Verb er en ordgruppe for handlinger, tilstander og forekomster som think, sleep og happen. Verbet er det ordet i en setning som oftest gir den en spesifikk mening, og det er derfor viktig at det brukes på riktig måte.
Hjelpeverb
Før en kan gi i gang med verbbøying på engelsk må en ha kontroll på hjelpeverbene som trengs. Et hjelpeverb er rett og slett et verb som trengs for å få frem den spesifikke meningen til hovedverbet i en setning. En trenger i utgangspunktet to hjelpeverb for å uttrykke hovedverb på engelsk.
To be (å være)
| Subjekt |
Presens |
Preteritum |
Presens |
| I (1. person entall) |
am |
was |
have been |
| You (2. person entall) |
are |
were |
have been |
| He/She/It (3. person entall) |
is |
was |
has been |
| We (1. person flertall) |
are |
were |
have been |
| You (2. person flertall) |
are |
were |
have been |
| They (3. person flertall) |
are |
were |
have been |
To have (å ha)
| Subjekt |
Presens |
Preteritum |
Perfektum |
| I (1. person entall) |
have |
had |
have had |
| You (2. person entall) |
have |
had |
have had |
| He/She/It (3. person entall) |
has |
had |
has had |
| We (1. person flertall) |
have |
had |
have had |
| You (2. person flertall) |
have |
had |
have had |
| They (3. person flertall) |
have |
had |
have had |
Infinitiv
Med hjelpeverbene i orden kan vi gå igang med verbbøying i seg selv. Utgangspunktet for bøying av engelske verb finner en i formen infinitiv. Formen tilsvarer den norske, men når en i Norge har å … (verb) så har en på engelsk to … (verb). Eksempler på engelske verb i infinitiv er to live, to fall og to enjoy.
Presens
Det finnes to typer presens på engelsk, presens samtidsform og vanlig presens. Den mest vanlige formen er, ikke overraskende, «vanlig presens» og denne brukes når noe skjer ofte/som en vane/sjeldent/aldri. Presens samtidsform er presensformen for det som skjer akkurat nå, og denne blir behandlet med de andre samtidsformene lenger ned.
For å danne vanlig presens legger en ganske enkelt til hovedverbet (en fjerner infintivsmerke to fra infinitivet av det). Eksempelvis går to play i infinitiv til play/plays i presens. Merk at jeg også skriver plays. Dette fordi verb i presens med 3. person entall (he/she/it) krever at en legger til en s. Eksempel på dette:
| Subjekt |
To think |
To talk |
To fight |
| I, You, We, You, They |
think |
talk |
fight |
| He, She, It (3 person entall) | thinks | talks | fights |
Preteritum
Med kunnskap om hva presens er kan vi gå videre til fortidsformen preteritum. Preteritum er formen for det som skjedde f.eks. spilte, sang og fant på engelsk played, sang og found. Det som gjør preteritum vanskelig på engelsk er den betydlige mengden urgelrette verb (liste her). Disse må læres spesifikt, men fortvil ikke: Jo mer bevandret du blir i det engelske språket, jo mer selvsagte blir bøyningen av de.
De regelrette verbene er derimot svært enkle å forholde seg til. Her bøyes de likt i alle subjektsformer, og det en ganske enkelt gjør er å legge til ed på slutten av ordet. Eksempel på dette:
| Subjekt |
To help |
To play |
To believe |
| I, You, He/She/It We, You, They |
helped |
played |
believed |
Perfektum partisipp
Den andre fortidsformen på engelsk kalles perfektum partisipp. I motsetning til pretertitum som formidler det som skjedde, så formidler perfektum partisipp det som har skjedd. Det høres ut som en minimal forskjell, men det er jo opplagt en forskjell på spilte/played og har spilt/ have/has played. Du går likevel ikke glipp av de urgelrette verbene som også i perfektum partisipp må læres spesifikt (liste her).
Likevel er det svært enkelt å danne perfektum partisipp. Det eneste en gjør er å legge til hjelpeverbet have i presens forann preteritumsverbet. Merk da at 3. person entall får has i motsetning til de andre subjektsformene med have. Eksempel på dette:
| Subjekt |
To help |
To play |
To believe |
| I, You, We, You, They |
have helped |
have talked |
have believed |
| He, She, It (3 person entall) | has helped | has played | has believed |