Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Hva er antisemittisme, og hvorfor er det et begrep som fortsatt har en sterk politisk betydning i dag? Antisemittisme er et begrep som favner om hat, fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder kun fordi de er jøder. Antisemittisme som begrep ble «gjort populært» i 1879 av den tyske journalisten Wilhelm Marr.
- Undersøkelser gjennomført av Holocaustsenteret viste at i 2017 hadde 8,3 % av den norske befolkningen antijødiske holdninger. Dette viser at antisemittismen fremdeles er et problem i det norske samfunnet, forteller historiker Kjetil Braut Simonsen ved Det jødiske Museet i Oslo.
Selv om antijødiske holdninger er mindre utbredt i Norge i dag sammenlignet med andre europeiske land (herunder Polen og Ungarn), og tidligere historiske perioder, viser det at det fortsatt er et fenomen som påvirker samfunnet.
Et historisk tilbakeblikk på antisemittismen
De fleste av oss tenker på antisemittismen som forsøket på å utrydde alle jødene under 2. verdenskrig i nazistiske konsentrasjonsleirer. Forskning viser at antijødiske holdninger var utbredt i Europa allerede i middelalderen, og kanskje enda tidligere. På den tiden ble jødedommen anklaget for å være en trussel mot den kristne religionen.
På 17- og 1800-tallet fikk antisemittismen en mer ideologisk motivasjon. Jøder ble ikke lenger kun sett på som en religiøs gruppe, men mer som en egen nasjon, kultur og rase. Dette skapte grobunn for ideer om at dårlige og negative egenskaper og gener ligger i «blodet» til visse folkeslag. Disse ideene var en av drivkreftene bak den europeiske jødeutryddelsen.
- Perioden rett før 1.verdenskrig var preget av en sterk politisk polarisering i Europa, forklarer Simonsen. I dette polariserte klimaet ble antisemittiske konspirasjonsforestillinger spredt i et stort omfang. I kretser som var høyrenasjonalsosialistiske eller ultrakonservative ble det spredd konspirasjonsteorier om at jødene sto bak bolsjevismen, liberalismen, finanskapitalismen samt økonomiske kriser og revolusjoner.
I Norge ble antisemittismen et økende problem i mellomkrigstiden (1918-1939). Aftenposten som var en høyreorientert avis, var av den mening at jødene hadde forårsaket den russiske revolusjonen, mens bondebevegelsen beskyldte jødene for å stå bak kommunismen og den internasjonale kapitalismen. I det norske og europeiske samfunnet florerte det konspirasjonsteorier om en stor, verdensomspennende jødebevegelse som hadde et strupetak rundt Europa og europeiske verdier. I en særlig intens periode i 1926-1929 ble jøder fremstilt som barbarer av det norske samfunnet fordi de visstnok gjennomførte unorske og grusomme religiøse orgier.
- Da nazistene, ledet av Adolf Hitler, tok over makten i Tyskland i 1933 oppsto debatten om diskriminering og forfølgelse av jøder.
Antisemittismen under 2. verdenskrig
Det tyske NSDAP var preget av en fanatisk antisemittisme. Mye av partiets politikk var drevet av ideen om «rasekamp» hvor jødene ble betraktet som en farlig motpol til den «germanske rase». I Tyskland dreide konspirasjonsteoriene seg om at jødene hadde startet 1. verdenskrig og at det var jødenes skyld at Tyskland hadde tapt. Under opptrappingen til ny verdenskrig ble jødene i tillegg beskyldt for å fremprovosere en ny krig for å utrydde den «germanske rase».
Etter 1933 ble antisemittismen offisiell statlig politikk i Tyskland. Det ble vedtatt lover som utestengte jødene fra så å si alle sidene ved det offentlige liv. Jødene ble i økende grad forfulgt og utsatt for voldelige angrep. Nazistene utviklet detaljerte planer om folkemordet på jødene. Under 2. verdenskrig ble seks millioner jøder drept i det som i dag blir kalt holocaust.
Historiker Simonsen opplyser at i Norge ble 773 norske jøder deportert til tyske konsentrasjonsleirer. Det var kun 38 som overlevde konsentrasjonsleirenes grusomheter.
Antisemittismen endrer karakter etter 1945
Etter 2. verdenskrig ble åpen antisemittisme (eksempel tagging på jødiske forretninger) ikke lenger akseptert av det norske eller europeiske samfunnet. Holocausterfaringene hadde rystet hele Europa, og i 1990-årene fikk jøder bosatt i Norge en økonomisk oppreisning for uretten som var begått under 2. verdenskrig mot dem. Selv om den åpne, ideologiske antisemittismen forsvant fra det offentlig rom, ble den egentlig borte?
- Antijødiske holdninger forsvant ikke, og hos enkeltpersoner og miljøer ble antisemittismen en del av den private sfæren, opplyser historiker Simonsen. Antisemittistiske holdninger ble kodet inn i hverdagen. I høyreekstreme miljøer snakket man om «rentenister», «kosmopolitter», «verdenssionismen» istedenfor å henvise direkte til jøder. Antisemittismen viste seg i form av blant annet vitenskapsfornektelse.
At antisemittismen fortsatt er en aktuell problemstilling i dag kommer spesielt til uttrykk med holocaustfornektelsen. Holocaustbenektelse er rett og slett at man fornekter den offisielle historien om holocaust og at folkemordet på de europeiske jødene fant sted. Holocaustbenektelsen bygger på disse 4 påstandene:
- At antall jøder som døde under 2. verdenskrig var langt færre en seks millioner, og at de fleste som døde gjorde det av naturlige årsaker.
- At gasskamrene ikke ble brukt for å myrde jødene, men at de ble brukt for «avslutning» eller at de allierte rett og slett bygget dem etter krigen.
- At Adolf Hitler og NSDAP ikke systematisk planla å utrydde jødene i Europa.
- Holocaustbenektelsen bygger på antijødiske konspirasjonsteorier om at jødene kontrollerer mediene, universitetene og pengevesenet.
Hvorfor er det viktig med kunnskap om antisemittismen?
Kjetil Braut Simonsen er tydelig på at vi må ha kunnskap om antisemittismen for å kunne gjenkjenne den i vårt samfunn. Årsaken er at mange av de klisjeene, stereotypiene og forestillingene som fremdeles rettes mot jødene, oftest inngår i en antisemittisk tradisjon.
Et eksempel er myten om at jøder er «bundet til penger» og at de «besitter formidabel makt». Dette er kun kulturelle forestillinger som har blitt reprodusert i Europa gjennom flere århundrer.
- Jeg tror også kunnskap om antisemittisme kan bidra til å skape kunnskap om gruppefiendtlighet og konspirasjonsteorier på mer generelt grunnlag. Ved å studere antisemittismen som historisk og aktuelt fenomen, kan vi få kunnskap om generelle mekanismer knyttet til produksjon av fordommer og konspirasjonsteorier, avslutter Simonsen.
Kilder: Simonsen, Kjetil Braut (2019). Antisemittisme. Hentet fra: https://snl.no/antisemittisme Simonsen, Kjetil Braut (2019). Holocaustbenektelse. Hentet fra: https://snl.no/Holocaustbenektelse Simonsen, Kjetil Braut (2019). Den moderne antisemittismen. Hentet fra: https://snl.no/Den_moderne_antisemittismen Banik, Vibeke Kieding (2019). Jødenes historie i Norge. Hentet fra: https://snl.no/J%C3%B8denes_historie_i_Norge (Privat e-mail fra Kjetil Braut Simonsen).