Slik argumenterer du saklig – skriftlig og verbalt
Å argumentere er noe vi gjør helt naturlig med språket vårt. Ifølge Norsk Akademisk Ordbok er ordet argumentere definert som «fremføre saksforhold eller tankegang som styrker eller svekker en påstand, beslutning, oppfatning e.l.» Du kan altså argumentere både for noe og mot noe, og målet er å få frem dine meninger tydelig.
Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Vi argumenterer som regel for å få frem noe vi mener eller påstår, og gjør det også for å få andre mennesker til å tilslutte seg det vi selv står for. Argumentasjoner blir også brukt for å svekkes andre sine meninger og synspunkter, eller for å få frem flere sider av en sak.
Argumentasjon er et resonnement, som bygges opp av disse komponentene:
- Et synspunkt, en påstand, noe vi argumenterer for.
- Et argument, noe vi argumenterer med.
- Et utsagn som knytter sammen synspunktet og argumentet.
Det finnes mange måter å argumentere på, og noen argumentasjonstekniker er mer virkningsfulle enn andre. I denne artikkelen skal vi gå nærmere innpå hvordan du kan argumentere for deg på en saklig måte, både skriftlig og verbalt.
Standpunkt, argumentasjon og premiss
Å argumentere både skriftlig og verbalt, har noen likhetstrekk. Standpunkt, argument og premiss er tre begreper vi må forstå i sammenheng med argumentasjonen. Når du skal begynne på en argumentasjon, må du ha et standpunkt. Det må være en grunn til at du argumenterer for noe eller mot noe.
Et standpunkt kan være at Norge må slutte å lete etter mer olje og gass. Dette er da en mening. For at du skal få andre til å bli enige med deg må du argumentere for hvorfor Norge må slutte å lete etter mer olje og gass. Et argument kan være at forskning viser at olje og gass fører til økte mengder med CO2 i atmosfæren, og at dette igjen resulterer i global oppvarming. Argumentet skal altså forsvare standpunktet ditt.
En argumentasjon inneholder alltid noen premisser. Premisser er ment å fungere som en påstand eller fakta, noe som bygger opp argumentet ditt. Når du bruker et premiss, er det vanlig å tro at det er stor enighet rundt premisset ditt, og et premiss blir dermed ikke begrunnet på linje med et standpunkt. Et premiss i denne argumentasjonen kan være at global oppvarming fører til naturkatastrofer, ekstrem vær og tap av natur som gjør det vanskeligere for mennesker å leve gode liv.
Argumentasjon bygger i stor grad på premisser. Vi antar at andre er enige med oss, men også premisser skal tåle å bli gransket av et kritisk blikk. Derfor er det helt sentralt at du kan underbygge dine argumenter og premisser med fakta, som for eksempel nyere forskning, statistikk og lignende.
Hvordan appellere til andre
Når vi argumenterer bruker vi både logos, etos og patos. Dette er gjerne det som blir kalt åpen eller skjult argumentasjon. Logos handler om fornuft og logikk, etos handler om troverdighet mens patos skal appellere til følelsene våre. Etos og patos er en del av den skjulte argumentasjonen, mens logos er den åpne argumentasjonen.
Når du argumenterer med logos, er det selve saken du legger frem, og argumentene du bruker for å underbygge eller undergrave saken. For at etos og patos skal virke inn må du virke troverdig og vekke følelser hos publikum. Jo mer kjennskap du har til saken du argumenterer rundt, jo mer troverdig virker du. Å vekke følelser hos publikum handler mye om hvordan du fremstår, og temaet du prater om.
La oss ta som eksempel at du skal argumentere for at nordmenn må redusere kjøttforbruket sitt. For å bygge opp argumentasjonene med både logos, etos og patos kan du hente inn fakta som hvor mye kjøtt nordmenn spiser, hvordan det blir produsert, hvordan dyrene har det og lignende. Videre kan du trekke inn eventuelle helseeffekter og klimaeffekter som kommer ved å spise mindre kjøtt, og hvordan dyrevelferden vil bli påvirket. Kjøttreduksjon og hva vi skal spise har lenge vært et tema som skaper mye følelser hos folk. Hvordan du bygger opp teksten vil være med å påvirke om mennesker føler at det er mulig og positivt å gjøre kostholdsendringer, eller om de stiller seg negative til det fordi de føler at de får en pekefinger rettet mot seg hvis de fortsetter å spise kjøtt.
Når det kommer til vitenskapelige tekster, er det logos som er det viktigste virkemidlet. Årsaken er at vitenskapelige tekster skal baseres på fakta, inkludert argumentasjonene dine, og faktaene du bruker må være etterprøvbare av andre.
Grunnleggende faktaargumentasjon
Som elev og student er det den faktabaserte argumentasjonen som er grunnleggende. Faktaargumentasjon er som navnet tilsier argumentasjon som bygger på vitenskapelig informasjon og kunnskap. Den skal være både holdbar, relevant og klare å stå sterkt mot motargumenter.
Å lage gode argumenter er en øvingssak, og underveis kan du spørre deg selv om argumentene dine er holdbare, er det relevant og hva sier motargumenter. Det er også veldig viktig at andre kan granske argumentene dine, og det krever at informasjonen som er brukt er både tydelig og tilgjengelig.
Et argument er holdbart når det er sant, eller virker rimelig. Å argumentere for at leksefrie skoler fører til mindre stress for elevene, høres rimelig ut. Men i en god fagtekst må argumentene bygges opp at kunnskap som underbygger den. Når du skal argumentere for at leksefrie skoler fører til mindre stress, må du hele veien passe på at argumentene du bruker er relevante, det vil si at det passer til temaet. Er det relevant å ta opp at mange elever synes det er vanskelig å gjøre leksene sine? Eller at mange elever ikke får tilstrekkelig leksehjelp, og at det er tidkrevende? Du bør også spørre deg selv hvor slike spørsmål er relevante. En viktig huskeregel er at argumentasjonene dine ikke bare skal være relevante for deg, men også for de som leser teksten din eller hører på deg.
Argumentene dine skal også være sterke. Det vil si at de holder selv om andre kommer med motargumenter. Noen som er imot leksefrie skoler kan komme med motargumenter, som at lekser er en viktig del av elevens læring. Hvordan skal du holde på utgangspunktet ditt da? Husk at jo mer fakta du støtter deg på, jo sterkere står argumentene dine.
Se det store bildet
Helheten er alltid viktig. Enten du skriver en skoleoppgave, deltar i en debatt eller sender inn et innlegg til avisen. Det viktigste for helheten og for troverdigheten er at du tidlig inntar et klart standpunkt, og holder deg til dette. Litt avhengig av situasjonen, bør du også fatte deg i korthet. Dette gjelder spesielt om du deltar i en debatt, eller skal sende inn et innlegg. Å fatte seg i korthet og være direkte er viktig for å holde på leserens eller lytterens interesse.
Skoleoppgaver har også ofte sine begrensinger. Å lære seg å komme direkte inn på saken, og komme tidlig inn med argumenter er en god trening.
Tips til muntlig argumentasjon
Når du skal utforme argumentene dine, skal du bruke de samme virkemidlene som nevnt i artikkelen, men skal du fremføre dem muntlig er det flere faktorer som spiller inn. Det er viktig at du øver deg på å presentere argumentene dine, og at du leser deg opp slik at du har skikkelig kjennskap til saken. Jo sikrere du er på argumentene dine, jo mer troverdig virker du også. Skal du delta i en debatt, er det også en fordel at du har formulert svar på mulige motargumenter dine meningsmotstandere kan komme med.
En grundig forberedelse og god kjennskap til saken du skal argumentere for eller mot, er det viktigste du gjør når du skal argumentere skriftlig eller muntlig på en saklig måte.
- Anbefalt videre lesning: Hvordan skrive en retorisk analyse
Kilder:
Norsk Akademisk Ordbok (u.å.). Argumentere. Hentet fra: https://naob.no/ordbok/argumentere Federl, Marion og Abusland, Åsa (2020). Standpunkt, argument, premiss. Hentet fra: https://ndla.no/subject:1:f4581340-52f1-435d-8f99-d5de4e123f70/topic:2:195257/topic:2:196011/topic:2:3856/resource:1:6671 Federl, Marion (2019). Åpen og skjult argumentasjon. Hentet fra: https://ndla.no/subject:1:f4581340-52f1-435d-8f99-d5de4e123f70/topic:2:195257/topic:2:196011/topic:2:3856/resource:1:6674 Federl, Marion (2019). Krav til faktaargumentasjon. Hentet fra: https://ndla.no/subject:1:f4581340-52f1-435d-8f99-d5de4e123f70/topic:2:195257/topic:2:196011/topic:2:3856/resource:1:5817 Søk og Skriv (2021). Argumentasjon i tekst. Hentet fra: https://sokogskriv.no/studieteknikk/argumentasjon-i-tekst.html#toulmins-argumentasjonsmodell