immunforsvaret

Hvordan fungerer immunforsvaret?

                        Hva er immunsystemet?

Immunsystemet, også kalt immunforsvaret, er kroppens forsvarsverk mot fremmede organismer som kan gjøre hos m5ennesker syke. Har vi allerede blitt syke eller skadet av fremmede organismer som bakterier, virus, parasitter og sopp, jobber immunforsvaret med å minimere skadene som de organismene kan forårsake. 

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Immunsystemet vårt kan sammenlignes med spesialtrente soldater. Dette systemet er bygget opp av et komplisert nettverk med celler, organer og løselige proteiner som er trent opp, og stadig trener seg opp på å oppdage fremmede mikroorganismer. Fremmede mikroorganismer er bakterier, virus, parasitter og sopp som kan gjøre oss syke, eller påføre kroppen andre skader. 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan immunsystemet vårt er satt sammen, og hvordan det reagere når det oppdager fremmede mikroorganismer i kroppen vår. Vi skal også se på hva immunsystemet vårt gjør for å kvitte seg med disse organismene, og hvordan det reparerer eventuelle skader. 

Dette utgjør immunsystemet vårt

Immunsystemet vårt er bygget opp av flere bestanddeler, og det består som nevnt av celler, organer og løselige proteiner også kalt immunstoffer. Cellene som er en del av immunsystemet vårt kalles hvite blodceller, eller leukocytter på fagspråket. Disse hvite blodcellene igjen deles inn i ulike undertyper etter hva de gjør i møte med fremmedstoffer: 

  • Mastcelle er en type hvit blodcelle som er en såkalt bevegelig bindevevscelle. Disse finner vi blant annet i tarmveggen og i luftveiene. Mastcelle har den egenskapen at det binder til seg antistoffer (antistoffer binder igjen til seg smittestoffer).
  • Dendrittiske celler er en type hvit blodcelle som setter i gang responsen i immunsystemet når en fremmed mikroorganisme blir oppdaget. 
  • Lymfocytter er en undertype av hvite blodceller, og disse har hovedansvaret for å beskytte kroppen mot fremmede stoffer. Disse ligner små kuler, og de kan angripe et fremmed stoff.

De fleste hvite blodcellene utvikler seg fra beinmargen vår. For at immunsystemet vårt skal fungere mest mulig optimalt, kan disse hvite blodcellene operere selvstendig, men de kan også samarbeide gjennom kommunikasjon som cytokiner hjelper til med.

En del av organene våre regnes som en del av immunsystemet vårt. Beinmargen er en del av immunsystemet, og her utvikles en del av de hvite blodcellene seg. Lymfeknuter, milten, mandlene og det som kalles Peyers plakk i tarmveggen er andre organer som er en del av immunsystemet, fordi de aktiverer responser mot smittestoffer. Altså de forbereder immunsystemet på kamp. 

Det er de løselige proteinene som utgjør immunstoffene, og uten disse hadde kroppen vår nesten ikke klart å bekjempe smittestoffene som finnes overalt. Immunstoffene er i blodet vårt, i ulike væsker og sekretær som spytt og tårer og fordøyelsesvæsker. En del av disse immunstoffene blir laget av hvite blodceller, mens andre blir produsert i leverceller. Leveren regnes allikevel ikke som en del av immunsystemet. 

Det finnes ganske mange immunstoffer i kroppen, og noen av dem er:

  • Antistoffer kan minne om bokstaven Y, og dette er proteiner som nøytraliserer fremmede stoffer som trenger inn i kroppen. 
  • Komplementsystemet er en serie med proteiner i blodet, og disse kan aktiveres på en måte som nærmest «bomber» smittestoffene noe som kan ødelegge dem direkte.
  • Akuttfaseproteiner er det leveren vår som lager, og disse skal blant annet dempe betennelser som kan oppstå ved bakterieinfeksjon. 
  • Cytokiner produseres av ulike celler i kroppen, og disse er kommunikasjonssystemet i immunforsvaret vårt. Det er cytokinene som blant annet gjør at alt som utgjør immunsystemet vårt kan samarbeide om å beskytte kroppen. 
  • Antimikrobielle peptider er stoffer som kan smelte inn i bakterier, og ta livet av dem ved å ødelegge bakteriecellen sin indre struktur, 

Det ytre immunsystemet

Immunsystemet blir delt inn i en ytre del og en indre del. Det ytre immunsystemet er det første forsvarsverket som fremmede mikrober møter på. Huden vår er den første barrieren som bakterier, sopp, virus og parasitter møter på, og som er den første delen av det ytre forsvaret. En hel og frisk hud er så å si ugjennomtrengelig for skadelig mikrober. Det er først når huden får sår og rifter, at disse mikrobene kan finne en enkel vei inn i kroppen. 

Huden vår står ikke alene i kampen mot mikrobene, og slimhinner står klare for å gjøre jobben der det ikke er noen hud eller hvor huden svikter. Slimhinnene fanger opp mikrobene og hindrer dem i å trenge inn videre i kroppen. Flimmerhår i luftveiene hjelper også til med denne jobben.

Generelt overalt i kroppen vår finnes det også «snille» mikroorganismer som hjelper oss med å holde oss friske og sunne. Disse snille mikroorganismene gjør oss ikke syke, og de finner vi på huden vår, i fordøyelsessystemet og kjønnsorganene. De opptar plass og hjelper kroppen vår med å ødelegge sykdomsfremkallende mikroorganismer. 

Det er ikke alle mikroorganismer som blir forhindret av en hel hud eller slimhinner. Veldig mange bakterier og parasitter kan sitte på maten vi spiser, og på den måten komme seg inn i kroppen. Da er det magesyren i magesekken vår som står klar til å drepe disse organismene. 

Det indre immunsystemet

Mye av det som utgjør det indre immunsystemet vårt, har vi skrevet om i avsnittet om hva som utgjør immunsystemet vårt. Det er de hvite blodcellene som eter og angriper fremmede stoffer som har klart å komme seg inn i kroppene våre. 

Lymfesystemet vårt, som er et åresystem, er en del av det indre immunsystemet fordi det inneholder veldig mange hvite blodceller. I tillegg frakter det bort avfallsstoffer som nedbrutte mikroorganismer er. 

Du har nok også lagt merke til at kroppen vår har en egen evne til å helbrede seg selv. Får vi en rift i huden vår, må vi ikke gå rundt med en rift for resten av livet. Hudceller og vev er klare til å danne nye celler og vev, slik at rifter og sår gror igjen og danner igjen en barriere.  

Hvordan reagerer immunsystemet vårt?

Immunsystemets første og viktigste jobb er å holde oss friske. Det er viktig at immunsystemet vårt er sterkt, og klarer å mobilisere raskt til krig mot fremmede bakterier, sopp og virus. Immunsystemet reagerer når en fremmed organisme har klart å trenge seg inn i kroppen. Mastceller og dendrittiske celler finnes i alle vev, og disse vil være de første cellene av de hvite blodcellene som kommer i kontakt med denne fremmede organismen.

De hvite blodcellene vil deretter lage reseptorer som kjenner igjen strukturene til smittestoffet, og de vil også kommunisere til resten av immunsystemet at nå er det kamp. Kommunikasjonen skjer ved at det blir dannet cytokiner som fungerer som en kommunikasjonskanal. En måte disse cytokinene kan kommunisere på er å lage en lokal betennelsesreaksjon, slik at cellene som skal angripe vet hvor de skal gå til krig.

Angrepscellene, som de enkelt blir kalt, kommer frem til der den lokale betennelsesreaksjonen er. Det som skjer videre er at angrepscellene lærer seg å kjenne antigenene på det fremmede stoffet, og dette antigenet forteller angrepscellen hvilket antistoff den skal produsere. Dette antistoffet vil bli frigjort og sette seg på antigenet slik at det blir ufarlig. Antistoff er altså et protein som binder smittestoffer, mens antigener er molekyler som har evnen til å trigge en reaksjon hos immunsystemet. 

Hvorfor blir vi allikevel syke?

Immunsystemet vårt er et komplisert system som i teorien hele tiden er klare for kamp. Derfor kan det virke rart at vi allikevel kan bli syke når en fremmed organisme tar seg inn i kroppen vår. Noen ganger blir vi syke fordi immunsystemet vårt bruker tid på å gjenkjenne mikrobene, og på å lage riktige antistoffer. Det er derfor vi ofte kan oppleve å bli forkjølet, selv om vi har vært det før. Årsaken er at det finnes mange tusen ulike forkjølelsesvirus, så immunsystemet kjenner ikke igjen alle. 

Noen ganger kan også immunsystemet vårt reagere sent, slik at den fremmede organismen rekker å gjøre skade. Ulike faktorer som kosthold, tidligere sykdomshistorikk, psykiske plager og kronisk stress kan også gjøre at immunsystemet ikke reagerer fort nok eller bare ikke responderer i det hele tatt. For eksempel så viser forskning at kronisk stress gjør at immunsystemet står i alarmberedskap hele tiden, men til slutt så vil  flere av cellene i immunsystemet gi opp og slutte å respondere. 

Når immunsystemet selv skaper sykdom

En del mennesker kan oppleve såkalte uønskede immunresponser. Allergier og autoimmune sykdommer er eksempler på uønskede immunresponser. Vi blir allergiske når immunsystemet vårt går til angrep på et stoff som i utgangspunktet er helt ufarlig. Pollen er et godt eksempel. Autoimmune sykdommer oppstår ved at immunsystemet av en eller annen grunn går til angrep på kroppens eget vev. 

Hvordan blir vi immune mot sykdommer?

Det er som sagt angrepscellene som produserer antistoffer som ufarliggjør antigenene til en fremmed mikroorganisme. En del av disse angrepscellene, kaller vi også for huskeceller. Det vil si at de gjenkjenner antigenene på de fremmede organismene, og skulle vi en annen gang bli angrepet av det samme smittestoffet, så vil immunsystemet allerede ha de riktige antistoffene klare. Da har vi blitt immune. 

Vi kan bli immune på to måter. Den ene måten er at vi blir naturlig syke, og lar immunsystemet produsere antistoffer. Måte nummer to skjer gjennom vaksinering. Med vaksinering får vi sprøytet inn i kroppen et smittestoff som på forhånd er ufarliggjort, slik at immunsystemet skal gjenkjenne det med engang om vi i framtiden blir smittet. 

Litteraturliste

Stuge, Tron Brynjar (2019). Immunsystemet. Hentet fra: https://sml.snl.no/immunsystemet

Hårberg, Guri Bente, Brønstad, Agnes og Paulsen, Trine Merethe (2020). Immunforsvaret. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subject:1:2cbe8089-7d7b-407f-8f04-fbfdc116abc1/topic:2:183751/topic:2:187210/resource:1:3957

Strømsted, Eva Beate (2014). Hvorfor kan stress gjøre oss syke? Hentet fra: https://forskning.no/arbeid-forebyggende-helse-helse/hvorfor-kan-stress-gjore-oss-syke/522158