Bioteknologi handler om at man bruker levende organismer (sopp, bakterier, mikroorganismer, planter og dyr) til å fremstille nye produkter, blant annet medisiner. Bioteknologien handler også om å få kunnskap om hvordan celler og gener fungerer, slik at man kan endre og forbedre dem gjennom det som blir kalt genteknologi.
Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Er bioteknologi nyttig for oss, og påvirker utviklingen på dette feltet oss i hverdagen?
Bioteknologi gjennom tidene
Selv om bioteknologi ikke eksisterte som et eget begrep før i mellomkrigstiden, er ikke bruken av levende organismer noe nytt fenomen i menneskehetens historie. Tidlige eksempler på bioteknologi er husdyravl, kultivering av matplanter, brygging av øl, brødbaking og produksjon av yoghurt.
I vår moderne tid blir bioteknologien stadig mer avansert og spesialisert, og det har en stor betydning innen medisin, landbruk, havbruk, miljøvern og industri. Ifølge forskere kan stamceller bli brukt til å behandle sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, diabetes, revmatisme samt en rekke andre sykdommer.
Videre innenfor feltet medisin har bioteknologi gitt oss ny og utvidet kunnskap om friske og syke celler og organismer. Bioteknologi har, for eksempel, gjort det mulig for oss å kartlegge endringer i genstrukturen ved en rekke arvelige sykdommer samt kreft. Dette er svært verdifull kunnskap når det kommer til forebygging og behandling.
Når det gjelder bioteknologi og landbruk, snakker vi hovedsakelig om genmodifisering av planter samt kunstig husdyravl. Med genmodifisering menes at en organisme får sin genetiske sammensetning endret ved hjelp av genteknologi. Når det kommer til genmodifisering av planter handler det blant annet om å sette inn gener i matplanter som skal gjøre dem mer motstandsdyktige mot, for eksempel, sykdommer. Muligheten vi har til å genmodifisere matplantene våre, har også ført til diskusjoner om de negative konsekvensene ved dette. For eksempel har man fryktet at de genmodifiserte plantene, for eksempel mais, kan bestøve naturlige maisplanter og på den måten forurense naturlige gener. En del har vært bekymret for dette fordi man har ikke noen kunnskap om hvilke konsekvenser dette ville medført for de naturlige plantene. En annen negativ konsekvens av genmodifisering er at matplanter som mais og soya blir designet til å tolerer mer sprøyting, slik at bonden lettere kan bekjempe skadedyr og ugress.
I industrien bruker man kunnskapen som bioteknologien gir til å produsere vaksiner, legemidler og andre farmasøytiske midler for eksempel. Blant annet vaksiner består av ulike mikroorganismer, som enten i sin opprinnelige form er svekket eller kunstig framstilt slik at de ikke inneholder sykdomsfremkallende egenskaper. Formålet ved vaksinen er å stimulere immunsystemet til å gjøre deg immun mot en bestemt sykdom, uten at du faktisk må gjennomgå selve sykdommen.
Bioteknologi er et felt som utvikler seg svært raskt, og hvem vet hva ny kunnskap og teknologi vil bringe frem. Selv om bioteknologi har en stor betydning for oss har det også skapt en rekke etiske debatter rundt problemstillinger som kunstig befruktning, fosterdiagnostikk, genterapi, gentesting og kloning. Genmodifisering er også gjentatte ganger oppe til motstridende debatter.
Bioteknologi og etiske dilemmaer
Bioteknologi har gitt oss helt nye muligheter når det kommer til å kurere sykdommer, produsere mat og løse miljøproblemer. Det høres helt fantastisk ut, men alle disse mulighetene bioteknologien gir oss gjør også at vi er nødt til å stille spørsmål ved valgene våre. Hva kan konsekvensene være? Hvor langt ønsker vi egentlig å gå?
Det er kjent tema at muligheter også gir utfordringer. Et eksempel på en slik etisk utfordring er at i dag kan foreldre som venter barn få tilbud om gentesting av det ufødte barnet. En slik gentest kan gi svar på om fosteret har eller er disponert for arvelige genetiske sykdommer. Hvis det viser seg at fosteret har en slik genetisk sykdom skal leger gå inn for å korrigere feilen, og hvor alvorlig må det være før man anbefaler foreldrene å ta abort? Når det gjelder å teste fosteret for Down Syndrom, har dette skapt bekymringer hos mange for om det vil resultere i et sorteringssamfunn, hvor det kun er helt friske barn som får bli født.
Utviklingen innenfor bioteknologi fører til at grensene for hva vi som samfunn kan utrette stadig blir flyttet. Nye matplanter, medisiner og energiløsninger vil bli oppdaget og dette vil gi store inntekter, men hvem skal da tjene på denne teknologien? Bioteknologien kan resultere i at noen aktører tjener seg svært rike, og at dette vil få konsekvenser for hvem som kan benytte seg av mulighetene bioteknologien gir. Er det bare de med god betalingsevne som skal ha tilgang på den nyeste og beste medisinen?
Finnes det områder hvor vi rett og slett ikke bør benytte oss av kunnskapen og mulighetene bioteknologien gir oss? Når kan konsekvensene bli større enn fordelene? Hva mener du?
Lover og reguleringer
Hva som er etisk riktig og uforsvarlig vil variere fra person til person, men de etiske problemstillingene har ført til at bioteknologen er regulert av lover som blant annet skal hindre misbruk. Bruken av bioteknologi er altså regulert gjennom bioteknologiloven og genteknologiloven.
Genteknologiloven er spesielt rettet mot genmodifisering, og den regulerer altså framstillingen og bruken av genmodifiserte organismer inkludert planter og dyr, men også tilgangen på genmodifisert menneskemat.
Bioteknologiloven retter seg spesielt innen medisinfeltet, og tar for seg hvordan ulike former for medisin, spesielt nyutviklet medisin, kan benyttes på mennesker i forebygging og behandling av sykdommer samt andre sentrale bestemmelser angående kunstig befruktning, lagring og forskning på befruktede egg, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, gentesting, genterapi og kloning.
Lovene skal også sørge for en forsvarlig føre-var bruk av de nye mulighetene som bioteknologien stadig gir oss innenfor en rekke ulike felter. Dette er spesielt viktig slik at vi kan kartlegge mulige konsekvenser før bruken er omfattende.
Kilder: Lovdata (2003). Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-05-100 Lovdata (1993). Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-04-02-38 Bøvre, Kjell., Kristoffersen, Einar og Myrvang, Bjørn (2018). Vaksine. Hentet fra: https://sml.snl.no/vaksine Hansen, Niels (2019). Faktasjekk: hvor farlig er genmodifisert mat? Hentet fra: https://illvit.no/teknologi/matvarer/faktasjekk-hvor-farlig-er-genmodifisert-mat Bøhle, Kristin (2019). Stamceller blir til andre celler. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:21/topic:1:183551/topic:1:183549/resource:1:54390 Bøhle, Kristin (2019). Bioteknologi. Hentet fra: https://ndla.no/subjects/subject:21/topic:1:183551/ Heia, Sondre (2019). Etikk og bioteknologi. Hentet fra: https://ndla.no/subjects/subject:21/topic:1:183551/topic:1:66325/ Svendsen, Lars Fr. (2018). Hva er bioteknologi? Hentet fra: https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-bioteknologi Hauge, Jens-Gabriel (2019). Bioteknologi. Hentet fra: https://snl.no/bioteknologi