Hva er demokrati

Solberg-regjeringen i 2013. Foto: regjeringen.no

Det finnes mange definisjoner på ordet demokrati, det mest riktige og mest brukt er folkestyre.

For et land skal være demokratisk, er det noen punkter som er nødt til å bli fulgt:

    • Allmenn stemmerett
    • Rettssikkerhet
    • Organisasjons- og ytringsfrihet
    • Fri partidannelse

Et samfunn uten for store økonomiske og sosiale ulikheter blir sett på som en forutsetning for et demokrati.

Hva er demokrati?

Forfatter: Rut Nicolaysen

For å forstå hva demokrati er i dag, er vi nødt til å gå tilbake til de første ideene om demokratiet. Ettersom demokratiet gjennom historien har vært en styreform basert på ulike interesser i samfunnet. Og som fremdeles er et konsept under konstant utvikling fra det oppstod i jernalderen, rundt 600-500 år f.Kr i antikkens Hellas.

Begrepet demokrati er av gresk opprinnelse, hvor demosbetyr “folk” og kratos“makt”. Demokrati betyr folkets makt eller folkestyret, da det er folket som styrer. Og er det motsatte av oligarki hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker eller autokrati som er det samme som enevelde, altså en hersker som råder over all makt.

Rundt det 5. århundret var det greske samfunnet i en svært økonomisk, sosial og politisk krise. Det hellenistiske rike var delt opp i hundrevis av små autonome og selvstendige stater eller poliser, slik som bystatene Athen, Troja og Sparta. Og bystatene ble styrt av en rik og viten person, som ikke var valgt av folket, men som var valgt etter egne eller andres interesser. Det vil si en aristokratisk eneveldig hersker eller tyrann. Men motviljen mot datidens samfunn og struktur var stor blant folket på denne tiden og etterhvert ble demokratiet innført som en motreaksjon til det politiske systemet. Og med filosofene Solon og Kleisthenes i spissen ble de første grunnsteinene til demokratiet lagt og nye reformer ble innført. Mens tyranni og slaveri ble avskaffet og grunnloven, statsborgerskap og lover ble innført. Folket fikk økt makt gjennom den demokratiske folkeforsamlingen Ekklesia, hvor blant annet alle mannlige borgere over 18 år kunne bestemme og ta avgjørelser, da antikkens Hellas var nå blitt et direkte demokrati.

Hopper vi fremover i tid og etter reformasjonen til 1600-tallets England. Og 1688-revolusjonen intensiveres kampen mot tyranni og begrepet folkesuverenitet begynner å ta form, med håp om skape en legitimert stat på grunnlag av lov og frihet. Idéen har sitt utspring fra den engelske filosofen John Locke (1632-1704) som mente at folket har rett til opprør hvis staten ikke respekterer folkets rettigheter.

I Frankrike ble filosofen Charles Montesquieu (1689-1755) sitt verk

De l’esprit des lois» fra 1748 grunnlaget for den franske revolusjonen, da målet for den franske revolusjonen var å likestille alle borgere. Montesquieu skriver om maktfordeling og maktmisbruk, da han mener at makten må fordeles gjennom tre uavhengige institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Og kongen eller regjeringen styrer landet etter lover som den lovgivende makt (de folkevalgte) har bestemt.

På 1800-tallet var Europa i krig med de såkalte Napoleonskrigene, hvor motstanderne til Frankrike var England, de tyske statene, Russland og Sverige. Mens Norge som var under Danmark støttet Frankrike.

Da Frankrike tapte krigen ble Norge gitt til Sverige. Men Norge ønsket nå sin egen grunnlov og i 1814 blir det en kort krig mellom Norge og Sverige, som førte til at Norge tapte krigen og måtte gå i union med Sverige. Og her begynner det norske demokratiet å ta form, da Norge får nå beholde sin egen grunnlov.

Hvordan fungerer demokratiet i Norge?

Norge har en demokratisk konstitusjon. Og Norges grunnlov fra 1814 er basert på filosofen Charles Montesquieus maktfordelingsprinsipp og filosofen Jean-Jacques Rousseau’s begrep om folkesuverenitet, hvor all legitim statsmakt er fra folket.

I Norge fordeles makten gjennom tre uavhengige institusjoner; en lovgivende (Stortinget), en utøvende (regjeringen og departementene) og en dømmende makt (domstolene). Og det er stortinget som delegerer makten til fylkeskommuner og kommuner. Mens den utøvende makten er det Regjeringen som har hvor de iverksetter, håndhever og opprettholder lover og beslutninger. Og domstolene er den dømmende makt.

Den politiske myndigheten i Norge styres nasjonalt og er parlamentarisk.Det vil si at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater det. Norge har også konstitusjonelt monarki, som betyr at Hans Majestet Kongen er Norges formelle overhode, men hvor kongen stort sett skal bare være representativ for Norge.

Hva må/ kan vi enkeltpersoner gjøre for å opprettholde demokratiet?

I motsetning til antikkens Hellas har vi i Norge indirekte demokrati. Et indirekte demokrati betyr at vi gjennom politiske valg bruker stemmeretten vår til å velge representanter fra politiske partier til å ta avgjørelser for oss. Slik som ved Stortings- eller kommunevalg. Og i tillegg kan alle over 18 år melde seg inn i et politisk parti, eller et politisk ungdomsparti om du er under 18 år og jobbe aktivt for og imot politiske saker.

For å opprettholde demokratiet kan vi delta aktivt i det politiske liv gjennom politiske demonstrasjoner. Slik som nå i høst da Folkeaksjonen nei til mer bompengerdemonstrerte fysisk ute på veiene og gjennom sosiale medier mot betaling av bompenger til utbygging av veier etc. Eller som demonstrasjonen for abortloven nå i oktober og november som ble holdt i flere byer landet rundt.

I tillegg kan man også demonstrere gjennom politiske underskriftskampanjer eller bruke ytringsfriheten sin gjennom massemedia og sosiale medier ved å vise sin interesse for en sak. Og fremme sine interesser ved å drive med politisk påvirkningsarbeid gjennom organisasjoner, slik som LO som jobber for arbeidstakerens rettigheter i forhold til lønn, arbeidstid etc. Eller NHO som jobber for bedriftenes rettigheter.

Hvilke trusler har et demokrati?

I moderne tid er demokrati fremdeles et av de mest komplekse spørsmål i en politisk organisasjon. Og gjennom historien har individet eller mennesket kjempet for sine rettigheter og de grunnleggende verdiene

som rett til frihet, likeverd, anerkjennelse og verdighet.

Verden har de siste 40 årene blitt stadig mer demokratisk, men fremdeles er det en rekke land som sinker utviklingen slik som blant annet Russland. For fra Sovjetunionens og kommunismens kollaps rundt 1990, holder Russland seg fremdeles fast til gamle styreformer som oligarki og autokrati. For selv om Russland har demokratiske valg, blir den russiske presidenten Vladimir Putin gang på gang gjenvalgt til å lede Russland. Noe som blir ansett som merkelig, da det er helt klart at han styrer Russland med en personifisert makt, det vil si ut i fra sine egne og andres interesser. Og som er helt klart i strid med de grunnleggende idealer om hva demokrati er, når vi tenker på hva filosofen Montesquieu understreket i sin bok, at i de demokratiske rettsstater må makten rundt enkeltpersoner begrenses. Og når man leser i VG i år at Russland styres gjennom direkte eierskap og oligarki. Og russisk massemedia styres med en jernhånd, da Putin bevisst truer demokratiet. Er det også ganske skremmende at troen på demokratiske institusjoner begynner å bli svekket både i USA og i Europa. Og at den synker mest blant de unge, hvis man skal tro på den Norgesaktuelle tysk-amerikanske statsviteren og forfatteren Yascha Mounk beskrivelse av demokratiet i sin nye bok “The People vs. Democracy”.

Demokratiet er og blir kompleks. Da maktfordelingen mellom institusjonene skal både balanseres, bevares og utvikles i forhold til både folkets og statens interesser. Selv om det alltid vil finnes noen som ønsker mer enn andre. Derfor er det opp til oss enkeltindivider å kjempe for at demokratiet skal bestå med menneskeverd, frihet og likeverd i spissen.

Litteraturliste:

Armand Colin, Dictionnaire de la philosophie, 2000
Armand Colin, Norman Davies, Europe, A History, Oxford, 1996

Dagbladet: https://www.dagbladet.no/kultur/hvorfor-svikter-unge-demokratiet/70124801

Det Norske Akademiske Ordbok: https://www.naob.no/ordbok/

Domstolene: https://www.domstol.no/no/om-domstolene/De-alminnelige-domstolene/Domstolenes-uavhengighet/

John Dunn, The unfinished journey, London, Oxford University Press, 1993

John Hoffman, State and democracy, Sussex, Wheatsheaf Books, 1988

Helserett: https://helserett.wordpress.com/2012/01/15/hvordan-styres-norge-reformer-og-maktutovelse/

Kongehuset: https://www.kongehuset.no/seksjon.html?tid=27214

Korsnes Olav, Andersen Heine, Brante Thomas: Sosiologisk leksikon, Oslo Universitetsforlag, Oslo, 1997

Pierre Miguel, History of France, Paris, Fayard, 1976
  1. Popper, The open society and its enemies, London, Routledge Classics, 2011
Jacqueline de Romilly, Problèmes de la démocratie grecque, Paris, 1975

Store Norske Leksikon; https://www.snl.no

VG: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/7lGe6V/propagandaseier-for-putin

 
Kommenter nedenfor: