Hva er «Brexit»?

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Betegnelsen «Brexit» er sammensatt av ordene «Britain» og «exit», og har blitt det populære kallenavnet på prosessen som med stor sannsynlighet vil resultere i at Storbritannia forlater Den europeiske unionen (EU). Etter planen skulle Storbritannia allerede ha forlatt unionen 29. mars 2019, men EU utsatte Brexit-prosessen fram til 31.oktober 2019. Storbritannia har vært medlem av EU helt siden 1973, men 23. juni 2016 ble det avholdt en folkeavstemning hvor det britiske folk kunne stemme over EU-spørsmålet. Både BBC og Sky News meldte at et knapt flertall stemte for resultatet. De samme nyhetssidene formidlet at i 2016 var  51,9 % for Brexit mens 48,1 % var mot Brexit.

Brexit har ikke vært en enkel prosess, og den har skapt mye hodebry og panikk i EU om at dette bare er en av mange fremtidige utmeldelser. Selve EU-spørsmålet, som er bakgrunnen for Brexit, er også blitt en svært polarisert og betent debatt i Storbritannia. Dette har ikke bidratt til å gjøre vilkårene rundt Brexit enklere.

51,9 % av britene ønsket at Storbritannia skal trekke seg ut av EU, mens 48,1 % av britene ønsket at Storbritannia skulle fortsette å være medlem av EU – riktignok på nye betingelser. Hva sier ja-siden og hva er argumentene til nei-siden? Storbritannia skulle altså egentlig ha forlatt EU 29. mars 2019, men EU har gitt landet utvidet tid til å komme fram til en enighet. Hva vil resultatet bli?

Det betente EU-spørsmålet

Forholdet til EU har preget den britiske debatten fra 1960-tallet, og selv i tiden før Storbritannia ble medlem var EU-spørsmålet blitt et polarisert og betent politisk spørsmål. De aller fleste britiske statsministrene opplevde at EU-spørsmålet splittet deres egne partier like mye som folket. Splittelsen omhandlet uenigheter og ulike synspunkter på hvilket forhold Storbritannia skulle ha til EU, og hvordan medlemskapet ville påvirke Storbritannias suverenitet, kontroll over egne grenser, arbeidsmarked og samfunnet generelt.

Folkeavstemningen den 23.juni 2016 tente en ny gnist under det betente EU-spørsmålet. Selv over 2 år senere er de færreste enige om spørsmålene knyttet til Brexit eller hvordan skilsmissen med EU skal foregå. Brexit-kaoset har heller ikke blitt mindre forvirrende av at ja- og nei-siden står steilt mot hverandre.

Argumenter for å være i EU

«Remain», eller motstanderne av Brexit, er en kampanje drevet av mannen som startet alt Brexit-kaoset i 2016, den tidligere britiske statsministeren David Cameron. Cameron avholdt først og fremst folkeavstemningen om EU-medlemskapet for å bygge bro i sitt eget parti, et parti som også led av uenighet knyttet til spørsmålet. For Storbritannias tidligere statsminister handlet aldri folkeavstemningen om at Storbritannia skulle trekke seg ut av EU, men den fikk alvorlige konsekvenser for hans politiske karriere. Et knapt flertall stemte for Brexit, men motstanderne av det meldte bruddet med EU er nesten like mange.

Argumentene til «Remain» går på at en utmeldelse vil få alvorlige konsekvenser for økonomien ved at handelen vil bremse opp, samt at det ville være destabiliserende for sikkerhetspolitikken. Cameron er også av den oppfattelse at britiske interesser best vil bli ivaretatt gjennom et fullverdig EU-medlemskap. Det er flere som mener at Brexit er et sjansespill fordi man enda ikke vet hva konsekvensene av Brexit vil bli. Det er mindre usikkert å forbli knyttet til EU.

Videre vil økonomisk usikkerhet føre til usikkerhet i arbeidsmarkedet, spesielt for arbeidsmarkedet knyttet til handel med EU. Et siste hovedargument for «Remain»-siden er at i en verden som blir stadig mer globalisert vil Storbritannia kunne utøve mest innflytelse gjennom EU-systemet. Dette argumentet møter støtte fra både amerikanere og kinesere, som også er av den mening at Brexit vil føre til tap av innflytelse og oppsplitting.

Argumenter for å forlate EU

«Leave», eller Brexit, ble frontet av Londons tidligere borgermester Boris Johnson. Johnson mente at tiden var inne for at Storbritannia skulle ta tilbake kontrollen over eget land, grenser og lovgivning. Videre mener Brexit-tilhengere at Storbritannias historie viser at Storbritannia vil klare seg uten EU.

Noen av hovedargumentene for Brexit omhandler immigrasjon. EU-medlemskapet har angivelig ført til at Storbritannia ikke har kontroll over innvandringen til landet. Dette skal skyldes at et av prinsippene i EU er fri bevegelse, noe som medfører at mennesker i andre EU-land fritt kan komme til Storbritannia. En ukontrollert innvandring legger press på velferdsgodene, arbeidslivet og helsetjenestene. Brexit-tilhengerne har også andre syn på den økonomiske situasjonen enn motstanderne. De mener at Storbritannias økonomi vil gå bedre etter Brexit fordi at landet vil kunne inngå egne handelsavtaler med andre land. Videre vil Storbritannia få bedre rammer til å utvikle egen industri, og fokusere på å opprette nye markeder.

Kjerneargumentet for Brexit handler om suverenitet. De aller fleste lovene utarbeides i dag gjennom EUs hovedkontor i Brussel, og som medlem må Storbritannia tilpasse seg og integrere EU-lovene i sitt eget lovverk. Mange motstandere av EU mener at klager på EU-lovgivningen ikke blir tatt opp i EUs domstol. Dette fører til at parlamentet mister suverenitet og kontroll over egne grenser, og dette vil fortsette om Storbritannia forblir et medlem av EU. EUs mål er å oppnå en sterkere økonomisk og politisk integrasjon, og mange frykter at det vil resultere i at suverenitetsprinsippet mister sin betydning.

Storbritannia har fått utsatt Brexit-avgangen med 6 måneder, slik at de skal få tid til å bli enige om en ny avtale med EU. Hittil er det store uenigheter om hva avtalen skal inneholde, og dette har ført til ytterligere forvirringer rundt Brexit. Hva det endelige resultatet blir vil vi få vite den 31.oktober 2019.

Kilder:

Kruse, Jan Espen (2016). De viktigste argumentene for og mot Brexit. Hentet fra: https://www.nrk.no/urix/de-viktigste-argumentene-for-og-mot-brexit-1.13009855

Mustad, Jan Erik (2017). Brexit. Hentet fra: https://snl.no/Brexit

NRK (u.å.). Brexit. Hentet fra: https://www.nrk.no/nyheter/brexit-1.11773474

Aas, Espen. , Senel, Emrah & Elster, Kristian (2016). ”Brexit”: Britene stemte seg ut av EU. Hentet fra: https://www.nrk.no/urix/_brexit__-britene-stemte-seg-ut-av-eu-1.13012856