Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Hva er forskjellene mellom en republikk og et monarki?
Det som skiller dagens monarkier og republikker fra hverandre er hvordan statens øverste representant får maktrollen sin. I en republikk velger folket statens representant, presidenten, gjennom direkte eller indirekte valg, men i et monarki går denne rollen i arv i en bestemt familie. Republikken blir betegnet som monarkiets motsetning, og en mye brukt definisjon på republikk er ikke-monarki. I en republikk har heller ikke statslederen sitt embete på livstid, mens monarken mister først tittelen sin etter sin bortgang.
I et monarki er det monarken som er statens øverste representant. En monark er som regel en konge, men det kan også være en regjerende dronning. I store deler av historien har monarken nærmest hatt eneveldig makt, men etter den amerikanske revolusjonen (1775-1783) og den franske revolusjonen (1789-1799) ble monarkens makt begrenset av en konstitusjon (Grunnlov). Kongen var ikke lenger eneveldig, men måtte styre på grunnlag av lover og regler og i samarbeid med andre institusjoner. I en republikk er det en president som er statens øverste leder. I motsetning til monarkiet hvor kongetittelen går i arv, er ikke presidentembetet arvelig. Presidenten blir stemt frem av landets befolkning for en avgrenset periode. Etter at perioden er utgått må presidenten stille til gjenvalg om han eller hun ønsker å sitte for en ny periode. Gjennom historien har republikken vært en blandet styreform hvor prinsippet har vært at makten skal balanserer mellom flere representanter.
Monarkiet i Norge og republikken i USA
Den offentlige styreformen i Norge er det konstitusjonelle monarkiet, altså en innskrenket form for monarki. Norge har vært et konstitusjonelt monarki helt siden unionsoppløsningen med Danmark i 1814. Frem til 1884 hadde kongen reell makt, på lik linje med regjeringen som på den tiden var samfunnets øverste myndighet. I vår moderne tidsalder er kongens maktområde blitt redusert og er kun for symbolsk å regne. Hans Majestet Kongen er Norges formelle statsoverhode, og kongefamiliens oppgaver er kun seremonielle og representative. Kongefamilien representerer, for eksempel, Norge i utlandet, de er vertskap når utenlandske statsråder kommer på besøk og det er kongen som står for den høytidelige åpningen av Stortinget hver høst. Kongen kan også legge ned veto mot lovforslag fra Stortinget, en rett som har blitt brukt to ganger. Det står fortsatt nedfelt i den norske grunnloven at kongen er landets utøvende myndighet, men i dag er det folkevalgte organer som sitter med den utøvende og lovgivende makt. Regjeringen er den utøvende makten, Stortinget den lovgivende makt og Domstolen den dømmende makt.
I motsetning til Norge er republikken den offisielle styreformen i USA. USA er en føderalstat med 50 delstater. Den republikanske styreformen er slått fast av grunnloven fra 1787 med 27 tillegg. Den amerikanske grunnloven deler føderalstatens makt på tre institusjoner; den utøvende som er presidenten, en lovgivende nasjonalforsamling, også kalt kongressen, og domstolene som den dømmende makt. Alle de amerikanske delstatene har tilsvarende maktfordelingsprinsipp. Presidentens makt er altså ikke begrenset til å kun være formell og symbolsk. Presidenten leder statsadministrasjonen gjennom regjeringen og er øverstkommanderende for det amerikanske forsvaret. Vedtak lagt frem av kongressen har presidenten rett til å legge ned veto på. Vedtak som det som det ikke blir nedlagt veto på er det presidentens oppgave å iverksette. Presidenten har også en omfattende rolle i landets utenrikspolitikk, og gjennom såkalte presidenordre gi instruksjoner til statsforvaltningen. Dette fungerer som en utdypning av vedtak fra kongressen.
Presidentembetet er som nevnt ikke arvelig, og presidenten blir valgt gjennom et omfattende indirekte valg. Hver delstat stiller med valgmenn. Befolkning stemmer frem valgmennene, som igjen må møtes i valgmannskollegiet hvor de velger en president og en visepresident. På selve valgdagen kan velgerne stemme direkte på partienes presidentkandidat.
Udemokratisk monarki?
I dag er kanskje den aller viktigste forskjellen mellom monarkiet og republikken hvor demokratiske de regnes som, og hvilken fremtid styreformene går i møte. I Europa er det til sammen 12 land som har monarkiet som offentlig styreform. Både i Norge og i de andre europeiske landene ønsker flere å erstatte monarkiet med en republikansk styreform. En republikk ansees å være mer demokratisk og moderne enn et monarki (som etter de to revolusjonene har blitt ansett som et «gammelt regime») fordi folket stemmer frem landets øverste statsoverhode. Det stilles også strenge krav til presidentembetet. For å kunne stille som en aktuell kandidat må du være født i USA og være over 35 år. Etter at presidenten har blitt valgt, kan han eller hun kun stille til gjenvalg en gang og den lovgivende makten kan når som helst avsette presidenten. I et monarki går kronen automatisk til førstemann i arverekkefølgen etter kongens død uten at folket har rett til å stemme over dette.
Kilder: Østerud, Øyvind (2017). Statsvitenskap, innføring i politisk analyse (5. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Arntzen, Jon Gunnar (2018). Monarki. Hentet fra: https://snl.no/monarki Berg, Ole. T (2018). Republikk. Hentet fra: https://snl.no/republikk Nordlie, Haavard & Notaker, Hallvard (2018). USA. Hentet fra: https://snl.no/USA#-Stat_og_politikk Berg, Ole T. & Notaker, Hallvard (2018). USAs politiske system. Hentet fra: https://snl.no/USAs_politiske_system Reitan, Markus N. (2017). Institusjonen er avhengig av personen. Hentet fra: https://www.minervanett.no/institusjonen-avhengig-personen/