Vi trenger energi i alt vi foretar oss, til å skru på lysene hjemme, surfe på internett og kjøre fra A til B. Verdens energibehov har på 20 år steget med 50 %, og i Norge er vi storforbrukere av energi. Ifølge flere politikkere, deriblant Ola Elvestuen, er spørsmålet vi som samfunn må stille oss om hvor fremtidens energikilder skal komme fra. Hvordan kan vi dekke verdens økende energibehov uten å ødelegge miljøet for fremtidige generasjoner?
Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Mange vil hevde at fremtidens energikilder, også de vi skal benytte oss av i dag, er fornybare, men vil de være det? Verdens syv milliarder mennesker bruker i dag en energimengde som tilsvarer 14 millioner tonn olje i året. Bare en syvendedel av energibehovet blir i dag dekket av fornybare kilder og atomkraft. Det er fortsatt slik at 80 % av energien verden produserer kommer av å brenne olje, kull og naturgass.
Vil fremtidens energikilder fortsatt bygge på ikke-fornybare energikilder, eller begynner vi å ane en vending mot nye og fornybare energikilder?
Skal fremtidens energikilder være fornybare eller ikke-fornybare?
Det har tatt jordkloden millioner av år å bygge opp de lagrene av olje, kull og gass (ikke-fornybare energikilder) som vi mennesker i dag bruker opp i en geologisk rekordfart. Ifølge energiselskapet BP er det nok kull igjen til å bruke det som energikilde i ca. 150 år til, men oljen vil kun dekke energibehovet vårt i 50 år til før det er tomt.
Spørsmålet er om vi skal fortsette å bruke olje og kull til lagrene er tomme, eller om vi skal begynne utfasingen allerede nå? Debatten rundt utfasing av ikke-fornybare energikilder handler også om de menneskeskapte klimaendringene, og å prøve å forhindre en global oppvarming på 2 grader, men dette er også et svært omdiskutert tema. Spørsmålet som går igjen i diskusjonen rundt klimaendringer er om menneskelig aktivitet faktisk kan påvirke klodens klima, eller om temperaturstigning er et resultat av naturlige sykluser utenfor menneskelig kontroll?
Problematikken rundt den enorme bruken av olje, kull og gass er at det bidrar til at mer CO2 blir frigjort i atmosfæren og dette forsterker den naturlige drivhuseffekten, ergo det blir varmere på jorden. Noen av konsekvensene som følger global oppvarming er, ifølge klimaforskere, ekstremvær som tørke, flom og hetebølger. Ekstremvær vil blant annet gjøre det vanskeligere å dyrke nok mat til en økende verdensbefolkning, fordi flom vil vaske vekk avlingene og tørke gjør at avlingene ikke får nok vann og dør. En annen konsekvens er at havnivået vil øke grunnet issmelting. Et økt havnivå gjør at mange bebodde øyer i Stillehavet vil forsvinne.
Debatten om fornybare energikilder er i vinden som aldri før, fordi verden trenger alternativer til de ikke-fornybare energikildene som i løpet av et par hundre år vil være brukt opp. I tillegg frigjør olje, kull og gass store mengder klimagasser som CO2 når det brennes, og økt CO2-nivå i atmosfæren fører til en varmere temperatur på jorden. Fornybare energikilder (vind, vann, sol) er energikilder som aldri blir brukt opp uansett hvor mye verdens energibehov øker. Vindmøller er både elsket og hatet. Elsket fordi de produserer grønn energi, vindkraft er utslippsfri, og hatet fordi de gjør innhogg i naturen. Bruk av vindenergi er noe som vokser fort, og bare i Europa har vi plass til millioner av vindmøller, og disse vindmøllene kan faktisk dekke hele verdens energibehov fram til 2050!
Problematikken rundt vindmøller og vindmølleparker er at de fører til store innhogg i naturen vår, og kan gjøre stor skade på fuglelivet. For mennesker som bor i nærheten av slike parker vil det også være en del støy knyttet til vindkraft. Dette viser bare at debatten om framtidens energikilder ikke er svart/hvitt, og at det er mange hensyn å ta.
I Norge har vi lange tradisjoner for å benytte oss av vannkraft. Vannkraft kommer av vannfallsenergi, og dette blir omgjort til elektrisk energi. Bruk av vannkraft, spesielt elvekraft, kan også komme i konflikt med naturen og økosystemene.
Hvordan kan vi benytte oss av energi som solen sender ut?
Solen er vår største energikilde, og bare på en halvtime sender solen ut nok energi til å dekke verdens behov, men spørsmålet er hvordan vi skal nyttiggjøre oss av dette enorme energipotensiale. Når vi benytter oss av vindkraft og vannkraft er det teknisk sett solen vi benytter oss av, fordi det er energien fra solen som driver disse kretsløpene. Solens energi kan også benyttes direkte i solfangere og solcellepaneler. Det var først etter 1970 at interessen vokste for å utnytte solenergien direkte til oppvarming av vann og omdanning til elektrisk energi. Energi fra solen kan høstes over hele verden, men er normalt og lettere å gjøre nærme ekvator, fordi der er innstråling fra solen sterkest. Den foreløpige utfordringen med bruk av solen som energikilde er at når solens innstråling er lav vil ikke solenergi være konkurransedyktig mot andre energikilder, dette gjelder spesielt i Nord-Europa hvor innstrålingen sjeldent er på mer enn 1000 kWh/m2 i året. Dette regnes som lavt sammenlignet med land nær ekvator hvor innstrålingen kan være på 2 200 kWh/m2 årlig.
Er hydrogen framtiden?
Hydrogen kan benyttes til å produsere strøm til biler, tungtransport, buss og tog. Denne energikilden har blitt trukket fram som en lovende kandidat for både nåtidens energibehov og framtidens energibehov, men hvorfor blir hydrogen nesten ikke brukt?
Når vi skal avgjøre hva framtidens energikilder skal være må vi ta hensyn til klima og miljø. Når vi forbrenner hydrogen er det kun vann og energi som blir frigitt, men spørsmålet ligger i om framstillingen av hydrogen er miljøvennlig eller ikke. For hydrogen som drivstoff finnes ikke fritt i naturen og derfor må det framstilles av andre stoffer gjennom kjemiske prosesser. Dette kan føre til CO2-utslipp.
Likevel er det svært mange som har stor tiltro til at framtidens energibehov bør og vil dekkes av hydrogen. Den kanskje største fordelen med hydrogen er at den kan lagres og benyttes når det for eksempel er ustabile strømforsyninger fra andre fornybare energikilder.
Kan vi mennesker generere vår egen energi?
Jakten på framtidens energikilder er både kreativ og oppfinnsom. Tenk om fortauene kan gjøres om til tredemøller som produserer energi når de er i bevegelse? Det høres kanskje litt science-fiction ut, men i 2017 fikk Bird Street i London verdens aller første strømproduserende fortau!
Oppsummering
I jakten på fremtidens energikilder må vi ta hensyn til klimaet og miljøet vårt, samtidig skal det produseres nok energi til en voksende befolkning. Dette er ingen enkel oppgave, men det har på få år skjedd store teknologiske framskritt innenfor utvikling av fornybare energikilder.
I løpet av kort tid vil ikke verden lenger kunne utnytte olje og kull, men heldigvis ligger det store potensialer i solenergien, vannkraften, vindenergien, hydrogen og selv vi mennesker kan produsere vår egen energi.
Hvilken energikilde (r) tror du vil være framtidens løsning? Kan teknologien bak strømproduserende fortau overføres til veier? Eller vil fremtidens energikilde være hydrogen som, i motsetning til de fornybare energikildene, ikke kommer i konflikt med naturområder og biologisk mangfold? Eller ligger løsningen i å videreutvikle teknologi slik at vi blir i stand til å unytte solens fulle potensial?
- Les også: Hva er bærekraftig utvikling?
Kilder: Nielsen, Rolf Haugaard (2019). Her finnes framtidens energi. Hentet fra: https://illvit.no/teknologi/energi/her-er-fremtidens-energi Hofstad, Knut og Vinjar, Asbjørn (2019). Vannkraft. Hentet fra: https://snl.no/vannkraft Hofstad, Knut (2019). Solenergi. Hentet fra: https://snl.no/solenergi Bedin, Thomas (2019). Hydrogen – energi for framtida? Hentet fra: https://ndla.no/subjects/subject:21/topic:1:183351/topic:1:191074/ Bendin, Thomas (2018). Energi for framtiden. Hentet fra: https://ndla.no/subjects/subject:21/topic:1:183351/ Bazilchuk, Nancy (2018). Mer vannkraft gir miljøkostnader. Hentet fra: https://gemini.no/2018/06/vannkraft-gir-miljokostnader/ Cottis, Thomas (2016). 2 grader global oppvarming – hva så? Hentet fra: https://energiogklima.no/kommentar/2-grader-global-oppvarming-hva-sa/ Elvestuen, Ola (2017). Vi må satse på framtidens energi. Hentet fra: https://energiogklima.no/kommentar/vi-ma-satse-pa-fremtidens-energi/