Forskjeller mellom Buddhisme og Hinduisme
Forfatter: Emilie Carlsen
Historie og utbredelse:
Buddhismen:
Buddhismen oppstod i India for omtrent 2500 år siden. Siddharta Gautama regnes som grunnleggeren av buddhismen og den aller første buddhaen. Ordet «Buddha» betyr «den oppvåknede», altså den som oppnår Nirvana. Siddharta Gautama var prins og levde et velstående liv, helt til han en dag forlot palasset og ble oppmerksom på forekomsten av sykdom, alderdom og død. Han forstod da at alle kommer til å bli gamle og syke en dag, og at alle mennesker kommer til å dø. Han forlot palasset i håp om å finne sannheten. Da han endelig oppnådde oppvåkningen (Nirvana), tilbragte han resten av sitt liv med å videreformidle det han hadde oppnådd og forstått.
Buddhismen er svært utbredt i Asia, men har også spredt seg til andre deler av verden. Det er omtrent 500 millioner buddhister i verden i dag, og om lag 18 000 av dem oppholder seg i Norge.
Hinduismen:
Det er vanskelig å fastslå hinduismens historie, fordi religionen ikke har en bestemt grunnlegger, felles presteskap eller samlet trossystem. Begrepet hinduismen ble ikke tatt i bruk før i den nittende århundre av britiske kolonister, men hinduismen som vi kjenner til i dag har røtter helt tilbake til Indussivilisasjonen 3000 -1700 år f.v.t.
Veda er en tekstgruppe som i alle retninger innenfor hinduismen regnes som åpenbarte tekster fra Gud og dermed hellig. Omtrent 1200 år f.v.t. hadde vedisk tro fått mange tilhengere i India. Denne troen viste til at verdensordningen måtte opprettholdes ved ofringer til guder, og at menneskene var delt inn i tre hovedklasser; bønder/handelsmenn, krigere og prester. Disse ideene er enda sentrale i dagens hinduisme.
Omtrent 1100 millioner mennesker tilhører hinduismen, og ca. 20 000 er bosatt i Norge.
Gud i Hinduismen og Buddhismen:
Buddhismen:
Buddhismen skiller seg fra de andre verdensreligionene, siden religionen ikke tilber en hellig og allmektig Gud. Siddharta Gautama var den første buddhaen, men alle mennesker kan bli buddha og oppnå Nirvana. Religionen fokuserer på karma og å oppnå Nirvana, og ikke om å tilfredsstille en allmektig gud.
Hinduismen:
I motsetning til buddhismen som ikke tilber en gud, har hinduismen flere millioner guder! Mange vil si at alle gudene er ulike former for brahman- verdenssjelen,den ene store guden. Omtrent 70% av hinduismene i verden i dag tilber Vishnu. Vishnu dominerer sammen med Shiva og Devi, og har de siste to tusen årene vært de tre gudene flest hinduer tilber.
Karma og reinkarnasjon i Buddhismen og Hinduisme:
Buddhismen:
Samsara er troen på reinkarnasjon og gjenfødelse. Både buddhister og hinduer tror at alt levende blir gjenfødt etter døden. Hinduistene tror at alt levende har en sjel, og at det er denne som blir gjenfødt. Buddhistene derimot tror at det kun er handlingene dine som blir født på nytt. Felles for begge religionene er ønsket om å bryte samsara.
Karma er læren om handlingens konsekvenser. Alle handlinger har konsekvenser i dette eller kommende liv. Negative handlinger vil føre til negative sanksjoner, og omvendt. Enkelt forklart betyr karma at hvis man gjør noe bra, vil man få noe bra igjen, men hvis man gjør noe dårlig, vil du få noe negativ tilbake. I hinduismen er klassesystemet sentralt, og ens karma avgjør hva man blir gjenfødt som. Har man god karma for eksempel, kan du bli født inn i en høyere klasse.
Frelse i Buddhisme og Hinduisme:
Buddhismen:
Det finnes ingen strenge regler om hvordan buddhister må leve, dersom man ikke er munk eller nonne. Dersom man følger den åttedelte veien -en del av de fire edle sannhetene, og Buddhas ti bud, vil man oppnå Nirvana, slutten på lidelse og gjenfødelse.
Den åttedelte veien:
- rett forståelse
- rett vilje
- rett tale
- rett handling
- rett levemåte
- rett anstrengelse
- rett oppmerksomhet
- rett konsentrasjon
Hinduismen:
Veien til frelse og enden av samsara er også målet til hinduister og blir kalt moksha. Frelse gjør at sjelen unnslipper gjenfødelsen og forenes med gud i den åndelige verden. I hinduismen finnes det tre veier til frelse:
- Handlingens vei: utførelse av rituelle, etiske og samfunnsmessige gjerninger.
- Kunnskapens vei: studering av de ulike tankesystemene og hellige tekstene og meditasjon.
- Hengivelsens vei: Kjærlighet til gud
Hellige skrifter og steder:
Tripitaka er de hellige skriftene i buddhismen. Ifølge historien er dette tekster som ble skrevet ned kort tid etter Buddhas død, for å bevare hans lærdom.
Hinduismen har mange hellige tekster, men deles ofte inn i to hovedgrupper:
- Shruti: De som er åpenbart, altså vedaer.
- Smriti: de som huskes/menneskeskapt, for eksempel Ramayama og Puranraene.
Vedaene er de eldste tekstene og disse utgjør en felles tro for hinduister.
Både buddhismens og hinduismens hellige bygg er tempel. Templene er ofte utsmykket med statuer og bilder av buddha og gudene i hinduismen. Templene i hinduismen er ofte firkantet, for å minne om himmelretningene. Buddhistiske templer er bosted for munker og nonner, og er i likhet med hinduistiske templer, et sted for bønn og meditasjon.
De største likhetene og ulikhetene mellom Hinduisme og Buddhisme:
Likheter:
- Begge religionene inneholder læren om karma og samsara.
- Begge har opphav i India
- Hellige hus i buddhismen og hinduismen er tempel.
- Mål om frelse. Buddhismens svar på frelse og enden av samsara kalles Nirvana, mens dette kalles i hinduismen moksha.
- Bruk av meditasjon
Ulikheter:
- Hinduer tror på at sjelen blir gjenfødt, mens buddhistene tror at den kun er karma og handlingene som blir gjenfødt.
- Hinduismen har mange guder som representerer brahman.Buddhismen har ingen gud, men Buddha er grunnlegger og lærer.
Kilder:
Kværne, P (UiO) & Borgland, J.W. 12.09.2018. Buddhisme. Hentet fra https://snl.no/buddhisme
Jacobsen, K.A. (UiB) & Kværne, P. 18.01.2018. Hinduisme. Hentet fra https://snl.no/hinduisme
UiO. 2017. Buddhismen.Hentet fra https://folk.uio.no/bichd/buddhismen.html