hva er diktatur

Hva er et diktatur?

Hva er diktatur?

Definisjon

Et diktatur er en styreform. En styreform vil si hvordan et land eller en stat blir styrt. I Norge har vi styreformen demokrati. Demokrati betyr folkestyre, noe som i praksis vil si at det er alle som har statsborgerskap i Norge som bestemmer, gjennom folkevalgte representanter. Et diktatur kan på mange måter sies å være demokratiets motpol. Der ligger makten hos en bestemt person (enevelde) eller hos en veldig liten gruppe mennesker (kollegialt diktatur eller oligarki).

Forfatter: Jonas Tømmerdal Frøner

Vi skiller mellom totalitært diktatur og autoritært diktatur. Et totalitært diktatur frarøver innbyggerne stort sett all frihet, og eksempler på dette er Hitlers Nazi-Tyskland og Stalins Sovjetunionen. I et autoritært diktatur beholder innbyggerne stort sett friheten til å mene det de vil, men har tapt det meste av handlingsfriheten. Eksempler på slike typer diktatur er Francos Spania og Antonio de Oliveira Salazars Portugal.

Les også: Hva er demokrati og andre verdenskrig

I tillegg til totalitært og autoritært diktatur snakkes det også i noen sammenhenger om såkalt flertallsdiktatur. Dette begrepet brukes når representanter for et flertall ignorerer eller bortprioriterer minoriteters rettigheter. Det er ulike meninger knyttet til om det er riktig å kalle dette fenomenet for en form for diktatur.

Hvorfor er diktatur som styreform kritisert?
Styreformen diktatur har i alle tider vært kritisert for å være en lite hensiktsmessig styreform, som verken støtter opp under folks rettigheter eller gir innbyggerne i et land eller stat medbestemmelse i hvordan de skal ha det. Grunnen til den massive kritikken mot styreformen er først og fremst fordi det er en styreformen som sprer usikkerhet i samfunnet. Gjennom at alle viktige avgjørelser tas av kun en person, eller en liten gruppe med mennesker, kommer konsekvensene av valget til å være avgjort av noen få personers personlige oppfatninger og ideologi. Dette fører igjen til at folkets stemme ikke blir hørt og at det som blir vedtatt kan være stikk i strid med den gjengse oppfatning av hvordan ting bør være.

Farer ved diktatur som styreform
Ifølge Human Rights Foundations lever over 50 % av jordens befolkning under styreformer som enten er diktatoriske eller styreformer som har likhetstrekk med lignende trekk. Da snakker vi om eneveldige monarkier, militære juntaer og autoritære regimer. Som nevnt fører i mange sammenhenger diktatur som styreform til at befolkningens meninger ikke blir hørt. I tillegg har det flere andre konsekvenser av enda større alvorlighetsgrad. Kasparov og Halvorssens argumenterer i et debattinnlegg i VG fra 2017 for at mange av verdens største problemer er en direkte konsekvens av slike styreformer. De viser til at diktaturstyrte land ofte har en høyere andel mennesker med psykiske lidelser, dårlig helse og lavere forventet levealder enn land med en demokratisk styreform. De forteller også at innbyggere i diktaturstyrte land ofte har lavere utdanning og i mindre grad tar patenter på nye oppfinnelser enn i andre land.

Finnes det positive sider ved diktatur som styreform?
Begrepet diktatur er i de aller fleste sammenhenger et negativt ladet begrep som ofte blir møtt av motforestillinger. Som ved alle politiske diskusjoner som omhandler hvordan et land eller en stat bør bli styrt, finnes det delte meninger også omkring styreformen diktatur. Et argument som ofte tas i bruk for å forsvare diktatur som styreform er at demokratiske stater ikke kan vise til noen sterkere økonomisk vekst enn land som har en diktator eller et eneveldig styre. De som igjen argumenterer mot dette vil ofte hevde at litteraturen ikke forteller oss noe entydig angående temaet, altså at det er vanskelig å konkludere i den ene eller den andre retningen. Et annet argument for diktatur som styreform er i de tilfeller hvor diktatoren er velmenende. Det vil si at diktatoren ser bort fra egne særinteresser og et ønske om å ha makt, og faktisk legger befolkningens beste til grunn når viktige avgjørelser skal tas. Om det faktisk finnes eksempler på velmenende diktatorer som klarer å se bort fra egne interesser, er en annen sak. 

Noen kjente diktatorer

Adolf Hitler (Tyskland)
Adolf Hitler er nok den mest kjente diktatoren gjennom tidene. Han styrte det såkalte Nazi-Tyskland med jernhånd i årene 1933 til han i 1945 tok sitt eget liv som følge av tapet av andre verdenskrig. Hitler hadde nasjonalsosialisme (nazisme) som politisk ideologi. Den bygde i hovedsak på sterk rasebasert nasjonalisme, antisemittisme (jødehat) og mistillit til demokratiske styreformer. Viktige faktorer for at Hitler i 1933 kom til makten, var børskrakket i 1929 og påfølgende økonomisk nedgang i USA og Europa. Dette gjorde at flere så mot en høyreradikalisme, som tidligere ikke hadde hatt den samme oppslutningen. Gjennom aktiv propagandavirksomhet greide Hitler å overbevise det tyske folk om at hans politikk og ideologi var den rette for å løfte Tyskland ut av den krisen de var inne i.

Kim Jong-un (Nord-Korea)
Kim Jong-un ble i desember 2011 offisielt utnevnt som statsoverhode i Nord-Korea, etter sin far Kim Jong-il. Som følge av lite innsyn i Kim Jong-uns liv er det vanskelig å vite veldig mye om han, men han er kjent for å være mer åpen enn sin forgjenger, som kun talte til det Nord-Koreanske folk ved en anledning. Han er også kjent for å styre Nord-Korea med jernhånd og for å tviholde på makten. Et eksempel er fra tilbake i 2013, hvor Nord-Koreas nyhetsbyrå kunne bekrefte at hans onkel, Jang Song-thaek, var blitt henrettet fordi han hadde forsøkt å utføre et statskupp.

Benito Mussolini (Italia)
Benito Mussolini regnes som fascismens far. Fascisme er en politisk ideologi som fokuserer på betydningen av nasjonen med et førerbasert og diktatorisk styre innad, samt en holdning utad som kan kalles imperialistisk. Det vil si en tanke om å hele tiden utvide riket og ta over nye stater og landområder. Mussolini satt med makten i Italia fra 1922 til 1943, altså overlappende med perioden Adolf Hitler satt med makten i Tyskland.

Saddam Hussein (Irak)
Saddam Hussein satt med makten i Irak fra 1979 til 2003, og var på 1900- og 2000-tallet en av verdens aller mest fryktede diktatorer. Han ble tatt til fange under USAs invasjon av Irak i 2003 og siden henrettet i 2006. Hussein ble president i Irak som følge av sin rolle som formann i Revolusjonsrådet, en rolle han som nevnt fikk i 1979. Før dette hadde han vært visepresident i samme råd siden 1969.

Josef Stalin (Sovjetunionen)
Josef Stalin var fra midten av 1920-tallet fremste leder for den tidligere staten Sovjetunionen. Han satt som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti fra 1922 til han døde i 1953. Fra slutten av 1930-tallet hadde Stalin det som kalles diktatorisk makt i Sovjetunionen, det vil si at han satt med all makt alene. Makten hans var aller størst i årene etter andre verdenskrig, den perioden som var begynnelsen på det vi kaller “Den kalde krigen”.

Andre kjente diktatorer

  • Antonio de Oliveira Salazar (Portugal)
  • Francisco Franco (falange-Spania)
  • Mao Zedong (folkerepublikken Kina)
  • Papa Doc og Baby Doc (Haiti)
  • Robert Mugabe (Zimbabwe)

Oppsummering
Et diktatur er en autoritær eller totalitær styreform med en ledelse bestående av enten en enkeltperson eller en liten gruppe med mennesker. Styreformen har vært kritisert fordi den fjerner makten fra en stats innbyggere, og som følge av dette fører med seg usikkerhet. Diktatur som styreform eksisterer den dag i dag, og har eksistert også hvis vi ser langt tilbake i tid. Eksempler på kjente diktatorer er blant annet Adolf Hitler, Benito Mussolini, Kim Jung-un og Saddam Hussein.

Forskning kan vise til at diktatur som styreform er relatert til mer psykiske lidelser, lavere utdanning og dårligere helse hos befolkningen. Samtidig trekker noen frem positive sider ved styreformen, som for eksempel at det ikke trenger å være forbundet med dårligere økonomisk vekst enn andre styreformer. I norsk skole og i det norske samfunnet er demokratiet en av de aller viktigste grunnsteinene i hvordan vi ønsker å ha det, og det er ikke til å komme utenom at diktatur som styreform begrenser og undertrykker folks rett til å ha egne meninger, samt mulighet til å handle og ha medbestemmelse når avgjørelser som påvirker dem skal tas.

Kilder og forslag til videre lesning

Berg O.T. (2018). Fascismen i Italia - Store norske leksikon. Hentet 01.10.2020 fra https://snl.no/fascismen_i_Italia 

Dypvik, A.S. (2018). Adolf Hitler - Store norske leksikon. Hentet 30.09.2020 fra https://snl.no/Adolf_Hitler 

Egge, Å. (2020). Josef Stalin - Store norske leksikon. Hentet 07.10.2020 fra https://snl.no/Josef_Stalin 

Jusleksikon (2011). Diktatur - Jusleksikon. Hentet 28.09.2020 fra https://jusleksikon.no/wiki/Diktatur 

Kasparov, G. & Halvorssen, T. (2017). Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står ovenfor i vår tid - VG. Hentet 07.10.2020 fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/WPq9k/autoritaere-styresett-er-kanskje-den-stoerste-utfordringen-menneskeheten-staar-overfor-i-vaar-tid 

Skatvik, F. (2019). Kim Jong-un - Store norske leksikon. Hentet 01.10.2020 fra https://snl.no/Kim_Jong-un 

Thorsen, D.E. (2019). Diktatur - Store norske leksikon. Hentet 28.09.2020 fra https://snl.no/diktatur 

Wolff, E.C. (2020). Benito Mussolini - Store norske leksikon. Hentet 01.10.2020 fra https://snl.no/Benito_Mussolini