Første verdenskrig

Første verdenskrig – årsaker og konsekvenser

Første verdenskrig (1914-1918) er krigen som endret verden. Verdenskrigen kostet 18 millioner mennesker livet, to imperier gikk i oppløsning og grunnlaget ble lagt for 2. verdenskrig. Hva var årsaken til denne blodige krigen?

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Et malt bilde av attentatet mot Franz Ferdinand og hans kone.

28. juni 1914 ble den østerrikske tronarvingen Franz Ferdinand drept i et attentat da han og kona var på besøk i Sarajevo. Skuddene i Sarajevo har blitt trukket fram som årsaken til Julikrisen, og regnes som starten på verdenskrigen. Julikrisen var periodene fra skuddene falt og til 1.verdenskrig utbrudd i august 1914.

Krisen handlet om at Østerrike-Ungarn fikk støtte av Tyskland til å gi Serbia et ultimatum og samtidig rustet opp til krig, mens Serbia på sin side mottok støtte fra Russland. Serbia hadde lenge blitt oppfattet som en trussel mot keiserriket Østerrike-Ungarn grunnet landets aggressive utenrikspolitikk. I årene 1912-1913 hadde Serbia tatt landområder fra Det osmanske riket, og Østerrike-Ungarn fryktet at Serbia ville rette sin ekspansjonspolitikk mot dem. Attentatet ble muligheten Østerrike-Ungarn hadde ventet på for å komme Serbia i forkjøpet.

Det var også andre bakgrunnsfaktorer som førte til at attentatet og Julikrisen kulminerte i krig mellom stormaktene i Europa (i 1914 besto av Europa av de 5 stormaktene Østerrike-Ungarn, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Russland).

En av bakgrunnsfaktorer var imperialismen. Imperialismen oppsto mot slutten av 1800-tallet og er kjennetegnet av at de europeiske statene, med Storbritannia i spissen, rivaliserte om å etablere overherredømmer i landene i Afrika og Asia. Dette var et resultat av at verdensmarkedet hadde blitt mer globalisert siden 1600-tallet, og at Europa i samme tidsrom hadde utviklet seg til å bli en betydelig kolonimakt, så det var rett og slett lønnsomt med oversjøiske markeder og råvarer fordi kostnadene var lavere enn i hjemlandet. Imperialismen ble også drevet fram av nasjonalismen, og de europeiske statene kappet nærmest om å spre sin innflytelse til andre verdensdeler. Kontrollen over andre ikke-europeiske land var også en metode å demonstrere sin styrke på i den stadig mer tilspissede rivaliseringen mellom de europeiske stormaktene.

Den andre bakgrunnsfaktoren, som på den tiden var et nytt fenomen i internasjonal politikk, var det pågående rustningskappløpet mellom stormaktene. Rustningskappløpet var et resultat av industrialiseringen, og sammen med imperialismen, førte rustningskappløpet til en tilspisning og militarisering av den internasjonale politikken. Det var det militære styrkeforholdet som ble avgjørende for maktbalansen, og det hele førte til en ond sirkel hvor stormaktene stadig rustet opp for å avskrekke hverandre.

Den ustabile maktbalansen førte til at 1. verdenskrig først og fremst var et generaloppgjør mellom stormaktene i Europa.

De to allianseblokkene
Sentralmaktene (Trippelmaktene) var utgjort av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket. Ententene (Trippelententen) var en mer løs koalisjon som besto av kjernepartnerne Storbritannia, Russland og Frankrike, og fra 1915 ble Italia med og i 1917 ble USA trukket inn på Ententene sin side. Japan stilte seg på Storbritannias side etter de første månedene av krigen, og også Portugal, Serbia, Hellas og Montenegro allierte seg med Ententemakten i løpet av krigen.

Da 1.verdenskrig var en realitet hadde Europa siden 1600-tallet bygget seg opp til å bli en betydelig kolonimakt, med kolonier i både Afrika og Asia. Dette var en av grunnene til at det som i utgangspunktet var et generaloppgjør mellom stormaktene for å avgjøre den europeiske maktbalansen, utviklet seg til å bli en verdensomspennende krig. Allerede i 1914 ble kolonimaktene til Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Belgia trukket inn i konflikten. Tropper fra kolonien ble hentet for at de skulle slåss fra sine moderland, og råvarer fra koloniene utgjorde en viktig tilførsel til landenes økonomi, som gjennom krigen ble hardt presset.

I løpet av krigens år ble også koloniene en arena for stridigheter. Motstanderne prøvde å svekke hverandre ved å erobre eller ødelegge hverandres kolonier.

En moderne krig
Første verdenskrig var en moderne krig. Nye våpen som ubåter, fly, panservogner, granater, bomber, kuler og gift gjorde at krigen krevde millioner av liv. Den nye våpenteknologien rammet ikke bare soldater, også de sivile led stor nød under krigen og ble også utsatt for angrep.

Et utvalg av våpnene som ble brukt, og var moderne i begynnelsen av 1900-tallet.

Til tross for en våpenteknologi som verden aldri hadde sett maken til, viste det seg at 1. verdenskrig ikke kunne avgjøres militært. Krigen kunne føre til nederlag på slagmarken, men det var i fabrikkhallene den ble vunnet. Med andre ord så var det en stormakts produksjonskapasitet som ble avgjørende. Det var først i krigens to siste år at Ententemaktenes overlegne produksjonskapasitet begynte å gi utslag. Sentralmaktene klarte ikke lenger å utnytte sin militære kapasitet, og dessuten tålte ikke lenger sivilbefolkningen krigens harde kår.

Stillingskrig og skyttergraver
Ingen av de to allianseblokkene hadde nok sett for seg hvor katastrofal generaloppgjøret som begynte i 1914 ville bli. Østerrike-Ungarn ønsket å bruke attentatet som begrunnelse for å gjøre opprør mot Serbia, dette var noe Tyskland støttet. Serbia på sin side mottok støtte fra Russland, og dette førte til at Tyskland begynte å forberede seg på krig. 1. august 1914 erklærte Tyskland krig mot Russland, og to dager senere erklærte de krig mot Frankrike som sto på russernes side.

I begynnelsen av 1914 hadde Tyskland utviklet en krigsplan som tok til høyde for at krigen raskt kunne avgjøres til tysk favør om de marsjerte gjennom Belgia mot Paris, og rakk å okkupere den franske hovedstaten før trippelententene hadde rukket å reagere. Når Frankrike var satt ut av spill, kunne de tyske soldatene vende sin styrke mot å knekke Russland med hjelp fra Østerrike-Ungarn. Bakgrunnen for denne planen var at Tyskland fryktet at de ikke ville klare å utkjempe en tofrontskrig, altså en krig mot Frankrike og Russland samtidig.

Den tyske krigsplanen mislykket fordi de tyske soldatene i Frankrike ble stoppet av franske og britiske soldater før de rakk å innta Paris (marsjeringen inn i Belgia resulterte i at Storbritannia erklærte krig mot Tyskland). På østfronten hadde tyskerne mer suksess i krigen mot Russland, men de trakk seg ut fordi Tyskland sin alliansepartner i Østerrike-Ungarn ikke hadde ressurser nok til å gjennomføre sin okkupasjon av Serbia.

Skyttergravene under første verdenskrig.

Mot slutten av 1914 ble det satt i gang mange offensiver, men det kom ikke til noe enkeltsalg som kunne avgjøre striden. Krigen i vest utviklet seg til å bli en stillingskrig (også kalt skyttergravskrig, oppstår når motstanderne ikke klarer å drive hverandre vekk fra en stilling, og det blir hverken avgjørende seiere eller tap), og skyttergravene vokste fram. På østfronten var situasjonen annerledes hvor tyskerne hadde beseiret russerne i to slag, og gjennom krigens første år klarte de å legge betydelig press på russerne samt okkupere Serbia. Det var ikke før USA gikk inn i krigen i 1917 at situasjonen på østfronten endret seg til trippelententenes favør, fordi unionen bidro med friske og godt trente soldater samt våpen (i 1917 var den europeiske økonomien presset til bristepunktet, og det var vanskelig å finne erstatning for de millioner av tapte liv).

Skyttergravene på vestfronten krevde livet av flere millioner soldater, og var et resultat av at krigssituasjonen hadde frosset fast hos begge allianseblokker. Forholdene i selve skyttergravene var elendige, og hver dag ble soldater jagd opp fra skyttergravene hvor de skulle løpe over til motstandernes side. På sin side ventet motstanderne og skjøt ned fienden en etter en. Begge sider prøvde ut flere nye strategier for å få endret på situasjonen. I 1915 begynte tyskerne å bruke klorgass, og kort tid senere begynte også franskmennene og britene å bruke giftgass mot fienden. Ny teknologi førte til nye våpen som voldte enorme lidelser og skader på begge sider.

Masseslag
Året 1916 er kjent for alle masseslagene som preget vestfronten og østfronten. Begge allianseblokker ønsket et gjennombrudd som ville ende verdenskrigen, og det ble brukt stadig mer samt større artilleri for å presse gjennom en seier. Dette la et enormt press på landenes økonomier, som fra før av var sterkt presset. Tyskerne gjennomførte en rekke suksessfulle angrep mot de franske forsvarslinjene, og dette resulterte i at frontlinjen ble presset framover.

Det franske forsvaret omorganiserte sine forsvarsstrategier av hele frontavsnittet, og dette førte til at den tyske suksessen ble til nederlag. Nærmest samtidig gjennomførte Russland en stort vellykket offensiv mot Østerrike-Ungarn sin frontlinje, noe som la et enormt press på trippelalliansen.

Slik så Somme ut etter slaget.

I ren desperasjon etter å få endt stillingskrigen som preget vestfronten ble trippelententenes planlagte offensiv i den franske byen Somme gjennomført. Slaget i Somme varte i 140 dager, og har blitt stående igjen som den mest meningsløse og blodige menneskeskapte krisen i europeisk historie. Planen bak offensiven var at trippelententene skulle ødelegge den tyske forsvarslinjen ved bruk av konsentrert artilleriild og deretter skulle 120 000 britiske soldater storme en knust tysk forsvarslinje. Dette skulle gi trippelententen muligheten de trengte for å endre stillingskrigen i deres favør, og jage tyskerne ut av Frankrike og tilbake til Berlin. Slaget ved Somme som begynte 1.juli 1916 kostet 1 million soldater livet, og da slaget var over hadde trippelententene kun inntatt et lite område som var helt rasert og strategisk ubrukelig.

Ubåtkrig og USA sin betydning
1.verdenskrig var også en krig som ble kjempet til havs. Den fastlåste situasjonen til Europa gjorde at motstanderne gikk langt for å ødelegge hverandres økonomier. Her var Tyskland spesielt sårbart fordi landet var avhengig av import. Britene var overlegne på havet og gjennom krigens år gjennomførte de en vellykket blokade mot tyskerne. Tyskerne på sin side prøvde å gi et motsvar ved å lage en blokade mot Storbritannia med sitt nye ubåtsystem. Blokadene gjorde at USA begynte å protestere mot en truet handelsfrihet.

I 1915 erklærte tyskerne at sonen rundt de britiske øyer var en krigssone.

Krigen som utspilte seg på havet var allikevel begrenset, og den eneste store konfrontasjonen skjedde i 1916 da den tyske høysjøflåten dro ut fra Kiel og støtte sammen med det britiske sjøstridskreftene. Dette slaget er kjent som Jyllandsslaget.

Tysklands ubåtkrig gjorde det vanskelig for nøytrale handelsskip som kom til Europa. Året 1917 erklærte tyskerne en uinnskrenket ubåtkrig mot Storbritannia. Dette rammet både nøytrale og allierte handelsskip som kostet flere mennesker livet. Den uinnskrenkede ubåtkrigen som tyskerne førte mot krigens siste år gjorde at de nesten fikk tvunget britene i kne, tysk seier var ikke langt unna.

Tysklands ubåtkrig gjorde at USA april 1917 vedtok å gå inn i krigen på trippelententene sin side. Det var sympatien for Storbritannia og økonomiske interesser som gjorde at USA til slutt brøt sin nøytralitet. At USA gikk inn i krigen var helt avgjørende for at trippelententene skulle komme seirende ut av 1.verdenskrig.

Russisk revolusjon og oppløsning av to imperier
Russland var styrt av tsar Nicolaj II og landet var langt mindre utviklet enn sine allierte i vest, og sivilbefolkningen led voldsomt under krigen. Krigen spilte en avgjørende rolle for at Russland 1917 trakk seg ut av verdenskrigen og ble opptatt med revolusjonen som herjet i landet. Revolusjonen endte med at tsaren gikk av, og bolsjevikene tok over makten. Senere ble Sovjetunionen opprettet.

Ved krigens utbrudd var Østerrike-Ungarn en av de fem stormaktene i Europa, men ved krigens slutt ble imperiet oppøst og ble en rekke små nasjonalstater. Blant annet ble Polen gjenopprettet som en selvstendig nasjonalstat, og de tsjekkiske og slovakiske områdene ble slått sammen til Tsjekkoslovakia.

Den samme skjebnen møtte Det osmanske riket, som med hovedstad i Istanbul, hadde styrt over den islamske verden i mer enn 400 år. Tyrkerne hadde områder på europeisk landjord, og de var alliert med tyskerne under krigen. Da krigen var slutt delte Storbritannia og Frankrike, det som vi i dag omtaler som Midtøsten, mellom seg. Palestina ble opprettet, og Tyrkia oppsto som en ny nasjon på imperiets ruiner. Det osmanske rikets fall førte til at Jugoslavia, som hadde vært planlagt siden 1916, kunne opprettes. Dette var kongedømme til serbere, kroatene og slovenere.

Krigens sluttfase
Tyskerne var under tidspress. Økonomien og sivilbefolkningen var presset til bristepunktet, og situasjonen ble ikke noe bedre av USA sitt inntog. Samtidig var Tyskland opptatt med å utvide sitt tyske herredømme i Øst-Europa. I starten av 1918 opplevde tyskerne seire på sin frammarsj i Øst-Europa, men ingenting som kunne førte til en avslutning på verdenskrigen. Det var utenkelig for den tyske riksledelsen å forhandle fram en kompromissfred, offensivene gikk i stå og høsten 1918 kom det første tyske militære sammenbruddet, blant annet fordi amerikanske soldater kom strømmende inn i Frankrike.

Det tyske nederlaget ble holdt skjult for den tyske offentligheten, men det var klart at krigen var tapt. Tysklands allierte inngikk våpenhviler. Den tyske marineledelsen ville sende ut krigsflåter som skulle begå selvmord i et siste ærerikt slag på havet, men matrosene gikk ikke med på dette og gjorde mytteri i Kiel. Revolusjonen spredde seg, den tyske keiseren måtte gå av og våpenstillstanden ble innledet 11. november 1918.

Første verdenskrig var over.

Grunnlaget blir lagt for 2. verdenskrig
Fredsoppgjøret etter 1.verdenskrig la mye av grunnlaget for at en ny verdenskrig 20 år senere brøt frem.

Fredsavtalen som ble undertegnet i Paris (Versaillestraktaten) etter krigens slutt, og som var rettet mot Tyskland, var i realiteten en stormaktspolitikk. Seierherrene hadde all kontroll, og fredsvilkårene la bare ytterligere press på et ødelagt Tyskland og en misfornøyd befolkning.

Tyskland fikk ikke ta del i selve fredsforhandlingene, og måtte godta kravene som ble gitt. Kravene innebar at Tyskland måtte avstå landområdene Alsace og Lorraine til Frankrike, Polen fikk deler av tidligere tysk territorium og landet skulle demilitariseres. Tyskland måtte i tillegg ta på seg ansvaret for å ha forvoldt 1.verdenskrig og de måtte betale en enorm økonomisk erstatning.

For å unngå en ny krig mellom europeiske stormakter frontet USA sin president et internasjonalt samarbeid som skulle bygge på hans 14 punkter. Det mest sentrale med Wilsons 14 punkter var tanken om selvbestemmelse til ulike folkegrupper i de europeiske nasjonalstatene. En ny verdensorganisasjon, Folkeforbundet, ble opprettet for å sikre fred og at de 14 punktene ble opprettholdt. Folkeforbundet skulle også fungere som en klageinnsats for folkegrupper som følte at sine rettigheter ble krenket. De nyopprettede nasjonalstatene gjorde at en rekke etniske konflikter, som før var undertrykt av imperiene, boblet opp til overflaten og Folkeforbundet viste seg ineffektivt når det kom til å dempe konfliktene.

Frankrike og Storbritannia var heller ikke enige om fredsslutningen, og Frankrike holdt på sitt krav om at Tyskland måtte presses så hardt at de aldri kunne delta i en krig igjen. Uenighetene og den endelige fredsavtalen som Tyskland fikk resulterte i at USA aldri ble medlem i Folkeforbundet eller i de kommende årene engasjerte seg i å bygge opp en forsoningspolitikk i Europa.

Kilder:

Hobson, Rolf (2017). Europeisk politisk historie 1750-1950 (1.utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Saakvitne, Jostein (2018). Nye stater – nye grenser. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:184957/topic:1:168025/resource:1:168379

Historie (2016). Slaget ved Somme: 140 dager i helvete. Hentet fra: https://historienet.no/krig/forste-verdenskrig/slaget-ved-somme-140-dager-i-helvete

Mikkelsen, Sigurd Falkenberg (2018). Krigen som endret verden. Hentet fra: https://www.nrk.no/urix/forste-verdenskrig-forklart-1.14285364

Brazier, Eirik (2018). Julikrisen. Hentet fra: https://snl.no/Julikrisen

Saakvitne, Jostein (2018). Seierherrer og tapere. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:184957/topic:1:168025/resource:1:168378

Brazier, Eirik og Kirkhusmo, Anders (2019). Første verdenskrig. Hentet fra: https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig