille deg disse spørsmålene:
- Hvor vil jeg? (Hva er målet mitt?)
- Hvordan skal jeg komme dit?
- Hva er neste skritt?
Slik kan du lettere legge en plan på hvordan du skal arbeide videre.
Vi kan dele lesestrategier inn i 3 deler:
Førlesningsstrategier: Målet er å skape et overblikk over teksten. Du må også tenke over hva du kan fra før om temaet.
Eksempler på strategier:
- BISON-overblikk: Her er målet å skape et overblikk ved å se på Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter, Nye ord. Gjør dette før du leser selve teksten.
- VØLL-skjema. Her kan du fylle ut hva du vet fra før, hva du ønsker å vite og etter du har lest teksten kan du fylle inn hva du har lært. Til slutt skriver du hva du lurer på videre som du må finne svar på.
- Underveisstrategier: Målet er å være bevisst på din egen lesing. Her kan du for eksempel notere stikkord, skrive ned spørsmål, understreke nye begreper eller snakke med en venn. Vær aktiv i denne fasen! Still spørsmål. Undervis gjerne noen andre om temaet og bytt på rollen slik at begge får mulighet til å forklare.
Eksempel på strategi: - Nye begreper: Målet er å lære nye begreper på en effektiv måte. Mange lærer godt av å se for seg eller tegne noe som har med begrepet å gjøre. Dette kaller vi visuell læring.
-
- Venndiagram: Her kan du sammenligne likheter og ulikheter mellom to temaer.
Etterlesningsstategier: Målet er å forstå det du har lest. Her kan du forsøke å organisere informasjonen, memorere viktige elementer og reflektere over det viktigste med teksten. Her kan du fylle ut L (lært) i VØLL-skjemaet ovenfor.
Eksempler på strategier:
- Lag et tankekart over hva du har lest for å organisere det viktigste innholdet.
Gjengi innholdet til et barn: Tenk at du skal gjengi innholdet til en 5-åring. Dette er en metode som kan virke rar, men dette er en øvelse i å uttrykke innholdet på den enkleste mulige måten. Dette gjør at du selv må reflektere over og bryte ned innholdet. Skriv et kort avsnitt der du forklarer hva teksten du har lest handler om. Husk at alle begreper og ord må forklares. Dette kan være til stor hjelp dersom du selv synes innholdet kan virke komplisert.
Finn lesestrategier som fungerer for deg og venn deg til å bruke dem.
Lykke til med arbeidet!
Referanser Blikstad-Balas, M., & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene. Universitetsforlaget. UDIR (2020). Den internasjonale studien PISA. https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/pisa/
