hvordan lage en problemstilling

Hvordan lage en problemstilling

Hvordan lage en problemstilling

Har du kommet dit at du skal skrive en oppgave, så må du i de fleste situasjoner komme fram til hvordan du kan lage en problemstilling på egen hånd.

Det kan i første omgang virke ganske enkelt å lage en flott problemstilling, men husk at oppgaven helst skal komme fram til ny viten. Derfor kan det å lage en problemstilling være et problem i seg selv.

To ulike situasjoner
Du kan som regel skille mellom to ulike situasjoner når du skal skrive en oppgave. Helt konkret så vil man enten få en oppgave formulert av foreleseren, som støttes av tidligere forskning, eller man skal selv bestemme seg for en problemstilling. Den første er hva vi kjenner som en oppgavetekst. Det er likheter og ulikheter mellom disse to situasjonene.

Drøfting, presisering og utdyping
Har man fått en oppgavetekst utlevert, da er det viktigste å drøfte den. Det vil først og fremst si å klargjøre hva den betyr og hva en selv velger å legge i den. En svært vanlig feil, særlig når en er under tidspress, er at man går rett i gang med å skrive med det resultat at en bommer på oppgaven eller at det i det minste blir uklart hva en har ment.

1. Drøfting
En god drøfting, hvor en tar for seg ulike betydninger og foretar avgrensninger er ofte en forutsetning for en god besvarelse, og viser dessuten at kandidaten har kritisk sans og har evne til å se ulike betydninger av formuleringer. Men vær obs her, for selv om det er viktig å gi seg tid i utgangspunktet må man ikke falle for fristelsen til å foreta en så omfattende tekstanalyse at man ikke får svart på oppgaven. Trening i å drøfte oppgavetekst kan også være en god trening for presisering og utdyping av egen problemstilling.

Det er helt avgjørende for et godt resultat at man tar seg god tid til å tenke igjennom og formulere den problemstillingen man vil belyse.

Her er det mange ting å ta hensyn til. Er det en forskningsrapport man skal skrive må problemstillingen være forskningsbar. Det betyr som oftest at problemstilling må operasjonaliseres det vil si at man angir hvordan det som inngår i problemstillingen skal eller kan måles. Når noe gjøres målbart skjer dette oftest ved at man må utelate sider ved problemstillingen. Dette er det viktig å være oppmerksom på eventuelt redegjøre for.

2. Presisering
I de fleste tilfeller skal en problemstilling formuleres på en kort og konsis måte. Det innebærer ofte at sammenhengen (eller konteksten), hvor problemstilling er gyldig, kan bli uklar. Det er derfor viktig å drøfte både gyldighet og relevans av problemstilling. I mange tilfelle forutsetter dette at man har kjennskap til hva som er gjort av forskning på fagområdet tidligere. Dette kan også innebære at man må gjøre seg kjent med lignende problemstilling og resultater.

3. Utdyping
Alt etter hva du vil finne ut med oppgaven, så kan det være nødvendig å utdype problemstillingen. Skal man for eksempel teste en hypotese, må den såkalte nullhypotesen formuleres. Det vil si en negasjon av problemstillingen. For å forstå dette, kan det være lurt å se på hva en nullhypotese er. Man kan ta et eksempel med et nytt medikament, la oss si en vaksine. Nullhypotesen er at vaksinen ikke har effekt, helt inntil det motsatte er bevist. Hvor sannsynlig at dette skjer som del av drøfting av problemstillingen i oppgaveskriving vet man ikke.

Hvordan skape en treffende problemstilling

Det er mange måter å lage en super problemstilling på. Men en generell metode tar studentene gjennom noen helt konkrete steg. Kravene til fagrapporter og eksamensbesvarelser er som oftest litt mindre strenge enn til en forskningsrapport. Ikke fordi disse er mindre viktige, men fordi hensynet til formidling til målgruppen kan være viktigere enn den vitenskapelige etterprøvbarheten.

Tema
Finn ut hvilket tema du vil skrive om. Tema er som regel det vi forbinder studie vi tar med. For eksempel om man studerer språk, så kan temaet være:

  • Engelskspråklig påvirkning i det norske språket
  • Språkutvikling i det 21-århundret
  • Hvordan språket påvirkes av innvandring

Man må derfor finne folk å intervjue og snakke med, kanskje språkforskere og vanlige mennesker for å få mer innsikt. Men det kan være mennesker med ulik bakgrunn eller yngre og eldre mennesker. Du ser nå at du deler opp temaet ditt med utvalg.

Du må deretter finne en intervensjon, noe som påvirker hendelsen, eller bare iaktta det som skjer uten intervensjon. Samtidig som man kommer fram med målgrupper og utvalg, prøv hele tiden å ha i hodet hva man vil oppnå med oppgaven.

Har språkutviklingen noe med påvirkning fra kultur og medier å gjøre, eller er det et resultat av dårlig integrering? Det fins ting å ta tak i her. Hvilke effekter påvirker språket og hva kan man fokusere på i oppgaven? Det blir et spørsmål man må ta stilling til.

Det kan være smart å bruke et tankekart i denne prosessen. Det fungerer som en brainstorming. Noen fagområder, slik som sykepleie og helsefag bruker et såkalt PICO-skjema for å komme fram til problemstillingen. PICO står for pasient, intervensjon, kontroll og utfall.

Utkast
Nå kan du drodle rundt problemstilling. Tenk på målgruppene og de som intervenerer. Du bør begynne å finne gode kilder og artikler på området. Noen bruker databaser som Google Schoolar til dette, men instituttet ditt har som regel også sin egen katalog. Les mer om gode kilder her.

Om utkastet ditt ble veldig generelt, så kan du ut fra søkene dine spisse formuleringen. Et nytt synspunkt eller variabel kan gi deg flere nyanser og kanskje øke målgruppen din. Oppgaven får flere ben å stå på. Det viktige er at du har kommet fram til hvem, hva, hvorfor, hvilke og når.

Problemstillingen skal få deg som student til å tenke klart. Med å gå gjennom introduksjonen på en slik måte, vil du best komme fram til en spisset problemstilling. Dette er grunnlaget for å lage en super problemstilling, nemlig selve oppgaveskrivingen.

Kort oppsummert

Det er som regel to måter man kan møte en oppgave på, nemlig å få utdelt en oppgavetekst, eller komme opp med en problemstilling selv.

Problemstillingen din må ha grobunn i det fagfeltet du studerer, og en metode å gjøre det på er gjennom drøfting, presisering og utdyping. Drøfting viser leseren at man har tatt en stilling til oppgaven, og drøfter med seg selv hva man skal få ut av oppgaven og hva som kan avgrense eller spisse oppgaven.

Videre må man presisere hva man er ute etter. Finnes det allerede forskning på samme tema, har det lite for seg å skrive oppgave om dette. Dette arbeidet kan være omfattende og det beste er å lete opp tidligere forskning. Dette er også med på å hjelpe studenten til å komme nærmere en problemstilling.

Til slutt må man utdype problemstillingen ved å sette opp en nullhypotese som man vil prøve og motsatte er bevist. Uten disse punktene kan man ikke begynne med oppgaveskrivingen. Men med dem kommer man enklere fram til en problemstilling som er grunnlaget for oppgaven.

Skrevet av

Bård Fjeldavli

Jeg har en bachelorgrad i logistikk fra 2013. Logistikk er et fag som gir spesialisering innenfor lager, transport, distribusjon, salg med mer. I tillegg har jeg studiepoeng i ulike fag som matematikk, statistikk og statsvitenskap. Jeg kan kontaktes via bgtekst@gmail.com.