Hva er kondens?
Ordet kondens er egentlig en forkortelse for kondensasjon. Dette begrepet beskriver det som skjer når gass eller damp omgjøres til væske. Denne overgangen forekommer som regel når gass blir avkjølt til væskeform, men kan også skje hvis en gass blir komprimert under høyt trykk.
Forfatter: Jonas Tømmerdal Frøner
Fra gass til væskeform
For at overgangen fra gass til væske skal skje, må gass nå en temperatur som er lavere enn eller lik væskens kokepunkt. For vann er denne temperaturen 100 grader Celsius. Et vanlig eksempel på denne prosessen er vanndråper som legger seg under et lokk når noe kokes. Det som i praksis skjer, er at væsken som kokes først fordampes og blir til gass, før den møter undersiden av lokket, som igjen holder en lavere temperatur. Dette fører til at gassens temperatur synker, og i det den når væskens kokepunkt igjen blir til væske. Fordampning og kondensasjon er det motsatte av hverandre. En viktig forutsetning for at gassen skal kondensere er at flaten gassen møter, holder lavere temperatur enn gassen selv.
Det samme skjer i skyene. Her er det varmluft med vanndamp som stiger oppover i lufta. Jo høyere opp man beveger seg fra jordens overflate, desto lavere er temperaturen. På et tidspunkt vil temperaturen i lufta være så lav at vanndampen kondenserer til små vanndråper, som vises som skyer på himmelen.
Faseoverganger
Begrepet kondensasjon beskriver en faseovergang. Det vil si at en fase, for
eksempel noe i gassform, endrer struktur eller smelter. Andre kjente faseoverganger er fordamping (fra væske til gass), is som smelter til vann (fra fast stoff til væske) eller vann som fryser til is (fra væske til fast stoff).
Eksempler på kondens i dagliglivet
I mange sammenhenger i dagliglivet blir vi vitne til kondensasjonsprosessen. Et eksempel er dugg i bilen eller på vinduer, eller når du er ferdig med en varm dusj. I alle disse tilfellene ser vi at damp omgjøres til vanndråper som viser seg på bilruta, vinduet eller på dusjveggen. Grunnen til dette, er som nevnt, at dampen avkjøles og det skjer en faseovergang fra gassform til væskeform. Grunnen til at væsken ofte viser seg på overflater som bilruter, dusjvegger og lignende er at disse overflatene er kaldere enn dampen som kommer stigende opp.