Forskjeller og likheter mellom sunni- og sjiaislam

Forfatter: Ingrid Wærnes Mende

Forskjeller og likheter mellom sunni- og sjiaislam

Islam er verdens nest største religion og den yngste av de tre abrahamittiske verdensreligionene (kristendommen og jødedommen er de to andre). Religionen oppsto på Den arabiske halvøy rundt 600-tallet. Islam er en monoteistisk religion og det er troen på én Gud (Allah), Koranen og Guds siste og største profet Muhammad som er sentralt for islam.

De som erkjenner islam kalles muslimer. Det islamske fellesskapet, kalt umma, er delt mellom to hovedgrupper: sunniislam og sjiaislam. 80 – 90 % av alle muslimer regner seg som sunnitter, altså at de tilhører sunniislam. De resterende ser på seg selv som sjiitter, altså at de tilhører sjiaislam. Disse to trosretningene har en rekke ulikheter i lære og praksis, men står på felles grunn og omtales som ett fellesskap.

Hvem er den rettmessige leder?

Splittelsen oppsto i år 632 da profeten Muhammad døde, og årsaken var konflikter rundt spørsmålet om hvem som skulle være hans etterfølgere. Sjiamuslimene ønsket at det var profetens familie som skulle overta lederskapet, de ble kalt «Alis parti» eller «Alis tilhengere». Det er sjiamuslimene som i løpet av 900-tallet utviklet en teori om imamen som politisk og åndelig leder.

Sunnimuslimene ønsket derimot at profetens etterfølgere skulle velges. De fremmet troskap mot tradisjonen og ble derfor kalt «tradisjonens og fellesskapets folk». Den mest essensielle forskjellen handler om arvespørsmålet, og opp gjennom historien har forfølgelser, massakre og kriger gjort kløften mellom de to religiøse retningene dypere.

Koranens budskap og rettslære

Sunnimuslimer og sjiamuslimer er enige om at det er Koranen som inneholder de hellige skriftene, og at det er i Koranen de troende finner trosgrunnlaget for ritualer, plikter, etikk og regler for det sosiale liv.

Etter at profeten Muhammad døde ble fortellinger om hans liv og lære skrevet ned i bøker kalt hadith. Sjiamuslimer inkluderer også beretninger om imamene i sine hadith-samlinger. Imamer blir av sjiamuslimer sett på som ledere og de kan blant annet lede den rituelle bønnen.

I tidligere tider ble innholdet i Koranen gjenstand for en kraftig debatt mellom de to trosretningene. Blant sjiamuslimene, særlig hos de mest radikale, var det en oppfatning om at deler av det religiøse budskapet var utelatt eller ødelagt, spesielt de tekstene som omfattet profeten Muhammads utvalgte familie. Flertallet godtok likevel Koranens innhold, men sunnimuslimene og sjiamuslimene utviklet egne metoder for tolkning av de hellige skriftene.

Sunnimuslimene vektlegger spesielt studier av det arabiske språk, grammatikk og historisk kontekst når de tolker Koranens tekster. Sjiamuslimene godtar også en slik tolkningsmetode, men de anvender i tillegg allegoriske tolkninger for å få frem det de mener er korantekstens sanne og skjulte mening.

Sammen med koranteksten utgjør hadith et viktig grunnlag for rettslære og islamsk rettspraksis for begge trosretningene. Sunniislam har til sammen fire lovskoler, men sjiaislam bygger i tillegg sin rettslære på den sjette imamen Jafar al-Sadiq, som døde i 748. De kaller sin lovskole for Jafar-skolen. Selv om rettslæren har mange likheter, er det noen forskjeller som er verdt å nevne. Blant sjiamuslimene er for eksempel tidsbegrenset ekteskap tillat. Rent juridisk vektlegger sjiamuslimene at de rettslærde kan foreta en selvstendig og uavhengig tolkning av tekstene. Dette er en omdiskutert metode blant sunnimuslimene, og den blir ofte avvist.

Sosial organisering og religiøs autoritet

I islam finnes det ikke noe presteskap eller kirkelig organisasjon. Historisk har kalifen vært den øverste lederen hos sunnimuslimer (etter 1924 har det ikke vært en felles anerkjent kalif i den muslimske verdenen), mens hos sjiamuslimer er det imamen som har hatt den religiøse autoriteten. Ulama, som betyr Den lærde, har en felles nøkkelposisjon i begge trosretningene, først og fremst i kraft av sin kunnskap.

Innenfor sjiaislam har det også utviklet seg et hierarki av geistlige som ikke har noen klar parallell i sunniislam.I dag består sjiaislams øverste lederskap av et lite antall stor-ayatollaher som befinner seg i Iran og Irak. De har skaffet seg et sterkere krav enn ulamaen om lydighet og lojalitet når det gjelder religiøs praksis.

Ritualer

Bønn er en daglig plikt for både sunnimuslimer og sjiamuslimer. Forskjellen ligger i at sunniislam praktiserer de fem ulike bønnetider, men i sjiaislam har de slått sammen to av de fem bønnetidene, og bønneropet lyder kun tre ganger om dagen. Zakah er en rituell avgift som praktiseres av begge trosretningene, men sjiamuslimer har sin egen tolkning av dette påbudet. Sjiamuslimene betaler også en årlig skatt.

Ramadan-fasten og pilegrimsferden til Mekka er religiøse ritualer som gjelder i sunniislam og sjiaislam, og begge retningene feirer avslutningen av Ramadan og reisen til Mekka. Mekka er en hellig by i Saudi-Arabia, dyre – og plantelivet der er fredet, og det er kun muslimer som har adgang. I sjiaislam finner vi også høytider og feiringer til minne om imamenes fødsel og død. Den ti dagers lange sørgehøytiden er av spesiell betydning for sjiamuslimene. Høytiden feires i måneden som kalles muharram, hvor de troende minnes imam Husayns lidelse og død under slaget ved Karbala i 680.

I tillegg til den obligatoriske pilgrimsferden til Mekka, har sjiamuslimer en rekke andre pilegrimsbyer. Alle disse målene er knyttet til imamers gravsteder.

Kilder:

Vogt, Kari (2018). Sunni – og sjiaislam. Hentet fra: https://snl.no/sunni-_og_sjiaislam

Vogt, Kari (2018). Islam. Hentet fra: https://snl.no/islam#-Trosl%C3%A6re

Vogt, Kari (2018). Sjiaislam. Hentet fra: https://snl.no/sjiaislam#-RELIGI%C3%98S_AUTORITET_I_SJIA

Religioner (2017). Islam – en oversikt. Hentet fra: https://religioner.no/islam/islam-en-oversikt/#sosial

 
Kommenter nedenfor: